Masterprogram i administrasjon og organisasjonsvitskap

Oppstart

Haust

Graden

Masterprogrammet fører fram til graden master i administrasjons- og organisasjonsvitskap. Studiet er toårig (120 studiepoeng).

Mål og innhald

Administrasjon og organisasjonsvitskap er karakterisert ved metodepluralisme. På alle nivå legg metodeundervisninga både vekt på vitskapsteori og på trening i å velje metode i forhold til problemstilling. På masternivået får du moglegheit til å spisse din metodekunnskap ved å velje blant ulike aktuelle metodar.

Masterprogrammet i administrasjon og organisasjonsvitskap tar sikte på utvikle evna til sjølvstendig analyse av organisasjonar og politikk. Demokratiteoriar og teoriar om organisasjonar, offentleg forvaltning og offentleg politikk utgjer sentrale referanserammer for faget. Masterstudiet gir studentane øving i vitskapleg arbeid og framstilling. Studiet tar sikte på å gi ei allsidig teoretisk og metodisk opplæring, og styrkje studentanes analytiske evner. Skriftlege arbeid og aktiv deltaking i forskingsgrupper skal fremje eigeninnsats og evna til sjølvstendig arbeid. Masterstudiet skal gi grunnlag for vidare forskings- og utgreiingsarbeid, og for å kunne gi råd om organisasjonsspørsmål.

Masterprogrammet består av følgjande obligatoriske komponentar:

• Kursdel: AORG320 Organisasjon og politikk, AORG321 Metodelære, AORG322 Forskingsdesign og AORG323 Forskingsfelt
• AORG350 Masteroppgåve i Administrasjon og organisasjonsvitskap

Til saman utgjer AORG320 Metode, AORG321 Politikk og organisasjon, AORG322 Forskingsdesign og AORG323 Forskingsfelt 60 studiepoeng og er normert til eit års studie. I 3. og 4. semester skriv du AORG350 Masteroppgåva som normalt vil vere om lag 100 sider lang og er normert til 60 studiepoeng.

Masteroppgåva skal leverast i fjerde semester og det er følgjande faste fristar for vår- og haustsemesteret:

• 1. juni
• 1. desember.

Innlevering av masteroppgåva på anna tidspunkt må skje etter individuell søknad

Fagleg profil

Administrasjon og organisasjonsvitskap er eit samanliknande studium av politikk, administrasjon og organisasjon. Faget har eit statsvitskapleg fundament der det blir lagt særleg vekt på teoriar om demokrati, organisasjonar og organiserte tiltak. Faget tek sikte på å utvikle kunnskap og innsikt i a) forholdet mellom organisasjon og individ, og b) forholdet mellom organisasjon og omverda. Det byggjer i stor grad på ei teoretisk orientert og empirisk basert forsking om formelle organisasjonar. Det spesielle ved administrasjon og organisasjonsvitskap er at det kombinerar statsvitskap og organisasjonsteori. Ein slik kombinasjon av generell statsvitskapleg teori, med vekt på offentleg administrasjon og offentleg politikk og teoriar om åtferd i organisasjonar, var ein viktig fagleg innovasjon då faget vart etablert, og den har sett klare spor i fagutviklinga.

Oppbygging av studiet

Masterprogrammet i administrasjon og organisasjonsvitskap ser slik ut:

1. semester
AORG320 Organisasjon og politikk
AORG321 Metodelære

2. semester
AORG322 Forskingsdesign
AORG323 Forskingsfelt

3. og 4. semester
AORG350 - Masteroppgåve

Masteroppgåve

Arbeidet med masteroppgåva har naturleg tilknyting til ei av forskingsgruppene til instituttet, og er eit sjølvstendig forskingsprosjekt som munnar ut i ei avhandling. Når du skriv på oppgåva, har du rett på regelmessig rettleiing frå ein rettleiar frå den vitskaplege staben. I tilknyting til arbeidet med AORG322 Forskingsdesign inngår du kontrakt med rettleiaren.

Metode

Administrasjon og organisasjonsvitskap er karakterisert ved metodepluralisme. På alle nivå legg metodeundervisninga vekt på både vitskapsteori og trening i å velje metode i forhold til problemstilling. Du får høve til å spisse metodekunnskapen din ved å velje blant ulike aktuelle metodar.

