Masterprogram i medievitskap

Oppstart

Haust og vår

Graden

Dette masterprogrammet fører fram til graden master i medievitskap. Studiet er toårig (120 studiepoeng).

Mål og innhald

Siktemålet med masterstudiet i medievitskap er å styrkja studentane sine historiske og teoretiske kunnskapar, analytiske evner og kritiske kompetanse i forhold til medier og kommunikasjon som sosiale og kulturelle fenomen. Vidare skal studiet fremja forståing for samspelet mellom kulturhistoriske, økonomiske og teknologiske forhold og deira innverknad på medie- og kulturproduksjon, medienes estetikk og kulturelle former, og mediene sitt samvirke med andre samfunnsinstitusjonar. Studiet vektlegg å vidareutvikla skriftleg og muntleg formuleringsevne, og gjev trening i vitskapleg arbeid og framstilling gjennom skriving av ei masteroppgåve.

Fagleg profil

Fagmiljøet ved UiB studerer - med ulike tilnærmingar og metodar - informasjons- og kommunikasjonsteknologiar og deira historiske, aktuelle og moglege funksjonar i forhold til individ, grupper, organisasjonar, institusjonar og samfunn, og dei estetiske og innhaldsmessige aspekta ved desse teknologiane. Fagmiljøet for integrerte medie-, IKT- og kulturstudium er ei fagleg nyvinning og det einaste i sitt slag i Noreg.

Oppbygging av studiet

Masterprogrammet er toårig og er sett saman av to delar: ein kursdel og ei masteroppgåve. Kvart semester tilbyr instituttet eit kurs i masteroppgåveskriving. Dei andre kursa er fordelte på fire emneområde: (1) Institusjons- og produksjonsstudiar, (2) Tekstteori og -analyse, (3) Publikums- og resepsjonsstudiar og (4) Media og kultur. Du skal velje tre slike kurs, og desse kursa skal dekkje minst to av emneområda.

Eit masterprogram i medievitskap kan sjå slik ut:

• Haust: To valemne (til saman 30 sp)
• Vår: INFOMEVI300: Prosjektarbeid og forskingsdesign (15 sp) og valemne (15 sp)
• 3. og 4. semester: MEVI350: Masteroppgåve (60 sp)

sp = studiepoeng

Masteroppgåve

Den sentrale delen av masterprogrammet er det sjølvstendige arbeidet med ei masteroppgåve. Masteroppgåva skal kunne gjennomførast i løpet av eitt år.

Studiestart

Haust og vår

Opptakskrav

Opptak på masterstudiet i medievitskap krev bachelorgrad i medievitskap, nye medier, journalistikk eller film- og tv-produksjon. Det er opptak til masterstudiet kvart semester.

Studentar med bachelorgrad i nye medier må i den valfrie delen av studiet ta 30 studiepoeng i medievitskaplege emne for å kvalifisera til opptak på masterstudiet i medievitskap.

Søkjarar må ha minst C som gjennomsnittskarakter snitt på spesialiseringen som utgjer opptaksgrunnlaget for å vere kvalifiserte til opptak.

Masterprogrammet er toårig og består av to delar - ein kursdel og ei masteroppgåve. Kursdelen består av eitt obligatorisk emne og tre valemne.

Kven kan søkje

Du søkjer opptak til Det samfunnsvitskaplege fakultet. Søknadsfristen er 15. april for studiestart i august og 1.november for studiestart i januar. Dersom du har utdanning frå andre institusjonar enn UiB som inngår i det faglege opptaksgrunnlaget for masterprogrammet, må du søkje om innpassing innan 15. april/ 1. oktober. Det gjeld også utdanning som blir avslutta i inneverande semester. Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du på http://www.uib.no/utdanning/opptak/masterstudium/opptak-til-masterstudium

Vidare studium

Studentar med mastergrad kan søkje om opptak til organisert forskarutdanning, ph.d.-utdanninga.

Meir infomasjon

studieveileder@media.uib.no / 55 58 91 00

Omfang

120 studiepoeng.

