Studieplan for 5MAMN-HTEK Havteknologi (sivilingeniør), master, 5 år, vår 2024

Namn på grad

Integrert masterprogram i havteknologi (sivilingeniør)

Omfang og studiepoeng

Integrert masterprogram i havteknologi (sivilingeniør) har eit omfang på 300 studiepoeng og er normert til 5 år.

Mål og innhald

Mål

Utforsking, kartlegging og overvaking av marine miljø og ressursar er basert på teknologi framstilt for bruk i havet og avhengig av at denne stadig utviklast vidare.

Dette har grunnleggjande betyding for fiskeri- og havbruksnæringen, for overvaking av marine miljø (havstraumar, biomasse, økosystem, havbotntopografi og havbotnseigenskaper), for klima (havtemperatur, og ismasse i nordområda), for fornybar energi (bølgje- og offshore vindkraft), for aktive og passive overvakingsteknikkar som nyttast i forsvarssamanheng, for petroleumsnæringa, samt ved utforsking av nye mineral- og bio-ressursar i djuphava.

Studieprogrammet har som mål å gje studentane avanserte kunnskapar innan sentrale tema i havteknologi. Programmet er bygd opp slik at kandidatane skal utvikle evne til å forstå eksisterande havteknologi samtidig som det er fokus på moglegheiter for vidareutvikling mot framtidig havteknologi. Innovasjon og nytenking vektleggjast.

Studiets faglege profil baserer seg på anvendt fysikk og teknologi med sentrale tema som marin akustikk og optikk, måleteknologi og marin instrumentering.

Verdiskapinga i den marine næringen i Noreg er sterkt vaksande og sentral for næringsutviklinga i åra framover. For å sikre ei god og framtidsretta utvikling treng den marine næringa tilsette med avanserte kunnskapar i sentrale tema i havteknologi, som er kjernen i studieprogrammet i havteknologi.

Innhald

Studieprogrammet i havteknologi har sitt faglege fokus innan akustikk, optikk, måleteknologi og instrumentering. Spesialiserte emne innanfor desse fagfelta inngår i studiet.

I tillegg til grunnleggjande emne i matematikk, fysikk, statistikk og dataprogrammering, inneheld studieprogrammeteit introduksjonsemne i havmiljø som er obligatorisk i første semester. Vidare inngår emne innan innovasjon eller mikroøkonomi, samt praksisutplassering i ei verksemd/ forskingsverksemd med arbeidsoppgåver relatert til havteknologi.

Arbeidsformer som nyttast i studieprogrammet er førelesningar, kollokvia, laboratoriearbeid, praksisopphald i verksemd/ forskingsverksemd og ekskursjonar, samt eit rettleia forskingsprosjekt i form av ei masteroppgåve.

Læringsutbyte

Kandidaten skal ved avslutta studieprogram ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

har inngåande kunnskap om havteknologi og kan drøfte sentrale utfordringar og mogelegheiter i fagfeltet.
har djupkunnskap innan fagfelta akustikk, optikk og måleteknologi og korleis ein gjer bruk av desse i teknologi og instrumentering utvikla for marine miljø
har avanserte kunnskapar innan fagområda og spesialiseringa som er knytt opp mot masteroppgåve kandidaten har valt.
har kunnskapar i fag som matematikk, fysikk, programmering/IKT og teknologifag, som gir grunnlag for kontinuerleg oppdatering og utviding av kompetansen i havteknologi.

Ferdigheiter

Kandidaten

kan analysere problemstillingar i havteknologi, og drøfte korleis desse kan verte utforska ved hjelp av teori og eksperimentelle metodar.
kan gjennomføre avanserte berekningar, målingar og analyser innan akustikk, optikk og måleteknologi innan fagområde knytt til marin teknologi og instrumentering.
kan handtere og presentere måledata samt drøfte presisjon og nøyaktigheit.
kan bruke programmeringsverktøy for å analysere og behandle måledata samt til modellering og/eller prosessregulering.
kan utføre et rettleia forskingsprosjekt innan eit tema relatert til akustikk, optikk og måleteknologi slik desse nyttast i marin teknologi og instrumentering. Forskingsprosjektet utførast etter forskingsetiske normer på sjølvstendig grunnlag og initiativ.

Generell kompetanse

Kandidaten:

kan analysere relevante faglege problemstillingar samt diskutere og kommunisere desse både til fagspesialistar og andre interesserte som ikkje har djupkunnskap i fagfeltet.
kan med sine kunnskapar og ferdigheiter arbeide sjølvstendig og i grupper med praktisk teknologiske og/eller vitskapelege oppgåver av høg kompleksitet.
kan analysere problemstillingar relatert til havteknologi med fokus på yrkes- og forskingsetikk, samt vise respekt for verdiar som etikk, openheit og pålitelegheit i eige arbeid.
har fagleg grunnlag for aktiv deltaking i nytenking- og innovasjonsprosessar basert på inngåande kunnskap om havteknologi generelt samt djupkunnskap innan fagfeltet kandidaten har spesialisert seg i.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse samt Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og Fysikk 1.
Opptakskode: SIVING

Tilrådde forkunnskapar

Gode forkunnskaper i matematikk og fysikk er ein føremon. Vi tilrår fysikk på 3. klasse nivå frå vidaregåande skule.

Innføringsemne

EX.PHIL. og HTEK101

Obligatoriske emne

Studiet har to komponentar: emnedel på 240 sp og individuell mastergradsoppgåve på 60 sp.