Oppstart

Haust

Opptakskrav

For opptak til mastergraden i administrasjon og organisasjonsvitskap må studenten ha ein bachelor- eller cand. mag. grad med fordjuping og fagleg spesialisering/mellomfag i Administrasjon og organisasjonsvitskap eller tilsvarande, eller bachelor/cand. mag eksamen eller tilsvarande utdanning som er godkjent av instituttet.

Kven kan søkje

Du søkjer opptak til Det samfunnsvitskaplege fakultet. Søknadsfristen er 15. april. Dersom du har utdanning frå andre institusjonar enn UiB som inngår i det faglege opptaksgrunnlaget for masterprogrammet, må du søkje om innpassing innan 15. april. Det gjeld også utdanning som blir avslutta i inneverande semester.
Sjå http://www.uib.no/utdanning/opptak/masterstudium/opptak-til-masterstudium

Vidare studium

Søkjarar med mastergrad kan søkje om opptak til organisert forskarutdanning, ph.d.-utdanninga.

Meir infomasjon

studieveileder@aorg.uib.no / 55 58 21 78/75

Sjå også informasjon om opptaket på Det samfunnsvitenskaplege fakultet sine nettsider: http://www.uib.no/svf/utdanning/bli-student/opptak-til-masterstudium#omopptaket

Omfang

120 studiepoeng fordelt på fire semester (2 år).

Undervisningsspråk

Norsk

Mål og innhald

Administrasjon og organisasjonsvitskap er karakterisert ved metodepluralisme. På alle nivå legg metodeundervisninga både vekt på vitskapsteori og på trening i å velje metode i forhold til problemstilling. På masternivået får du moglegheit til å spisse din metodekunnskap ved å velje blant ulike aktuelle metodar.

Masterprogrammet i administrasjon og organisasjonsvitskap tar sikte på utvikle evna til sjølvstendig analyse av organisasjonar og politikk. Demokratiteoriar og teoriar om organisasjonar, offentleg forvaltning og offentleg politikk utgjer sentrale referanserammer for faget. Masterstudiet gir studentane øving i vitskapleg arbeid og framstilling. Studiet tar sikte på å gi ei allsidig teoretisk og metodisk opplæring, og styrkje studentanes analytiske evner. Skriftlege arbeid og aktiv deltaking i forskingsgrupper skal fremje eigeninnsats og evna til sjølvstendig arbeid. Masterstudiet skal gi grunnlag for vidare forskings- og utgreiingsarbeid, og for å kunne gi råd om organisasjonsspørsmål.

Masterprogrammet består av følgjande obligatoriske komponentar:

• Kursdel: AORG320 Organisasjon og politikk, AORG321 Metodelære, AORG322 Forskingsdesign og AORG323 Forskingsfelt
• AORG350 Masteroppgåve i Administrasjon og organisasjonsvitskap

Til saman utgjer AORG320 Metode, AORG321 Politikk og organisasjon, AORG322 Forskingsdesign og AORG323 Forskingsfelt 60 studiepoeng og er normert til eit års studie. I 3. og 4. semester skriv du AORG350 Masteroppgåva som normalt vil vere om lag 100 sider lang og er normert til 60 studiepoeng.

Masteroppgåva skal leverast i fjerde semester og det er følgjande faste fristar for vår- og haustsemesteret:

• 1. juni
• 1. desember.

Innlevering av masteroppgåva på anna tidspunkt må skje etter individuell søknad

Læringsutbyte/resultat

Etter å ha fullført masterprogrammet i administrasjon og organisasjonsvitskap skal studenten ha tileigna seg følgjande kvalifikasjonar

Kunnskap

• Studenten skal ha tileigna seg kunnskap om og oversikt over nyare forsking om organisasjonar, offentleg forvaltning og offentleg politikk, og om teoriar og metodar som blir nytta her.
• Studenten skal ha breie kunnskapar om forholdet mellom politikk og forvaltning, og forholdet mellom utforming og iverksetjing av offentleg politikk.
• Studenten ska ha dei kunnskapar som skal til for å identifisere og trekke ut samanhengar mellom formell organisering på den eine sida og konsekvensar og utfall på den andre.

Dugleikar

• Studenten skal kunne utleggje og analysere nyare teoriar om organisasjonar, offentleg forvaltning og offentlig politikk
• Studenten skal kunne utvikle og analysere faglege problemstillingar innan faget på sjølvstendig grunnlag ved å nytte relevante teoriar, metodar og data.

