Masterprogram i medisinsk biologi

Mål og innhald

Masterstudiet i human fysiologi fokuserer på grensesnittet mellom fysiologisk og medisinsk vitskap. Dette er eit studium for deg som ønskjer inngåande kunnskap om fysiologiske prosessar, og korleis slik vitskap gir informasjon om sjukdomsprosessar. Studieretninga har som mål å gje studenten ei heilskapleg forståing av human fysiologi, samt å gje studenten trening i eksperimentelt laboratoriearbeid og vitskapeleg tenking.

Første semester tek til med eit kurs i vitskapsteori og etikk, fulgt av minst eitt av to metodekurs - i sirkulasjonsfysiologi og/eller i nevrofysiologi, som gir innblikk i forsøksmetodar og praktiske målemetodar som vert nytta i moderne fysiologisk forsking. Det er også kurs i skriveteknikk, dataanalyse og litteratursøk.

Dei fagspesifikke emna er identiske med fysiologiundervisninga for medisinstudentane. Dei omhandlar sirkulasjon, blod, respirasjon, nyre, væskebalanse, energistoffskifte, temperaturregulering og elles nevrofysiologi, sansefysiologi, ernæring, endokrinologi, søvn og forplanting.

Når det gjeld sjølve masteroppgåveprosjektet (60 studiepoeng), blir studenten del av ei forskingsgruppe som driv med grunnforsking eller translasjonell forsking, avhengig av interesse. Studenten vert lært opp i eit aktivt fagleg miljø gjennom dagleg kontakt med forskarar og andre studentar.

Graden

Mastergrad i medisinsk biologi - studieretning human fysiologi

Utveksling

Det er mogeleg å ta delar av studiet ved ein utanlandsk utdanningsinstitusjon. Søknad om førehandsgodkjenning må sendast til programutvalet i god tid før planlagt utanlandsopphold.

Yrkesvegar

Ein mastergrad i medisinsk biologi opnar for mange ulike yrkesvegar:

Forsking

Etter endt mastergradsstudium kan ein gå vidare med doktorgrad (PhD). Dette er ei løna stilling over tre eller fire år som involverer sjølvstendig forsking. Ein doktorgrad opnar for ei akademisk karriere, men gjev også utsikter innan industri, administrasjon og privat næringsliv.

Laboratoriearbeid

Mange av våre studentar får jobb som avdelingsingeniørar, forskningsteknikarar eller forskarar etter endt studium. Det kan vere ved laboratorium tilknytta universitet, høgskular, forskingsinstitutt, sjukehus, fiskerinæring, matproduksjon og liknande.

Undervisning og offentleg sakshandsaming

Mogelegheitane er store for å jobbe utanfor laboratoriet også, til dømes som konsulent for Mattilsynet eller som førelesar i biologiske fag. Det er også mogeleg å jobbe med utvikling og rådgjeving i ein offentleg etat.

Privat næringsliv

Innan det private næringslivet finst det mange mogelegheitar innan HMS, næringsmiddelindustri, legemiddelindustri, analysearbeid og forsking og utvikling. Utdanninga gjev deg sjansen til å arbeide kvar som helst i verda.

**************************************************************************************

Intervju med tidligare student

Forskar i Bionor Pharma: http://www.uib.no/biomedisin/Vitnesbyrd/rett-i-jobb

Karrierearrangement

Rapport frå karrieredag 2010:

http://www.uib.no/biomedisin/nyheter/2010/03/paa-jakt-etter-mulighetene

Rapport frå alumnusdag 2011:

http://www.uib.no/biomedisin/nyheter/2011/05/dette-ble-vi

Studiestart

Kvar haust

Opptakskrav

Studiet er retta mot deg som har ein bachelorgrad i biologi, molekylærbiologi, nanovitskap, human ernæring, bioteknologi, bioingeniørstudiet eller tilsvarande.

Opptak krev minimum 80 studiepoeng relevante emner hvorav minimum 20 sp kjemi/biokjemi og minimum 20 sp celle/molekylærbiologi. Andre relevante emne som kan inngå er mellom anna: anatomi, fysiologi, biologi, medisinske laboratorieemner, statistikk og nanoteknologi.

Alle søknader vert behandla individuelt.

Om du ikkje har bachelorgrad, kan du likevel søkje opptak dersom du har minimum 180 studiepoeng med ei fagleg fordjuping innan kjemi, biokjemi, biologi e.l. Minstekrav for opptak er at gjennomsnittskarakteren på opptaksgrunnlaget er C eller betre. I fall det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget og tidspunkt for avlagt grad.

Relevant yrkesbakgrunn kan kompensere for inntil 60 studiepoeng. Søknad vert behandla individuelt i programutvalet¿. 

