Masterprogram i informatikk

Oppstart

Haust og vår.

Mål og innhald

Ferdige kandidatar skal ha fått solide vitskapleg funderte kunnskapar og kompetanse i informatikk. Du skal ha fått ei god innføring i vitskaplege arbeidsmåtar og trening i sjølvstendig arbeid med omfattande og krevjande faglege oppgåver. Du vil ha utvikla spisskompetanse innan eitt fagområde samt god oversikt over andre fagområde.

Innanfor masterprogrammet i informatikk kan du velje mellom følgjande spesialiseringar:

o Algoritmeteori

o Bioinformatikk

o Kodeteori og kryptografi

o Optimering

o Programutviklingsteori

o Programvareutvikling (samarbeid med Høgskulen i Bergen)

o Visualisering

Studiestart

Haust og vår.

Opptakskrav

Bachelorgrad frå Institutt for informatikk eller annan utdanning på bachelornivå med minst 20 studiepoeng matematikk og 60 studiepoeng informatikk (merk at Bachelor i informatikk har eigne krav til matematikkinnhald). Studiet har avgrensa tal på studieplassar, og opptaket blir regulert på basis av karakterar.

Graden

Dette masterprogrammet fører fram til graden master i informatikk. Studiet er toårig (120 studiepoeng).

Studiestart

Haust og vår.

Mål og innhald

Ferdige kandidatar skal ha fått solide vitskapleg funderte kunnskapar og kompetanse i informatikk. Du skal ha fått ei god innføring i vitskaplege arbeidsmåtar og trening i sjølvstendig arbeid med omfattande og krevjande faglege oppgåver. Du vil ha utvikla spisskompetanse innan eitt fagområde samt god oversikt over andre fagområde.

Innanfor masterprogrammet i informatikk kan du velje mellom følgjande spesialiseringar:

o Algoritmeteori

o Bioinformatikk

o Kodeteori og kryptografi

o Optimering

o Programutviklingsteori

o Programvareutvikling (samarbeid med Høgskulen i Bergen)

o Visualisering

Opptakskrav

Bachelorgrad frå Institutt for informatikk eller annan utdanning på bachelornivå med minst 20 studiepoeng matematikk og 60 studiepoeng informatikk (merk at Bachelor i informatikk har eigne krav til matematikkinnhald). Studiet har avgrensa tal på studieplassar, og opptaket blir regulert på basis av karakterar.

Obligatoriske emne / spesialisering

1. s INF 234 Emne Emne

2. s Emne Emne Oppg./emne

3. s Emne Oppg./emne Oppg./emne

4. s Oppgave Oppgave Oppgave

s= semester

Studiet har to komponentar; kursdel og mastergradsoppgåve. Den samla arbeidsmengda skal vere 120 studiepoeng.

Kursdelen

Kurset INF234, Algoritmer er obligatorisk. Dei andre emna skal vere på 200- eller 300- tals nivå. Emne og eventuelt spesialpensum skal veljast i samarbeid med rettleiar for å gje eit godt grunnlag for å arbeide med masteroppgåva.

Masteroppgåva

Masteroppgåva skal vere eit forskingsbasert arbeid. Det krev at studenten har tileigna seg solide kunnskapar innan fagområdet. For tida har instituttet 5 forskingsgrupper innan desse fagområda: Algoritmeteori, Bioinformatikk, Kodeteori og kryptografi, Optimering og Programutviklingsteori. Institutt for informatikk har og eit samarbeid med Høgskolen i Bergen der du kan få rettleiing ved høgskolen. Spesialiseringa heiter Mastergrad i programvareutvikling. Det er også mogleg å ta masteroppgåve utanfor eit av desse fagområda, eventuelt med rettleiing utanfor instituttet.

I løpet av 1. semester skal studenten ha funne seg ein rettleiar. Saman med denne skal han/ho bestemme eit tema for oppgåva og lage ei framdriftsplan med oversikt over kurs og milepælar i arbeidet med oppgåva. Hovudforma for masteroppgåva er lang oppgåve med ei arbeidsmengde tilsvarande 60 stp, men det er også mogleg å velje kort oppgåva på 30 stp. Den lange oppgåva må leverast innan utløpet av dei 2 åra masterstudiet varer. Kort oppgåve skal gjennomførast i siste semesteret og må leverast seinast 6 månader etter start.

Omfang masteroppgåva

Masteroppgåva er på 60 studiepoeng.

Undervisningsmetodar

Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan.

Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

Vurderingsformer

Når masteroppgåva er innlevert, godkjent og vurdert, avsluttes studiet med ein munnleg mastergradseksamen.

Vurderingsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

Karakterskala

Masteroppgåva vert sensurert med karakterskalaen A-F

Karakterskala for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

Yrkesvegar

IKT-teknologi blir i stadig aukande grad ein basisteknologi i all næringsverksemd og forvalting, og våre kandidatar er svært etterspurde til å vedlikehalde og utvikle IT-system. Mange får seg også jobb innan IT-industrien eller innan forsking og høgare utdanning.

Adminstrativ ansvarleg

Studierettleiaren ved Institutt for informatikk

E-postadresse: studieveileder@ii.uib.no