Hjem

Utdanning

Master

Administrasjon og organisasjonsvitskap, master, 2 år

  • Lengde2 år
  • Studieplassar20
  • SpråkNorsk
  • StudiestartHaust
  • Studiepoeng120

Presentasjon

Graden

Masterprogrammet fører fram til graden master i administrasjons- og organisasjonsvitskap. Studiet er toårig (120 studiepoeng).

Mål og innhald

Masterprogrammet i administrasjon og organisasjonsvitskap tar sikte på utvikle evna til sjølvstendig analyse av organisasjonar og politikk. Demokratiteoriar og teoriar om organisasjonar, offentleg forvaltning og offentleg politikk utgjer sentrale referanserammer for faget. Masterstudiet gir studentane øving i vitskapleg arbeid og framstilling. Studiet tar sikte på å gi ei allsidig teoretisk og metodisk opplæring, og styrkje studentane sine analytiske evner. Skriftlege arbeid og aktiv deltaking i forskingsgrupper skal fremje eigeninnsats og evna til sjølvstendig arbeid. Masterstudiet skal gi grunnlag for vidare forskings- og utgreiingsarbeid, og for å kunne gi råd om organisasjonsspørsmål.

Administrasjon og organisasjonsvitskap er karakterisert ved metodepluralisme. På alle nivå legg metodeundervisninga vekt på både vitskapsteori og på trening i å velje metode i forhold til problemstilling. På masternivået får du spisse metodekunnskapen din ved å velje blant ulike aktuelle metodar.

Fagleg profil

Administrasjon og organisasjonsvitskap er studiet av politikk, forvaltning , og organisasjon. Faget har eit statsvitskapleg fundament der det blir lagt særleg vekt på teoriar om demokrati, organisasjonar og organiserte tiltak.

Faget tek sikte på å utvikle kunnskap om offentleg forvaltning og politikk i lys av forholdet mellom organisasjon og individ, og forholdet mellom organisasjon og omverda.

Faget byggjer på ei teoretisk orientert og empirisk basert forsking om politikkutforming og organisasjonar. Dette omfattar både offentleg og privat sektor så vel som det frivillige organisasjonssamfunnet. Eit samanliknande perspektiv er sentralt i faget. Det spesielle ved administrasjon og organisasjonsvitskap er at det kombinerer statsvitskap og organisasjonsteori. Denne kombinasjonen av generell statsvitskapleg teori, med vekt på offentleg administrasjon og offentleg politikk og teoriar om åtferd i organisasjonar er eit særmerke ved faget i norsk og internasjonal samanheng.

Metode

Administrasjon og organisasjonsvitskap er karakterisert ved metodepluralisme. På alle nivå legg metodeundervisninga vekt på både vitskapsteori og trening i å velje metode i forhold til problemstilling. Du får høve til å spisse metodekunnskapen din ved å velje blant ulike aktuelle metodar.

Masteroppgåve

Arbeidet med masteroppgåva har naturleg tilknyting til ei av forskingsgruppene til instituttet, og er eit sjølvstendig forskingsprosjekt. Når du skriv oppgåva, har du rett på regelmessig rettleiing frå ein rettleiar frå den vitskaplege staben. I tilknyting til arbeidet med AORG332 Forskingsdesign inngår du kontrakt med rettleiaren.

Masteroppgåva skal leverast i fjerde semester og det er følgjande faste fristar for vår- og haustsemesteret: 1. juni og 1. desember. Innlevering av masteroppgåva på anna tidspunkt må skje etter individuell søknad.

Studer Administrasjon og Organisasjonsvitenskap

Kva kan eg bli

Yrkesvegar

Mange med eksamen i administrasjon og organisasjonsvitskap arbeider i offentlege verksemder som departement og direktorat og i store nasjonale og internasjonale organisasjonar. Mange kandidatar finn også vegen til massemedia, forsking, utgreiing og undervisning. Det er ein aukande tendens til at kandidatar med eksamen i faget går inn i jobbar i privat sektor - særleg i store, internasjonalt retta selskap.

Vidare studium

Søkjarar med mastergrad kan søkje om opptak til organisert forskarutdanning, ph.d.-utdanninga.

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Ein kandidat med fullført program skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har inngåande oversikt og avansert kunnskap om nyare teori og forsking om organisasjonar, offentleg forvaltning, offentleg politikk og styring
  • kan gje eit systematisk oversyn over nyare organisasjonsteori og institusjonell teori, og har avansert kunnskap om korleis offentlig politikk og styring analyserast ut frå slike teoriar og forskjellige teoretiske perspektiv
  • kan gjera greie for den historiske utviklinga av fagfeltet, og bruke kunnskapen til å analysere relevante faglege problemstillingar, samt anvende kunnskap med utgangspunkt i fagområdet si historie og eigenart på fleire og nye områder for offentleg politikk og styring
  • drøfte grunnomgrep og arbeidsmetodar i faget, og gjere greie for dei viktigaste kvalitative og kvantitative metodane innanfor statsvitskap/offentleg administrasjon
  • forklare relevansen av positivistiske, hermeneutiske og diskursive forskingstilnærmingar, logikken i eksperimentelle metodar og ulike statistiske metodar
  • forstå og drøfte kritisk metodar i andre forskingsbidrag

