Masterprogram i samfunnsøkonomi

Oppstart

Haust og vår.

Oppstart

Haust og vår

Graden

Dette masterprogrammet fører fram til graden master i samfunnsøkonomi. Studiet er toårig (120 studiepoeng).

Mål og innhald

Masterprogrammet gir ei grundig fagleg fordjuping i samfunnsøkonomi gjennom ulike spesialiseringsemne og vert avslutta med ei masteroppgåve. Studiet gir deg ei solid teoretisk forankring og gjennom oppgåveløysing, aktiv deltaking i undervisninga og skriftlege arbeid, vert dine analytiske og metodiske evner, samt ditt faglege sjølvstende styrka.

Ein kan begynne på mastergraden både haust og vår.

Innføring i økonometri kan bli erstatta med eit anna metodeemne når dette vert tilbydd.

Sjå tabell - http://ugle.svf.uib.no/svfweb1/filer/670.doc

Fagleg profil

Institutt for økonomi sin metodiske kjernekompetanse er innen spillteori, insentivteori og anvendt mikroøkonometri. Basert på dette er de viktigste forskningsområdene:

• arbeidsmarked og utdanning
• helseøkonomi
• næringsøkonomi og økonomisk organisering
• trygdeøkonomi
• ressurs-, energi- og miljøøkonomi
• utviklingsøkonomi
• matematisk økonomi

Oppbygging av studiet

Det første året gjennomfører du ein kursdel på 60 studiepoeng. Dette utgjer seks emne. Det andre året skriv du ei masteroppgåve om eit tema du vel sjølv. Halvparten av kursdelen er valfri, og du bestemmer sjølv kva for nokre emne du vil ta blant instituttet sine kurstilbod. Dei obligatoriske emna er ECON310 Mikroøkonomisk analyse, ECON330 Makroøkonomisk analyse og ECON340 ØkonometriI.

Eit masterprogram i samfunnsøkonomi kan sjå slik ut:

1. semester: ECON310: Mikroøkonomisk analyse (10 sp), valemne (10 sp) og ECON340: Økonometri I (10 sp)

2. semester: ECON330: Makroøkonomisk analyse (10 sp) og valemne (20 sp)

3. og 4. semester: ECON390: Masteroppgåve (60 sp)

sp = studiepoeng.

Masteroppgåve

Masteroppgåva er eit sjølvstendig arbeid under rettleiing. Du får rettleiing i samband med utforming av oppgåva og under arbeidet med oppgåva.

Metode

Metoden som blir nytta i faget er matematikk og/eller økonometri.

Oppstart

Haust og vår.

Studiestart

Haust og vår

Opptakskrav

Bachelor i samfunnsøkonomi, Bachelor i politisk økonomi eller Bachelor i informatikk, matematikk og økonomi.

Bachelor-/cand.mag.-grad med godkjent spesialisering/fordjuping (80-90 studiepoeng/1 1/2 års studium) i samfunnsøkonomi. Det er viktig å ha tilstrekkeleg fordjuping i mikroøkonomi, makroøkonomi og metode.

Snittkarakter på minimum C i spesialiseringen i samfunnsøkonomi.

Kven kan søkje

Du søkjer opptak til Det samfunnsvitskaplege fakultet. Søknadsfristen er 15. april for studiestart i august og 1. november for studiestart i januar. Dersom du har utdanning frå andre institusjonar enn UiB som inngår i det faglege opptaksgrunnlaget for masterprogrammet, må du søkje om innpassing innan 15. april/ 1. oktober. Det gjeld også utdanning som blir avslutta i inneverande semester. Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du på http://www.uib.no/utdanning/opptak/masterstudium/opptak-til-masterstudium

Vidare studium

Studentar med mastergrad kan søkje om opptak til organisert forskarutdanning, ph.d.-utdanninga.

Meir infomasjon

studieveileder@econ.uib.no / 55 58 92 00

Omfang

Det første året gjennomfører du ein kursdel på 60 studiepoeng. Dette utgjer seks kurs. Det andre året skriv du ei masteroppgåve om eit emne du vel sjølv. Halvparten av kursdelen er valfri, og du bestemmer sjølv kva for emne du vil ta blant instituttet sine kurstilbod. Dei obligatoriske emna er ECON310 Mikroøkonomisk analyse, ECON330 Makroøkonomisk analyse og ECON340 Økonometri I.

Metoden som blir nytta i faget er matematikk og/eller økonometri.

Undervisningsspråk

Norsk

Studiestart

Haust og vår

Mål og innhald

Masterprogrammet gir ei grundig fagleg fordjuping i samfunnsøkonomi gjennom ulike spesialiseringsemne og vert avslutta med ei masteroppgåve. Studiet gir deg ei solid teoretisk forankring og gjennom oppgåveløysing, aktiv deltaking i undervisninga og skriftlege arbeid, vert dine analytiske og metodiske evner, samt ditt faglege sjølvstende styrka.

Ein kan begynne på mastergraden både haust og vår.

Innføring i økonometri kan bli erstatta med eit anna metodeemne når dette vert tilbydd.