Du søkjer opptak via søknadsweb. Søknadsfrist er 15. april med studiestart i august.  

Meir informasjon om søknadsprosedyren finn du her: http://www.uib.no/utdanning/opptak/masterstudium/opptak-til-masterstudium-ved-det-medisinsk-odontologiske-f

Vidare studium

Med avlagt mastergradseksamen er du kvalifisert for opptak til PhD-studiet (doktorgrad). Merk at enkelte doktorgradstipend krev at karakteren på endeleg mastereksamen er på eit høgt nivå.

Meir informasjon

Institutt for biomedisin

studie@biomed.uib.no / +47 55 58 64 40

Graden

Mastergrad i medisinsk biologi - studieretning human fysiologi

Omfang

To år (120 studiepoeng)

Undervisningsspråk

Norsk eller engelsk

Studiestart

Kvar haust

Mål / Innhald

Masterstudiet i human fysiologi fokuserer på grensesnittet mellom fysiologisk og medisinsk vitskap. Dette er eit studium for deg som ønskjer inngåande kunnskap om fysiologiske prosessar, og korleis slik vitskap gir informasjon om sjukdomsprosessar. Studieretninga har som mål å gje studenten ei heilskapleg forståing av human fysiologi, samt å gje studenten trening i eksperimentelt laboratoriearbeid og vitskapeleg tenking.

Første semester tek til med eit kurs i vitskapsteori og etikk, fulgt av minst eitt av to metodekurs - i sirkulasjonsfysiologi og/eller i nevrofysiologi, som gir innblikk i forsøksmetodar og praktiske målemetodar som vert nytta i moderne fysiologisk forsking. Det er også kurs i skriveteknikk, dataanalyse og litteratursøk.

Dei fagspesifikke emna er identiske med fysiologiundervisninga for medisinstudentane. Dei omhandlar sirkulasjon, blod, respirasjon, nyre, væskebalanse, energistoffskifte, temperaturregulering og elles nevrofysiologi, sansefysiologi, ernæring, endokrinologi, søvn og forplanting.

Når det gjeld sjølve masteroppgåveprosjektet (60 studiepoeng), blir studenten del av ei forskingsgruppe som driv med grunnforsking eller translasjonell forsking, avhengig av interesse. Studenten vert lært opp i eit aktivt fagleg miljø gjennom dagleg kontakt med forskarar og andre studentar.

Læringsutbyte/resultat

Etter avslutta masterstudium i human fysiologi skal studentane kunne:

Kunnskapar

• Vise avansert kunnskap innenfor/om sentrale fysiologiske prosessar, samt om fagområdets metodar.
• Vise spesialkunnskapar innanfor et avgrensa område (jfr. masteroppgåva)

Ferdigheiter/generell kompetanse

• Kritisk analysere sentrale teoriar, metodar og resultat innanfor human fysiologi, og arbeide sjølvstendig med praktisk og teoretisk problemløysing.
• Gjennomføre et sjølvstendig, avgrensa forskings- eller utviklingsprosjekt under rettleiing og i tråd med gjeldande forskningsetiske normer.
• Anvende kunnskapar og ferdigheiter tileigna under masterstudiet på nye område for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgåver og prosjekt.
• Skriftleg og munnleg kommunisere humanfysiologiske problemstillingar, analysar og konklusjonar på ein vitskapeleg måte.
• Forklare grunnforskinga si rolle i moderne medisin.

Opptakskrav

Studiet er retta mot deg som har ein bachelorgrad i biologi, molekylærbiologi, nanovitskap, human ernæring, bioteknologi, bioingeniørstudiet eller tilsvarande.

Opptak krev minimum 80 studiepoeng relevante emner hvorav minimum 20 sp kjemi/biokjemi og minimum 20 sp celle/molekylærbiologi. Andre relevante emne som kan inngå er mellom anna: anatomi, fysiologi, biologi, medisinske laboratorieemner, statistikk og nanoteknologi.

Alle søknader vert behandla individuelt.

Om du ikkje har bachelorgrad, kan du likevel søkje opptak dersom du har minimum 180 studiepoeng med ei fagleg fordjuping innan kjemi, biokjemi, biologi e.l. Minstekrav for opptak er at gjennomsnittskarakteren på opptaksgrunnlaget er C eller betre. I fall det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget og tidspunkt for avlagt grad.

Relevant yrkesbakgrunn kan kompensere for inntil 60 studiepoeng. Søknad vert behandla individuelt i programutvalet¿. 

Du søkjer opptak via søknadsweb. Søknadsfrist er 15. april med studiestart i august.  

