Hjem
Click

Utdanning

Masterprogram

Masterprogram i medievitskap

  • Studiepoeng120
  • Lengde2 år
  • Studieplassar35
  • StudiestartHaust
  • SpråkNorsk
  • StudieplanLes studieplan

Presentasjon

Graden

Dette masterprogrammet fører fram til graden master i medievitskap. Studiet er toårig (120 studiepoeng).

Mål og innhald

Siktemålet med masterstudiet i medievitskap er å styrkja studentane sine historiske og teoretiske kunnskapar, analytiske evner og kritiske kompetanse i forhold til medier og kommunikasjon som sosiale og kulturelle fenomen. Vidare skal studiet fremja forståing for samspelet mellom kulturhistoriske, økonomiske og teknologiske forhold og deira innverknad på medie- og kulturproduksjon, medienes estetikk og kulturelle former, og mediene sitt samvirke med andre samfunnsinstitusjonar. Desse fagområda vert dekt av forskjellige valkurs som gjev fordjuping i sentrale medievitskaplege perspektiv og emneområde, slik at det samla utvalet av kurs speglar bredda i medievitskapen. Kursa kan vere knytt til forskingsprosjekt ved instituttet. Ulike undervisnings- og vurderingsformer vert nytta. Nokre kurs vil gje studentane høve til å ta del i forskingsarbeid eller andre praktiske øvingar. Masteroppgåva representerer ei spesialisering innan studiet. Studiet vektlegg å vidareutvikla skriftleg og munnleg formuleringsevne, og gjev trening i vitskapleg arbeid og framstilling gjennom skriving av ei masteroppgåve.

Fagleg profil

Fagmiljøet ved UiB studerer - med ulike tilnærmingar og metodar - informasjons- og kommunikasjonsteknologiar og deira historiske, aktuelle og moglege funksjonar i forhold til individ, grupper, organisasjonar, institusjonar og samfunn, og dei estetiske og innhaldsmessige aspekta ved desse teknologiane. Fagmiljøet for integrerte medie-, IKT- og kulturstudium er ei fagleg nyvinning og det einaste i sitt slag i Noreg.

Masteroppgåve

Den sentrale delen av masterprogrammet er det sjølvstendige arbeidet med ei masteroppgåve. Masteroppgåva skal kunne gjennomførast i løpet av eitt år.

Studiestart - semester

Haust

Kva kan eg bli

Yrkesvegar

Ein mastergrad i medievitskap kvalifiserer for forsking og undervisning, og for arbeid i medie-, kultur- og informasjonssektoren.

Ein mastergrad i medievitskap med spesialisering i film kvalifiserer for arbeid innan film-, medie-, kultur- og informasjonssektoren, samt for forsking og undervisning.

Vidare studium

Studentar med mastergrad kan søkje om opptak til organisert forskarutdanning, ph.d.-utdanninga.

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Ein kandidat med fullført masterprogrammet skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, dugleik og generell kompetanse:

 

Kunnskap

Kandidaten

  • har styrka og vidareutvikla sine historiske og teoretiske kunnskapar, analytiske evner og kritiske kompetanse i forhold til medium og kommunikasjon som sosiale og kulturelle fenomen
  • har auka forståing av og innsikt i samspelet mellom kulturhistoriske, økonomiske og teknologiske høve og deira innverknad på medie- og kulturproduksjon, media sin estetikk og kulturelle former, og media sitt samvirke med andre samfunnsinstitusjonar.

 

Dugleikar

Kandidaten har, særleg gjennom arbeidet med masteroppgåva, som er et sjølvstendig forskingsarbeid skrive under rettleiing:

  • fått styrka si skriftlege og munnlege formuleringsevne
  • fått trening i vitskapleg arbeid, akademisk skriving og framstilling
  • fått kjennskap til vitskapleg vurderings- og kvalitetskriterier og forskingsetikk
  • utvikla og demonstrert evne til å formulera klare problemstillingar, trekkje inn relevant kunnskap og forsking på det aktuelle feltet, samla og systematisera eit større empirisk materiale og å analysera dette materialet i lys av ei sjølvvalt problemstilling
  • gjennom grunngjeving av eigne teoretiske og metodiske hovudval, og bruk av teoriar og teoretiske omgrep i analyse av eit konkret empirisk materiale, dokumentert evne til sjølvstendig arbeid og kritisk refleksjon

 