Sjå tabell - http://ugle.svf.uib.no/svfweb1/filer/670.doc

Læringsutbyte/resultat

Masterprogrammet i samfunnsøkonomi tek sikte på å gi studentane høgnivå metodekompetanse, analysekompetanse, arbeidskompetanse og formidlingskompetanse: Metodekompetansen set studenten i stand til å finne og evaluere relevante informasjonskjelder på ein kritisk måte, og studenten skal også kunne utarbeide uavhengige utgreiingar og å utvikle prosjekt. Analysekompetansen dreier seg om å kunne formulere forskbare samfunnsvitskaplege problemstillingar på ein uavhengig måte, og å kunne analysere store informasjonsmengder gjennom å bruke samfunnsvitskaplege metodar. Formidlingskompetanse handlar om å kunne presentere informasjon, idear og resonnement for både forskarar og til media. Arbeidskompetansen går ut på at studenten skal ha lært seg korleis han eller ho kan lære vidare på eiga hand, til å utvikle ferdigheitene sine, dei skal kunne delta i og leie ulike prosjekt og bidra til forskingsaktivitetar. Studenten skal vidare vere i stand til å gjennomføre analytiske og administrative oppgåver og kunne ta ansvar for slike oppgåver i kunnskapsintensive miljø i private bedrifter, offentleg sektor og frivillige organisasjonar.

Opptakskrav

Bachelor i samfunnsøkonomi, Bachelor i politisk økonomi eller Bachelor i informatikk, matematikk og økonomi.

Bachelor-/cand.mag.-grad med godkjent spesialisering/fordjuping (80-90 studiepoeng/1 1/2 års studium) i samfunnsøkonomi. Det er viktig å ha tilstrekkeleg fordjuping i mikroøkonomi, makroøkonomi og metode.

Snittkarakter på minimum C i spesialiseringen i samfunnsøkonomi.

Omfang masteroppgåva

Instituttet sin forskingsprofil kan ein liste opp i åtte tematiske område:

• Økonomisk organisering og næringsøkonomi,
• Utviklingsøkonomi og internasjonal økonomi, inkl.internasjonal makroøkonomi
• Utdanning og arbeidsmarknad,
• Familie og kjønn,
• Miljø-, energi- og ressursøkonomi,
• Spelteori og matematisk økonomi,
• Helseøkonomi,
• Trygdeøkonomi.

Mange masterstudentar finn tema til oppgåva si innan desse områda. Instituttet gjer det dei kan for at masterprogrammet skal dekkje samfunnsøkonomifaget på ein brei måte, både gjennom tilbodet av valmoglegheiter i kursdelen og når det gjeld kva for oppgåver det er mogleg å skrive.

Masteroppgåva er eit sjølvstendig arbeid under rettleiing. Du får rettleiing i samband med utforming av masteroppgåva, samt under arbeidet med oppgåva. Du inngår ein rettleiingskontrakt med instituttet. Målsetjinga er å gi deg evne til å gjennomføre ein sjølvstendig analyse av ei økonomisk problemstilling. Oppgåva skal også fremje dine skriftlege framstillingsevner. Du vel sjølv tema, og rettleiaren vil ofte delta i konkretisering av problemstillinga. Masteroppgåver kan vere teoretiske eller innehalde ein empirisk analyse. Empiriske oppgåver omfattar ofte dataanalyse med eigna verktøy. Det typiske omfanget av masteroppgåva er 60-100 sider.

Rekkefølje for emne i studiet

Oppstart haust:

• 1.semester: ECON310, ECON340 og eitt valemne på 300-nivå innan samfunnsøkonomi
• 2. semester: ECON330 og to valemne på 300-nivå innan samfunnsøkonomi
• 3. / 4. semester: ECON390

Oppstart vår:

• 1. semester: ECON330 og to valemne på 300-nivå innan samfunnsøkonomi
• 2. semester: ECON310, ECON340 og eitt valemne på 300-nivå innan samfunnsøkonomi
• 3. / 4. semester: ECON390

Kursa ECON310, 330 og 340 er obligatoriske dersom ein ikkje har tatt kursa tidlegare

Undervisningsmetodar

Undervisninga vil normalt bestå av førelesingar og seminarundervisning i mindre grupper i kombinasjon med tilbakemelding på skriftlege arbeider undervegs i studiet.

Vurderingsformer

Emna som inngår i det anbefalte studieløpet nyttar i all hovudsak avsluttande, skriftleg skuleeksamen.

Karakterskala

Emna som inngår i det anbefalte studieløpet blir karaktersett med bokstavkarakterar (A-F).

Yrkesvegar

Samfunnsøkonomar jobbar ofte med analyse- og/eller utgreiingsoppgåver innan forsking og undervisning, journalistikk, valutahandel og finansinstitusjonar. Utdanninga gir eit godt grunnlag for å gå inn i leiande stillingar innan både offentleg og privat sektor. Vidare har også samfunnsøkonomar vist seg å vere attraktive i jobbar innan internasjonale organisasjonar - det vere seg utviklingshjelp eller i utanrikstenesta.

Adminstrativ ansvarleg

Institutt for økonomi

E-post: post@econ.uib.no

Tlf.: 55 58 92 00