Undervisningsspråk

Norsk

Studiestart

Haust og vår

Mål og innhald

Siktemålet med masterstudiet i medievitskap er å styrkja studentane sine historiske og teoretiske kunnskapar, analytiske evner og kritiske kompetanse i forhold til medier og kommunikasjon som sosiale og kulturelle fenomen. Vidare skal studiet fremja forståing for samspelet mellom kulturhistoriske, økonomiske og teknologiske forhold og deira innverknad på medie- og kulturproduksjon, medienes estetikk og kulturelle former, og mediene sitt samvirke med andre samfunnsinstitusjonar. Studiet vektlegg å vidareutvikla skriftleg og muntleg formuleringsevne, og gjev trening i vitskapleg arbeid og framstilling gjennom skriving av ei masteroppgåve.

Læringsutbyte/resultat

Kunnskap

Kandidaten har gjennom masterstudiet fått

• styrkt og vidareutvikla sine historiske og teoretiske kunnskapar, analytiske evner og kritiske kompetanse i forhold til medier og kommunikasjon som sosiale og kulturelle fenomen
• auka forståing av og innsikt i samspelet mellom kulturhistoriske, økonomiske og teknologiske forhold og deira innverknad på medie- og kulturproduksjon, medienes estetikk og kulturelle former, og mediene sitt samvirke med andre samfunnsinstitusjonar.

Dugleikar

Gjennom arbeidet med masteroppgåva, som er eit sjølvstendig forskingsarbeid skrive under rettleiing, har kandidaten

• styrkt si skriftlege og muntlege formuleringsevne
• fått trening i vitskapleg arbeid, akademisk skriving og framstilling
• fått kjennskap til vitskaplege vurderings- og kvalitetskriterier og forskingsetikk
• utvikla og demonstrert evne til å formulera klare problemstillingar, trekkja inn relevant kunnskap og forsking på det aktuelle feltet, samla og systematisera eit større empirisk materiale og å analysera dette materialet i lys av ei sjølvvalt problemstilling
• gjennom grunngjeving av eigne teoretiske og metodiske hovedval, og bruk av teoriar og teoretiske omgrep i analyse av eit konkret empirisk materiale, dokumentert evne til sjølvstendig arbeid og kritisk refleksjon

Kompetanse

Kandidaten har tileigna seg kompetanse som

• kvalifiserer for mediefaglege yrkesoppgåver i mediebedrifter, kultur- og utdanningsinstitusjonar, for eksempel innan journalistikk, administrasjon, utgreiing og rådgiving
• kvalifiserer for formidlings- og informasjonsfaglege oppgåver i privat og offentlig sektor
• har vidareutvikla evna til raskt å setja seg inn i nye problemstillingar, ny fagkunnskap og å bruka denne kunnskapen i sjølvstendig analyse av yrkesfaglege og samfunnsmessige problemstillingar

Opptakskrav

Opptak på masterstudiet i medievitskap krev bachelorgrad i medievitskap, nye medier, journalistikk eller film- og tv-produksjon. Det er opptak til masterstudiet kvart semester.

Studentar med bachelorgrad i nye medier må i den valfrie delen av studiet ta 30 studiepoeng i medievitskaplege emne for å kvalifisera til opptak på masterstudiet i medievitskap.

Søkjarar må ha minst C som gjennomsnittskarakter snitt på spesialiseringen som utgjer opptaksgrunnlaget for å vere kvalifiserte til opptak.

Masterprogrammet er toårig og består av to delar - ein kursdel og ei masteroppgåve. Kursdelen består av eitt obligatorisk emne og tre valemne.

Omfang masteroppgåva

Masteroppgåva er eit skriftleg arbeid på 60-70 sider. Masteroppgåva skal kunna gjennomførast med eitt års heiltidsarbeid, og gjev ei utteljing på 60 studiepoeng. Instituttet har utarbeidd ein rettleiingskontrakt som skal underskrivast av student og rettleiar, og som klargjer rettar og plikter for begge partar. Oppgåva er eit sjølvstendig forskingsarbeid skrive under rettleiing. Dette betyr at vurderingskriteriane er dei same som ved vurdering av vitskapleg kvalitet elles, i lys av omfangsavgrensing og tidsramme for arbeidet.

Krav til vitskapleg framstilling inneber at masteroppgåva må a) innehalda rimeleg klart formulerte problemstillingar, b) demonstrera evne til oversiktleg og samanhengande framstilling, c) demonstrera kjennskap til hovudtrekk ved relevant forsking på feltet, d) innehalda analyse, argumentasjon og dokumentasjon i tråd med problemstillingane i oppgåva, e) eksplisera og gjera greie for eigne teoretiske og metodiske hovudval, som skal være adekvate ut frå problemstillingane og f) demonstrera forståing av sentrale omgrep og konsistent bruk av desse i framstillinga.