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har tileigna seg kompetanse som kvalifiserer for mediefaglege yrkesoppgåver i mediebedrifter, kultur- og utdanningsinstitusjonar, for eksempel innan journalistikk, administrasjon, utgreiing og rådgiving
  • har tilegnet seg kompetanse som kvalifiserer for formidlings- og informasjonsfaglege oppgåver i privat og offentlig sektor
  • har vidareutvikla evna til raskt å setja seg inn i nye problemstillingar, ny fagkunnskap og å bruka denne kunnskapen i sjølvstendig analyse av yrkesfaglege og samfunnsmessige problemstillingar

Oppbygging

Oppbygging av studiet

Masterprogrammet er toårig og er sett saman av to delar: ein kursdel og ei masteroppgåve. Kvart vårsemester tilbyr instituttet eit kurs i prosjektutvikling, vitskapeleg arbeid og masteroppgåveskriving. Dei andre kursa vil vere fordelt på ulike medievitskapelege tradisjonar, perspektiv, tema og tilnærmingar. Studentar skal velje tre slike emne, to om hausten og eit om våren.

Eit masterprogram i medievitskap kan sjå slik ut:

  • Haust: To valemne (til saman 30 sp)
  • Vår: MEVI300: Prosjektarbeid og forskingsdesign (15 sp) og valemne (15 sp)
  • 3. og 4. semester: MEVI350: Masteroppgåve (60 sp)

sp = studiepoeng

Masterprogram i medievitskap (krav 120 SP)
Obligatorisk emne i kursdelen (krav 15 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
INFOMEVI300Prosjektarbeid og forskingsdesign151–21
Valemne (krav 45 SP)
Valemne for masterprogram i medievitskap
Sjå oversikt over aktuelle valemne for inneverande semester i emneoversikten for medievitskap
Valfritt
EmnekodeEmnetittelSPSA
MEVI314Journalistikk, historie, sosiologi151–42
MEVI315BMedieøkonomi151–42
MEVI317Journalistiske felt151–42
MEVI317-BJournalistiske felt: Celebritetskultur og journalistikk151–41
MEVI319Sport, medier og journalistikk151–42
MEVI321Filmteori151–42
MEVI325Publikumsstudier og resepsjonsanalyse151–42
MEVI326Filmanalyse151–41
MEVI328Medieestetikk: Teori og analyse151–42
MEVI332Barn og medier151–41
MEVI333Kulturjournalistikk og kunstkritikk151–42
MEVI334Publikumsstudium og resepsjonsanalyse151–41
MEVI345Computer Game Studies151–42
MEVI347Demokratisk kultur151–42
MEVI348Critical Perspectives on Big Data151–42
MEVI349Strategisk kommunikasjon151–42
MEVI307Visual Rhetorics151–42
MEVI335Media og migrasjon i Skandinavia (SCANPUB)151–42
Oppgåvedelen (krav 60 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
MEVI350Masteroppgåve i medievitskap601–43
Rettleiingsavtale - medievitskap
Rettleiingsavtale for master i medievitskap skal inngåast innan 2. semester
Obligatorisk emne
Veiledningsavtale for master i medievit.- skal inngås innen 2. semester
Prosjektskildring for mastergradsprosjektet
Obligatorisk emne
Prosjektbeskrivelse, master
Fremdriftsrapport for sluttføringen av masterprosjektet
Obligatorisk emne
Fremdriftsrapport, master
SP = Studiepoeng, S = Semester, A = Anbefalt semester

Korleis søke

Studiestart - semester

Haust

Opptakskrav

Opptak på masterstudiet i medievitskap krev bachelorgrad i medievitskap, nye medier, journalistikk eller film- og tv-produksjon. Det er opptak til masterstudiet kvart haustsemester.

Studentar med bachelorgrad i nye medier må i den valfrie delen av studiet ta 30 studiepoeng i medievitskaplege emne for å kvalifisera til opptak på masterstudiet i medievitskap.

Søkjarar må ha minst C som gjennomsnittskarakter snitt på spesialiseringen som utgjer opptaksgrunnlaget for å vera kvalifiserte til opptak.

Masterprogrammet er toårig og består av to delar - ein kursdel og ei masteroppgåve. Kursdelen består av eitt obligatorisk emne og tre valemne.

Søknadsprosedyre

Du søkjer opptak til Det samfunnsvitskaplege fakultet. Søknadsfristen er 15. april. Dersom du har utdanning frå andre institusjonar enn UiB som inngår i det faglege opptaksgrunnlaget for masterprogrammet, må du søkje om innpassing innan 15. april. Det gjeld også utdanning som blir avslutta i inneverande semester. Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du på  http://www.uib.no/svf/38987/opptak-til-masterprogram

Studere ved UiB?

Motta nyheter om studietilbud ved UiB, og få et gratis UiB-tøynett

Kontakt

Meir informasjon

studieveileder@media.uib.no / 55 58 91 00