Hjem
Click

Utdanning

Integrert master/Profesjonsstudium

Profesjonsstudium i fiskehelse

Introduksjon

Introduksjon

Havbruksnæringa er peikt ut som ei av Noregs viktigaste næringar i framtida. Som fiskehelsebiolog vil du gjennom forståing av biologien til organismar og korleis immunsystemet til fisken fungerer, ha kunnskap som er særs viktig for å ha ei berekraftig oppdrettsnæring i framtida.

På studiet i fiskehelse lærer du om alle dei aspekta som heng saman med helse og sjukdom hos akvatiske organismar. Du får grundig innsikt i infeksjonssjukdommar forårsaka av virus, bakteriar, sopp og parasittar, også får du ei innføring i ernærings- og miljøforhold som er viktige for fiskehelse. Du lærer om korleis sjukdom påverkar fisken, om førebyggande tiltak og diagnostikk, og om korleis ein behandlar sjukdom. Du vil få også få kunnskap om organisering og lovverk knytt til oppdrett og sjukdom og ei innsikt i havbruk og sjukdom i eit globalt miljø- og helseperspektiv. Studiet skal skjerpe dei etiske refleksjonane dine og medvitet ditt når det gjeld dyrehald og dyreforsøk.

Når du har gjennomført profesjonsstudiet i fiskehelse, får du rett til den lovbeskytta tittelen fiskehelsebiolog. Fiskehelsebiologar kan førebygge og behandle sjukdom hos fisk og andre akvatiske organismar. Dei skriv også ut reseptar på legemiddel til havbruksnæringa.

Studer fiskehelse!

Kva kan eg bli

Yrkesvegar

Det har vore stor etterspørsel etter fiskehelsekandidatar og alle kandidatar i fiskehelse har fått jobb rett etter avslutta studium.

Du kan jobbe som autorisert fiskehelsebiolog i fiskehelsetenesta og havbruksnæringa. Du kan også jobbe med vaksineutvikling i farmasøytisk industri, eller du kan få jobb i Mattilsynet og jobbe med tilsyn og forvaltning av havbruksnæringa eller institusjonar innanfor utdanning og forsking.

Fiskhelsekandidatar er også kvalifiserte for vidare doktorgradsstudium på fagfeltet.

Vidare studium

Profesjonsstudium

Det femårige profesjonsstudiet er sett saman av grunnleggande bio­logiske emne i evolusjon og økologi, organismebiologi og biodiversitet, cellebiologi og genetikk og komparativ fysiologi. Du vil òg få kunnskap om molekylærbiologi, kjemi og marine økosystem og vasskvalitet. Vidare er det lagt opp til spesialisering mot havbruksbiologi og fiskehelse gjennom emne i fiskebiologi og fysiologi, havbruksbiologi, ernæring hos fisk, forvaltning og lovverk, etikk og velferd, bakteriologi, parasittologi, immunologi, fiskehistopatologi, farmakologi og næringsmiddelbiologi. Som del av studiet er det også lagt opp til at studentane skal ut i praksisperiodar i havbruksnæringa og fiskehelsetenesta.

Forsking

Ved UiB blir det forska på mange område av fiskerinæringa, blant anna akvatisk åtferdsøkologi, evolusjonær fiskeriøkologi, fiskeimmunologi, fiskeriøkologi og havbruk, marin biodiversitet og utviklingsbiologi hos fisk. Det finst også ei gruppe som studerer typiske fiskesjukdommar som lus og parasittar. Bergensregionen har sterke marine forskings- og innovasjonsmiljø og dette speglar seg i undervisninga vår. Institutt for biologi er ein del av Senter for framifrå utdanning i biologi, bioCEED.

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Fiskehelsestudiet har ei naturvitskapleg basis og profil. Studentane lærer gjennom forskingsbasert undervisning om akvatiske organismars biologi, om patogen og om innverknad av miljøfaktorar, dvs. om forhold som kan medføre utvikling av sjukdom og skade. Studentane lærer framtidsretta og hensiktsmessige metodar for diagnostikk, samt gis ei grundig innsikt i førebygging og behandling av sjukdom og skader hos akvatiske organismar.

