Masterprogram i helsefag - Helsefremjande arbeid og helsepsykologi

Oppstart

Annan kvar haust (2011, 2013 osb.)

Graden

Masterprogrammet i helsefag - helsefremjande arbeid og helsepsykologi fører fram til graden master i helsefag - helsefremjande arbeid og helsepsykologi. Studiet er toårig (120 studiepoeng) og byggjer på bachelorgrad eller tilsvarande grad.

Mål og innhald

Mastergradsstudiet i helsefremjande arbeid og helsepsykologi har ein tverrfagleg og profesjonsovergripande profil med mål om å forsterke fagleg fellesskap og forståing mellom helsefaga, i arbeidet med å fremje helse og velvere i befolkninga.

Programmet tar sikte på å kvalifisere studentene til å drive forsking, undervisning og tiltak innen sentrale emne knytta til helsefremmede arbeid og helsepsykologi. I arbeidet blir det sett fokus både på individuelle og strukturelle tilhøve som har relevans for helseatferd og helseoppleving. Det blir lagt vekt på grunnlagsteori, teoretisk grunngjeving for tiltak, kritiske analyser av teoriutviklinga på feltet. Og evaluering av og kvalitetssikring av helsefremjande og forebyggende tiltak.

Mål og innhald

Mastergradsstudiet i helsefremjande arbeid og helsepsykologi har ein tverrfagleg og profesjonsovergripande profil med mål om å forsterke fagleg fellesskap og forståing mellom helsefaga, i arbeidet med å fremje helse og velvere i befolkninga.

Programmet tar sikte på å kvalifisere studentene til å drive forsking, undervisning og tiltak innen sentrale emne knytta til helsefremmede arbeid og helsepsykologi. I arbeidet blir det sett fokus både på individuelle og strukturelle tilhøve som har relevans for helseatferd og helseoppleving. Det blir lagt vekt på grunnlagsteori, teoretisk grunngjeving for tiltak, kritiske analyser av teoriutviklinga på feltet. Og evaluering av og kvalitetssikring av helsefremjande og forebyggende tiltak.

Fagleg profil

Masterprogrammet i helsefag - helsefremjande arbeid og helsepsykologi er retta mot deg som alt har ein bachelorgrad i eit helsefag eller tilsvarande, og som ønskjer kompetanseheving gjennom vidareutdanning og fagleg fordjuping. Gjennom ein tverrfagleg profil ønskjer vi å forsterke det faglege fellesskapet og forståinga mellom helsefaga.

Oppstart

Annan kvar haust (2011, 2013 osb.)

Opptakskrav

For å vere kvalifisert til opptak på masterstudiet må studenten ha oppnådd bachelor i helsefremmjande arbeid, eller anna relevant helsefagleg eller samfunnsfagleg bachelor- eller cand.mag.-utdanning med gjennomsnittskarakter C eller betre (evt gjennomsnitt 2.7 eller betre etter gamal karakterskala).

Rangeringsregler:

1. Søkjarane vert rangerte primært etter snittkarakterar på BA- eller cand.mag.-utdanninga. Søkjarar med overvekt av karaktertypen "bestått" (mindre enn 40% av studiepoenga har tall/bokstavkarakter) vil bli vurdert skjønsmessig av opptakskomiteen.

2. Når søkjarar vert vurderte likt på grunnlag av karakterar på BA- eller cand.mag.-utdanning, vil vidare rangering verte avgjort på grunnlag av snittkarakter på andre relevante tilleggsfag. Relevansvurderinga vert gjort skjønsmessig av opptakskomiteen.

Kven kan søkje

Du søkjer opptak til Det psykologiske fakultet
Søknadsfristen er 15. april for studiestart i august.
Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du på http://www.uib.no/psyfa/utdanning/opptak/masterstudium#soslashknadsprosedyre

Delstudium i utlandet

Heile, eller deler av HEFR340 kan takast ved relevante utdanningsinstitusjonar etter vanlege søknadsprosedyrer for utveksling

Meir infomasjon

studierettleiar.psyfa@uib.no / 55 58 27 10

Mål og innhald

Mastergradsstudiet i helsefremjande arbeid og helsepsykologi har ein tverrfagleg og profesjonsovergripande profil med mål om å forsterke fagleg fellesskap og forståing mellom helsefaga, i arbeidet med å fremje helse og velvere i befolkninga.

Programmet tar sikte på å kvalifisere studentene til å drive forsking, undervisning og tiltak innen sentrale emne knytta til helsefremmede arbeid og helsepsykologi. I arbeidet blir det sett fokus både på individuelle og strukturelle tilhøve som har relevans for helseatferd og helseoppleving. Det blir lagt vekt på grunnlagsteori, teoretisk grunngjeving for tiltak, kritiske analyser av teoriutviklinga på feltet. Og evaluering av og kvalitetssikring av helsefremjande og forebyggende tiltak.