Ferdighet

Studenten

  • har utviklet evne til kritisk tenking og kan gjennomføre uavhengig avansert analyse som vurderer, diagnostiserer og omhandlar offentlig politikk og styringsrelaterte utfordringar
  • kan på en sjølvstendig måte analysere og anvende eksisterande teoriar, fortolkingar og empiriske arbeider innanfor forskingsområdet i eiget forskingsarbeid
  • kan utvikle og presentere kritiske vurderingar av fagleg litteratur, drøfta og vurdera relevansen av ulike faglege bidrag i møte med ulike samfunnsproblem, samt bruka organisasjonsteori og institusjonell teori i eit sjølvstendig forskingsarbeid
  • argumentere for val av både kvalitative og kvantitative metodiske tilnærmingar med utgangspunkt i ei problemstilling, og anvende ulike metodar i empiriske analysar
  • integrere ulike metodar i, og konstruere velgrunna design for eitt forskingsopplegg

Generell kompetanse

Studenten

  • kan på sjølvstendig grunnlag diskutere, analysere og utnytte faglig innhald for å svare på relevante forskingsspørsmål og forskingsmål innanfor ulike politikkområder og på nye tema
  • kan bidra til teoretisk nytenking og utvikling av fagområdet samt anvende ulike forskingsmetodar
  • kan formidle og diskutere avanserte faglege resonnement til andre, og bidra til praktisk anvending av relevant faglig innsikt i skriftleg og munnleg drøfting med relevante aktørar i offentleg politikk og forvaltning
  • anvende ulike vitskapsteoretiske perspektiv for å grunngje eigne metodeval, og utvikle eigne forskingsopplegg
  • gjere grunngjevne val av metodisk tilnærming, argumentere for sterke og svake sider ved ulike val, og vurdere kritisk rekkevidda til forskingsresultat

Oppbygging

Oppbygging av studiet

1.semester

  • AORG 320A Organisasjonsteori
  • AORG 322A Offentleg politikk
  • AORG 323A Kvalitativ metode og vitskapsteori

2. semester

3. og 4. semester

Utveksling

Delstudium i utlandet

Du kan reise på utveksling som en del av mastergraden din i administrasjon og organisasjonsvitskap. Det finst fleire alternativ for deg som ønskjer å ta delar av utdanninga di i eit anna land. Instituttet har fleire samarbeidsavtaler i mange land og regionar. Blant moglegheitene er studiar i Norden og Europa gjennom Nordplus og Erasmus+ ordningane, eller du kan reise til eit anna kontinent gjennom ei av UiBs mange bilaterale avtalar.

Det vert anbefalt at utanlandsstudiet leggjas til 2. semester. Studentar på utveksling må ta emne til erstatning for to obligatoriske forskingsemne i graden. Eit godt tilrettelagd alternativ for dette er å ta semesteret ved Universität Potsdam, men andre alternativ er også mogleg. Vi hjelper deg med å finne utdanningstilbod frå våre samarbeidspartnarar som passar til dine faglege interesser og er mogleg å gjennomføre på masternivå. Sjå instituttets nettsider for meir informasjon, råd og anbefalingar om utveksling.

Anbefalte utvekslingsavtalar

Korleis søke

Opptakskrav

For opptak til mastergraden i administrasjon og organisasjonsvitskap må du ha ein bachelorgrad eller tilsvarande med minst 90 studiepoeng spesialisering i administrasjon og organisasjonsvitskap/ statsvitskap.

Bachelorgrad i administrasjon og organisasjonsvitskap frå UiB gir fagleg grunnlag for opptak til masterprogrammet i administrasjon og organisasjonsvitskap.

Om du har ein bachelorgrad i samanliknande politikk frå UiB eller statsvitskap frå eit anna Universitet i Noreg, er du fagleg kvalifisert til masterprogrammet i administrasjon og organisasjonsvitskap ved Universitetet i Bergen. Graden må innehalde samfunnsvitskapelig metode.

Det er karaktersnittet i spesialiseringa i administrasjon og organisasjonsvitskap/statsvitskap som dannar opptaksgrunnlag til masterprogrammet, og søkjar må ha minimum C i snitt for å bli vurdert for opptak.

Søknadsprosedyre

Du søkjer opptak til Det samfunnsvitskaplege fakultet. Søknadsfristen er 15. april. Dersom du har utdanning frå andre institusjonar enn UiB som inngår i det faglege opptaksgrunnlaget for masterprogrammet, må du søkje om innpassing innan 15. april. Det gjeld også utdanning som blir avslutta i inneverande semester. Sjå også informasjon om opptaket og søknadsprosedyrar på Det samfunnsvitenskaplege fakultet sine nettsider.

MA Admorg

MA Admorg
Foto:
Colourbox
Motta mer informasjon

Få mer informasjon om studier ved UiB

* obligatorisk felt

Hvilken grad ønsker du å ta?
Hva er du interessert i?