Utdanninga innan fiskehelse dekker eit bredt spekter som omfattar virke innan havbruksnæringen, fiskehelsetenesta, forvaltning, samt utdannings- og forskingsinstitusjonar. Utdanninga gjer særlig innsikt i akvatiske organismars biologi og interaksjonar mellom disse, patogene, og ytre miljøfaktorar. Vidare, famnar utdanninga den primære fiskehelsetenesta og gjer innsikt i organisering og lovverk knytte til oppdrett og sjukdom. Studiet bidrar til å skjerpe studentanes etiske refleksjonar og bevisstheit om dyrehald og dyreforsøk, fremmer respekt og forståing for biologiske forhold og gir innsikt i globale miljø- og helseperspektiv. Gjennom faglig fordjuping utviklar studentane sjølvstendig kritisk, vitskapelig tenking og bevisst tilnærming, tolking og framstilling av forskingsresultat.

Programmet tilfredsstiller de krav som settast til autorisasjon som fiskehelsebiolog, og det stilles derfor strenge krav til studiets innhald og de fleste element i studieplanen er derfor obligatorisk. Studentar som har oppnådd master i fiskehelse får den lovbeskytta tittelen Fiskehelsebiolog (Aquamedicine biologist), etter søknad til Mattilsynet. Fiskehelsebiolog er sidestilt med tittelen veterinær i norsk lovverk og kandidatar som har fått tildelt tittelen har same rettar som veterinærar når det gjeld å behandle sjukdom i havbruksnæringen. Tittelen gjer avgrensa reseptrett.

Ein kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Kandidaten

- Kjenner til og kan beskrive fisken sin anatomi, fysiologi og ernæring.

- har solid kunnskap om sjukdomsframkallande organismar på oppdrettsartar og villfisk, og korleis immunsystemet hos fisk fungerar.

- kjenner til forhold knytt til marine økosystem som påverkar sjukdomsutvikling og sjukdomsspreiing.

- forstår og kan forklare forhold som kan medføre sjukdom og skade i oppdrett.

- kan drøfte relevante og hensiktsmessige metodar innan diagnostikk.

- kjenner ulike prinsipp og strategiar for vaksinasjon.

- kan gjere greie for lover og forskrifter knytt til oppdrett og sjukdom.

Ferdigheter:

Kandidaten

- kan stille riktige diagnosar og behandle sjukdommar hos fisk.

- kan foreslå og overvake gjennomføringa av sjukdomsbehandling hos akvatiske organismar.

- bruker moderne arbeidsmetodikk og analysemetodar i fiskehelsearbeidet.

- kan planlegge og gjennomføre vitskaplege undersøkingar basert på innsamla data frå felt og laboratorium

- kan formulere ei problemstilling og analysere og skriftleg rapportere det innsamla materialet frå undersøkinga.

- kan gje råd om førebyggande og avbøtande tiltak.

- kan lese og forstå vitskaplege arbeid relevant for fiskehelse og sjukdomsbekjemping.

- kan arbeide innanfor en profesjonsetisk ramme ut frå gjeldande lovverk og etiske retningslinjer.

- Kan praktisk anvende lover og reglar i den daglege yrkesutøvinga.

- kan foreta etisk veloverveide avgjerder om dyrehald og dyreforsøk.

Generell kompetanse:

Kandidaten

- kan arbeide etter anerkjende vitskaplege prinsipp, med forståing og respekt for openheit, presisjon, etterrettelighet og betydinga av å skilje mellom kunnskap og meiningar.

- kan arbeide både sjølvstendig og i team, og i nær kontakt med næringsaktørar.

- kan diskutere faget i samfunnsdebatten basert på tilgjengelege fakta og uavhengig av ulike særinteresser.