Læringsutbyte/resultat

Ein kandidat med mastergrad i helsefremjande arbeid og helsepsykologi frå Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen:

• Har innsikt i utviklingstrekk omkring befolkinga si helse og dei viktigaste helseproblema i befolkninga i dag
• Har innsikt i individuelle, sosiale og strukturelle tilhøve som betydning for helse og kan sjå samanhengen mellom desse
• Har innsikt i ulike teoriar og perspektiv for å forstå helseatferd og kan vurdere desse i lys av samfunnsutviklinga
• Ha innsikt i utviklingstrekka i norsk offentleg helsepolitikk og kan analysere konsekvensar av denne
• Har innsikt i ulike teoriar og perspektiv (teoritradisjonar) for å forstå utvikling og konsekvensane av sosial ulikskap i helse og kan analysere konsekvensar av sosial ulikskap for helsa til individet og befolkinga
• Har innsikt i kommunen og lokalsamfunnet si rolle i det helsefremjande arbeidet
• Kan analysere betydninga av tverrfagleg og tverrsektorielt samarbeid for helsefremjande arbeid og har innsikt i og kan analysere profesjonane si rolle i det helsefremjande arbeidet.
• Har innsikt i modellar som kan beskrive og forklare samannhengen mellom arbeidsmiljøopplevingar og subjektiv helse og velvere
• Kan analysere og argumentere for tiltak som kan fremje mestring og helse på arbeidsplassen
• Har innsikt i strategiar og teoriar for å planleggje, gjennomføre og evaluere individ- og samfunnsretta tiltak
• Har innsikt i korleis vurdere, bruke og kommunisere informasjon på ein etisk måte
• Har innsikt i ulike informasjonskjelder som er relevante for fagområdet
• Kan finne relevant informasjon for presisering og videreutvikling av faglege problemstillingar
• Forstår ulike former for relevans kjelder kan ha for eige prosjekt
• Kan sjå samanhengen mellom god kjeldebruk og fagleg kvalitet i eige og andre sitt arbeid

Opptakskrav

For å vere kvalifisert til opptak på masterstudiet må studenten ha oppnådd bachelor i helsefremmjande arbeid, eller anna relevant helsefagleg eller samfunnsfagleg bachelor- eller cand.mag.-utdanning med gjennomsnittskarakter C eller betre (evt gjennomsnitt 2.7 eller betre etter gamal karakterskala).

Rangeringsregler:

1. Søkjarane vert rangerte primært etter snittkarakterar på BA- eller cand.mag.-utdanninga. Søkjarar med overvekt av karaktertypen "bestått" (mindre enn 40% av studiepoenga har tall/bokstavkarakter) vil bli vurdert skjønsmessig av opptakskomiteen.

2. Når søkjarar vert vurderte likt på grunnlag av karakterar på BA- eller cand.mag.-utdanning, vil vidare rangering verte avgjort på grunnlag av snittkarakter på andre relevante tilleggsfag. Relevansvurderinga vert gjort skjønsmessig av opptakskomiteen.

Tilrådde forkunnskapar

For å bli tatt opp på master studiet i helsefremjande arbeid og helsepsykologi, må studenten ha bachelorgrad helsefremjande arbeid eller anna relevant helsefagleg eller samfunnsfagleg bachelor- eller cand.mag.-utdanning. Søkjarar med grunnutdanning utan bachelorgrad, må ha minimum 180 studiepoeng medrekna grunnutdanninga.

Omfang masteroppgåva

60 studiepoeng

Rekkefølje for emne i studiet

Det første semesteret er felles for alle helsefaga og skal gje innsyn i teorien og verdigrunnlaget for helsefaga, i tillegg til grunnleggjande prinsipp for vitskapsteori og forskingsmetode. Den fagspesifikke delen i studiet er lagt til det andre semesteret. I det tredje og fjerde semesteret skal du skrive masteroppgåve.

1. semester:

HEL310 Vitskapsteori og sentrale helsevitskaplege tema (15 studiepoeng)

HEL320 Forskingsmetode og -etikk (15 studiepoeng)

2. semester:

HEFR330 Helsefremjande og primærførebyggjande arbeid, innføring i sentrale omgrep og tilnærmingar (15 studiepoeng)

HEFR340 Fordjuping i individuelle og organisatoriske forhold (15 studiepoeng)

3. og 4. semester:

HEFR395 Masteroppgåve (60 studiepoeng)

Delstudium i utlandet

Heile, eller deler av HEFR340 kan takast ved relevante utdanningsinstitusjonar etter vanlege søknadsprosedyrer for utveksling

Undervisningsmetodar

I undervisninga blir det nytta mange ulike læringsformer: Førelesingar, PBL, gruppearbeid, presentasjonar, forskingsseminar og sjølvstendige skriftlege arbeid. Spesifikke kurs, som til dømes informasjonskompetanse, oppgåveseminar og innføring i databehandlingsprogram, vil også vere ein del av undervisningstilbodet.

Karakterskala

A-F og /eller bestått/ikke bestått

Kompetanse for vidare studium

Mastergraden gir ein formel kompetanse for vidare studium til Phd- graden

Yrkesvegar

Masterprogrammet i helsefremjande arbeid og helsepsykologi kvalifiserer blant annet til undervisning, forskning og utviklingsarbeid på universitet og høgskolar. Utdanninga ppnar for arbeid innanfor helseforvalting og frivillege organisasjonar. I tillegg gir studiet kompetanse innan skole og anna arbeidsliv der kunnskap om folkehelse og helsefremjande arbeid er etterspurt.

Evaluering

Masterprogrammet blir kontinuerleg evaluert av programsensor, i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB.

Adminstrativ ansvarleg

Det psykologiske fakultet.

HEL310 og HEL320 vert tatt ved Det medisinsk-odontologiske fakultet