Generell kompetanse

• Studenten skal ha tileigna seg dei grunnleggjande metodiske prinsippa som ligg til grunn for vitskapleg tekstproduksjon.
• Studenten skal kunne formulere eit forskingsopplegg, analysere og kritisk utleggje forholdet mellom forskingsspørsmål, data, omgrep og teori. Han/ho skal vidare kunne påvise argumentasjonsstrukturen i ein vitskapeleg tekst og evaluere den.

Relevans for arbeidslivet

Gjennom sjølvstendig vitskapleg arbeid og framstilling skal studenten ha utvikla analytisk evne og kompetanse til å arbeide med organisasjonsforsking, og forsking om demokrati, politikk, forvaltning og tenesteyting. Kompetansen frå masterprogrammet er godt eigna for stillingar i arbeidslivet der organisasjonsutforming og leiing står sentralt, men og for sakshandsaming innan offentleg forvaltning, i føretak og i interesseorganisasjonar. Studenten skal og kunne gi råd i organisasjonsspørsmål innan privat og offentlig sektor.

Opptakskrav

For opptak til mastergraden i administrasjon og organisasjonsvitskap må studenten ha ein bachelor- eller cand. mag. grad med fordjuping og fagleg spesialisering/mellomfag i Administrasjon og organisasjonsvitskap eller tilsvarande, eller bachelor/cand. mag eksamen eller tilsvarande utdanning som er godkjent av instituttet.

Omfang masteroppgåva

Masteroppgåva vil normalt vere om lag 100 sider lang og er normert til 60 studiepoeng. Arbeidet med masteroppgåva er eit sjølvstendig forskingsprosjekt som munnar ut i ei avhandling. I samband med skrivinga av masteroppgåva har studenten rett på regelmessig rettleiing frå ein rettleiar frå den vitskaplege staben ved instituttet. Forholdet mellom student og rettleiar blir regulert i ein rettleiingskontrakt. Studenten vel oppgåvetema i samråd med rettleiaren.

Rekkefølje for emne i studiet

Masterprogrammet i Administrasjon og organisasjonsvitskap er lagt opp slik:

• 1. semester: AORG320 Organisasjon og politikk 15sp og AORG321 Metodelære 15 sp
• 2. semester: AORG322 Forskingsdesign 15sp og AORG323 Forskingsfelt 15sp
• 3.semester: Forskingsseminar og AORG350 Masteroppgåve 60sp
• 4. semester: Forskingsseminar og AORG350 Masteroppgåve 60sp

I tilknyting til arbeidet med AORG322 Forskingsdesign inngår studenten kontrakt med rettleiar.

I 3. og 4. semester skriv studenten AORG350 Masteroppgåve. Dette arbeidet skal ha tilknyting til ein av instituttet sine forskingsgrupper. Deltaking på forskingsseminar og jamn kontakt med rettleiar er ein sentral del av ei vellykka gjennomføring av masteroppgåva. Rettleiingskontrakten er gjensidig forpliktande og gir studenten rettar vidare i prosessen fram mot mastergraden.

Undervisningsmetodar

Undervisninga vil normalt bestå av førelesingar og seminarundervisning i mindre grupper i kombinasjon med tilbakemelding på skriftlege arbeider undervegs i studiet.

Vurderingsformer

Emna som inngår i det anbefalte studieløpet bruker i all hovudsak ulike kombinasjonar av følgjande eksamensformer: heime-, skriftleg- og munnleg eksamen.

Karakterskala

Emna som inngår i det anbefalte studielaupet vert karaktersett med bokstavkarakterar (A-F).

Yrkesvegar

Faget representerer eit kunnskapsfundament som blir brukt på fl eire område. Mange med eksamen frå administrasjon og organisasjonsvitskap arbeider innan offentleg verksemd som departement, direktorat og i store nasjonale og internasjonale organisasjonar. Mange kandidatar finn også vegen til massemedia, forsking, utreiing og undervisning. Det er ein aukande tendens til at kandidatar med eksamen frå faget går inn i jobbar i privat sektor, særleg i store, internasjonalt retta selskap.

Evaluering

Emna som inngår i masterprogrammet vert evaluert med jamne mellomrom.

Fagansvarleg

Institutt for administrasjon og organisasjonsvitskap.

Christiesgt. 17

5007 Bergen

studieveileder@aorg.uib.no

Adminstrativ ansvarleg

studieveileder@aorg.uib.no / 55 58 21 78/75