Oppbygging

Oppbygging

Profesjonsstudiet i fiskehelse skal oppfylle krava for autorisasjon som fiskehelsebiolog. Derfor blir det stilt strenge krav til innhaldet i studiet. Det er også årsaka til at dei fleste elementa i studieplanen er obligatoriske.

I dei to siste semestra skriv du ei masteroppgåve om eit aktuelt emne frå fagfeltet. Du kan velje om du vil skrive oppgåva i løpet av eitt eller to semester. Dersom du vel å skrive oppgåva på eitt semester, tar du i tillegg eit ekstra semester med kurs/spesialpensum/praksis.

Profesjonsstudium i fiskehelse (krav 300 SP)
Innføringsemne (krav 20 SP)
Vel minst eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXPHIL-MNEKSExamen philosophicum- skuleeksamen101–61
EXPHIL-MNSEMExamen philosophicum - seminarmodell101–61
Vel minst eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
MAT111Grunnkurs i matematikk I101–61
MAT101Brukarkurs i matematikk I101–61
Spesialisering i fiskehelse (krav 220 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
BIF100Innføring i fiskehelse og havbruk101–81
BIO100Innføring i evolusjon og økologi101–61
BIF101Organismebiologi for fiskehelse og havbruk101–82
KJEM110Kjemi og energi101–62
BIO213Marin økologi101–63
BIO280Fiskebiologi I - Systematikk og anatomi101–63
BIO291Fiskebiologi II - Fysiologi101–63
BIO103Cellebiologi og genetikk101–64
MOL100Innføring i molekylærbiologi101–64
BIO207Næringsmiddelmikrobiologi med spesiell relevans til sjømat101–65
BIO375Fiskesjukdommar - vannkvalitet51–85
BIO272Fiskesjukdommar - bakteriar, sopp og ikkje-infeksiøse sjukdommar101–86
BIO274Fiskesjukdommar - farmakologi101–86
BIO381Fiskehistopatologi101–86
LAS301Kurs i forsøksdyrlære 61–87
LAS303Kurs i forsøksdyrlære, spesialdel fisk 41–87
BIO270Fiskesjukdommar - parasittar101–87
BIO271Fiskesjukdommar - virologi101–88
BIO273Fiskesjukdommar - fiskeimmunologi101–87
BIO300ABiologisk dataanalyse og forsøksoppsett51–88
Masteroppgave (krav 60 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
FISK399Masteroppgåve i fiskehelse609
SP = Studiepoeng, S = Semester, A = Anbefalt semester

Utveksling

Utveksling

Innhaldet i profesjonsstudiet i fiskehelse skal oppfylle krava for autorisasjon som fiskehelsebiolog. Derfor har vi ikkje eit tilrettelagt utanlandsopphald i graden. Du kan likevel få hjelp av oss til å finne eit særskilt delstudium ved eit av våre samarbeidsuniversitet som kan integrerast i profesjonsstudiet.

Korleis søke

Søknadsprosedyre

For søkarar med generell studiekompetanse er fristen for å søke 15. april. For spesielle søkargrupper og for søkarar med realkompetanse er fristen 1. mars.Du søker gjennom Samordna opptak .

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og REALFA: Matematikk R1 (eller matematikk S1 og S2) og enten Matematikk R2 eller Fysikk 1 og 2 eller Kjemi 1 og 2 eller Biologi 1 og 2 eller Informasjonsteknologi 1 og 2 eller Geofag 1 og 2 eller Teknologi og forskningslære 1 og 2. NB! Fra og med studieåret 2019/2020 blir det endringer i opptakskravet

Tilrådde forkunnskapar

Forkunnskapar tilsvarande Biologi 2 og Kjemi 2.

Overgangsordninger

Du kan byte studieprogram både haust og vår.

img_4980.jpg

Studenter på lab som analyserer fisk
Foto:
Emil Breistein

Studere ved UiB?

Motta nyheter om studietilbud ved UiB, og få et gratis UiB-tøynett

Søk her

Søkerkode i Samordna opptak

184827

Kontakt

Meir informasjon

studierettleiar@mnfa.uib.no

55 58 30 30