Studieplan for studieprogrammet er vist i tabellen under. Alle emne som er oppført med emnekode er obligatoriske, desse utgjer 190 sp HTEK101 skal tas i første semester. I andre semester kan studentane velje mellom to emne og slik tileigne seg kunnskap anten i innovasjon eller økonomi. 20 sp er temaemne knytt til fagområdet for masteroppgåva, ei liste over tilgjengelege emne er gitt under «Tilrådde valemne».

Valemne knytta til sjølve oppgåva utgjer 30 sp. Desse vert valde i samråd med fagleg rettleiar.

Tabellen under gjeld frå og med kull 2023. Tabellar som gjeld tidlegare kull er tilgjengelege på MittUiB.

Tilrådd studieplan

10. semester (vår): HTEK399 (masteroppgåve) (30 sp)
9. semester (haust): HTEK399 (masteroppgåve) (30 sp)
8. semester (vår): valemne (10 sp) - valemne (10 sp) - valemne (10 sp)
7. semester (haust): HTEK301 (10 sp) - Temaemne (10 sp) - Temaemne (10 sp)
6. semester (vår): HTEK202 (10 sp) - PHYS264 (10 sp) - PHYS271 (10 sp)
5. semester (haust): HTEK201 (10 sp) - PHYS116 (10 sp) - MAT212(10 sp)
4. semester (vår): MAT121 (10 sp) - PHYS114 (10 sp) - Ex.Phil (10 sp) eller HTEK102 (10 sp)
3. semester (haust): STAT110 (10 sp) - PHYS112 (10 sp) - HTEK102 (10 sp) eller Ex.Phil (10 sp)
2. semester (vår): MAT112 (10 sp) - PHYS111 (10 sp) - ECON110 eller INNOV201 (10 sp)
1. semester (haust): MAT111 (10 sp) - INF100 (10 sp) - HTEK101 (10 sp)

Tilrådde valemne

20 sp er temaemne knytt til fagområdet for masteroppgåva. Desse vert normalt sett valde blant følgjande emne:

PHYS205: Elektromagnetisme II (haust)
PHYS263: Laboratoriekurs i optikk (haust)
PHYS272: Akustiske transdusere (haust)
PHYS273: Marin akustikk (haust)
Eit fåtal emne ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) kan nyttast etter avtale

Valemne knytta til sjølve oppgåva utgjer 30 sp. Desse vert valde i samråd med fagleg rettleiar.

Emne ved UiB som skal inngå frå og med 7. semester må være på 200- eller 300- tals nivå.

Eventuelle emne ved HVL som skal inngå i graden frå og med 7. semester må være klassifisert som «tekniske spesialiseringsemne» eller på tilsvarande nivå. Det er avgrensingar i kva emne ved HVL som kan nyttast.

Rekkefølgje for emne i studiet

Tilrådd rekkefølje for emna finn du under overskrifta «Obligatoriske emne».

Delstudium i utlandet

Studieprogrammet har lagt til rette for at studentane kan ta delar av studiet ved lærestader i utlandet.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisingsformene i studiet inkluderer: forelesingar, seminar/ kollokvium, gruppearbeid, ekskursjonar, laboratorieøvingar, regneverksted, oppgåvegjennomgang, erfaringslæring (brettspel/ simuleringsspel), kontakttime, orakel og praksis-utplassering i bedrift.
Masteroppgåva er et sjølvstendig vitskapleg arbeid, som vert gjennomført med fagleg rettleiing.

Vurderingsformer

Vurderingsformene i studiet inkluderer: skriftleg eksamen, munnleg eksamen, munnleg prosjektpresentasjon, midtvegseksamen, fleirvalseksamen, semesteroppgåve, laboratoriejournalar og mappevurdering.
Studiet avsluttas med ein individuell munnleg mastergradseksamen etter at masteroppgåva er levert inn, vurdert og godkjend.

Karakterskala

Ved UiB er det to typar karakterskalaer: «bestått/ikkje bestått» og bokstavkarakterar på skalaen A-F.
For masteroppgåva nyttas bokstavkarakter.
Karakterskala for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.

Vitnemål og vitnemålstillegg

Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte.

Grunnlag for vidare studium

Masterstudiet gir grunnlag for opptak til forskarutdanninga (ph.d.-grad).
For å vere kvalifisert for opptak til forskarutdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden samt masteroppgåva vere C eller betre.
Ein må normalt vere tilsett i ei stilling som stipendiat for å få opptak.

Relevans for arbeidsliv

Verdiskapinga i den marine næringa i Norge er sterkt vaksande og sentral for den totale næringsutviklinga i åra framover. Det marine næringslivet inkluderer teknologiselskap som utviklar og tilverkar marine sensorar og marine observasjonsplattformer. Det inkluderer subseaselskaper som bruker fjernstyrte og autonome undervassrobotar (ROV/AUV) til inspeksjon og vedlikehald av havbotn-installasjonar. Vidare omfattas fiskeindustri som baserer innhausting av marine ressursar på bruk av akustiske sensorar, og havbruksnæring som nyttar marin sensorteknologi til overvaking av produksjon og miljø.

I tillegg baserer en rekke FOU-institusjonar og statlige forvaltningsinstitusjonar i Bergensområdet sin marine datainnsamling og forsking på denne type teknologi. Universitet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet, Sjøforsvaret, Havforskningsinstituttet og NORCE har alle kompetansemiljø som ligg i fronten av marin forsking og gjer avansert bruk av marin teknologi. Ei utdanning i havteknologi kvalifiserer til ei stilling i teknologi hos bedrifter, selskap og forskingsinstitusjonar innan marin næringsverksemd og forsking. Ein mastergrad i havteknologi kvalifiserer til Ph.D.-studium, som vil opne for arbeid som naturvitskapleg forskar.