Avsluttande mastereksamen føregår slik:

• kandidaten gir en 30 minutters presentasjon av masteroppgåva for kommisjonen og andre interesserte. Kommisjonen bedømmer presentasjonen til godkjent/ikkje godkjent og gjer resultatet kjent før den munnlege eksaminasjonen. Dersom presentasjonen ikkje godkjennast, vil kandidaten få høve til å gi ein ny presentasjon, utan å levere oppgåva på nytt. Dette må gå føre seg innanfor same semester som då oppgåva vart levert.
• Munnleg eksaminasjon i form av samtale mellom kandidaten og kommisjonen om masteroppgåva, normalt avgrensa til 45 minutt. Her er det naturleg å ta opp sterke og svake sider ved oppgåva, oppgåva si plass i sin kontekst og kandidaten sin oversikt og forståing av denne, samt eventuelle uklårleikar i oppgåva som kan ha relevans for kommisjonen sin vurdering, etc.
• Kommisjonen fastsetjar karakteren etter ein samla vurdering av oppgåva og samtalen om denne.

Rekkefølje for emne i studiet

Kvart vårsemester tilbyr instituttet eit obligatorisk kurs i skriving av masteroppgåve -INFOMEVI300 Prosjektutvikling og forskingsdesign. Kurset og pensum gjev råd og kunnskap om korleis ein planlegg og gjennomfører eit forskingsprosjekt, og bør takast i andre semester av studiet. Det blir lagt vekt på utforming av problemstillingar og å visa samanhengar mellom problemstillingar, undersøkingsstrategiar, analysemåtar og datagrunnlag.

Kurset har som hovudsiktemål at studenten gjennom fleire presentasjonar skal utarbeida ein prosjektskildring for masteroppgåva. Prosjektskildringa skal innehalda planar for masteroppgåvearbeidet med omsyn til problemstillingar, teoretiske perspektiv, opparbeiding av empirisk materiale, metode og progresjon. Kurset gjev ei utteljing på 15 studiepoeng. Godkjent prosjektskildring gjev karakteren "godkjent", og resulterer i oppnemning av rettleiar for arbeidet med masteroppgåva.

Dei tre andre kursa i mastergraden kan veljast fritt blant Instituttet sitt undervisningstilbod på masternivå, men bør så langt råd er, fagleg og tematisk byggja opp om emnet for masteroppgåva. Instituttet gjev kvart semester eit stort og variert undervisningstilbod, fordelt på fire emneområde: (1) Institusjons- og produksjonsstudiar (MEVI31x), (2) Tekstteori og -analyse (MEVI32x), (3) Publikums- og resepsjonsstudiar (MEVI33x) og (4) Medier, kultur og samfunn (MEVI34x).

Mastergrad i medievitskap med spesialisering i film

Studentar som ønsker det, og som har MEVI103 Medietekstar: teori og analyse og MEVI213 Film: historie og analyse, eller tilsvarande i opptaksgrunnlaget til masterstudiet i medievitskap kan velge å ta ein mastergrad i medievitenskap med spesialisering i film. Siktemålet med med masterstudiet i filmvitskap er å styrkja studentane sine historiske og teoretiske kunnskapar, analytiske evner og kritiske kompetanse i forhold til film som estetisk uttrykk i nasjonal og internasjonal samanheng. Vidare skal studiet fremja forståing av samspelet mellom kulturhistoriske, økonomiske og teknologiske forhold og deira betydning for filmproduksjon, estetikk og filmerfaring.

Undervisningsmetodar

Undervisninga vil normalt bestå av førelesingar, seminar og rettleiing.

Vurderingsformer

Emna som inngår i det anbefalte studielaupet nyttar i all hovudsak ulike kombinasjonar av følgjande eksamensformer: heime-, skriftleg- og emneoppgåver.

Karakterskala

Emna som inngår i det anbefalte studielaupet blir karaktersett med bokstavkarakterar (A-F).

Yrkesvegar

Ein mastergrad i medievitskap kvalifiserer for arbeid innan medie-, kultur- og informasjonssektoren, samt for forsking og undervisning innan det medievitskaplege fagfeltet.

Adminstrativ ansvarleg

E-post: post@infomedia.uib.no Tlf.: 55 58 91 00