Meir informasjon om søknadsprosedyren finn du her: http://www.uib.no/utdanning/opptak/masterstudium/opptak-til-masterstudium-ved-det-medisinsk-odontologiske-f

Obligatoriske emne / spesialisering

Følgjande emne er obligatoriske:

• BMED310 - Vitskapsteori og forskingsetikk (5 sp)
• BMED251 - Nevrobiologi (15 sp)
• BMED205 - Skriveteknikk og dataanalyse (5 sp)
• MED1ORGFYS - Organfysiologi (20 sp)
• BMED395 - Masteroppgåve i medisinsk biologi (60 sp)

Dessutan minst eitt av to metodeemne:

• BMED340A - Sirkulasjonsfysiologisk metode (5 sp) ELLER
• BMED340B - Nevrofysiologisk metode (5 sp)

Dersom fysiologiemna allereie er ein del av bachelorgraden din, kan du velje andre relevante emne i samråd med programutvalet.

Tilrådde valemne

Studentane må ta 10 sp valfrie emne. Desse emna vert tilrådde:

• BMED331 - Tumorbiologi
• BMED339 - Nevrokjemi
• BMED339A - Nevrokjemi
• BMED356 - Sirkulasjonsfysiologi
• BMED357 - Nevrofysiologi og nevrobiologi
• BMED358 - Cellulær nevrofysiologi - ionekanalar og membraneksitabilitet
• BMED359 - Kardiovaskulær fysiologi
• BMED360 - In vivo-avbilding og fysiologisk modellering
• BMED381 - Biomedisinsk ernæringsfysiologi
• HUPAT301 - Basal humanpatologi

Det er også mogeleg å ta emne ved eit anna fakultet eller høgare undervisningsinstitusjon (universitet/høgskule). Merk at emnet må vere relevant for studiet og godkjennast av programutvalet. Søknad til programutvalet må skje i god tid før emnet startar.

Omfang masteroppgåva

Kort tid etter studiestart vil studentane bli informert om kva for oppgåver som er tilgjengelege. Studentane oppfordras sterkt til å velje oppgåve innan 1. februar, og heilt unntaksvis innan slutten av andre semester.

Studenten vil normalt vere tilknytt ei forskingsgruppe ved Institutt for biomedisin, men kan og velje prosjekt ved andre institutt ved Det medisinsk-odontologiske fakultet. Alle oppgåver skal godkjennast av programutvalet. Den skriftlege masteroppgåva består av ein introduksjon, skildring av materiale- og metodar, ein presentasjon og ein diskusjon av oppnådde resultat (totalt 60-80 sider).

Rekkefølje for emne i studiet

Studieretninga human fysiologi inneheld to metodekurs, eitt i sirkulasjonsfysiologi og eitt i nevrofysiologi. Studiet inneheld også kurs i skriveteknikk, dataanalyse og litteratursøking. Det vil verte nytta ulike metodar innan sirkulasjon og nevrofysiologisk forsking. Desse gjer innblikk i forsøksmetodar og praktiske målemetodar som vert nytta i dei ulike laboratoria ved instituttet.

Andre emne som kan inngå i studieretninga er fordjuping innan: Sirkulasjonsfysiologi, nevrofysiologi, nevrobiologi, in vivo-avbilding, fysiologisk modellering og cellefysiologi.

1. semester

BMED310 - Vitskapsteori og forskingsetikk (5 sp)

BMED251 - Nevrobiologi (15 sp)

BMED205 - Skriveteknikk og dataanalyse (5 sp)

BMED340A - Sirkulasjonsfysiologisk metode (5 sp) ELLER

BMED340B - Nevrofysiologisk metode (5 sp)

2. semester

MED1ORGFYS - Organfysiologi (20 sp)

Valfrie emne - 10 sp

3. og 4. semester

Masteroppgåve (60 sp)

Krav til progresjon i studiet

Alle obligatoriske emne i programmet, samt 10 valfrie sp som er godkjent av programutvalet, må vere bestått før ein kan avlegge endelig mastergradseksamen. Studentane må gjennomføre to progress-rapportar (munnleg presentasjon) i løpet av studiet. Masteroppgåva må leverast seinast 1. juni i fjerde semester. Studiet vert regulert av ein mastergradsavtale.

Delstudium i utlandet

Det er mogeleg å ta delar av studiet ved ein utanlandsk utdanningsinstitusjon. Søknad om førehandsgodkjenning må sendast til programutvalet i god tid før planlagt utanlandsopphold.

Undervisningsmetodar

Førelesingar, demonstrasjonar, sjølvstudium, gruppearbeid, laboratoriearbeid.

Vurderingsformer

Skriftleg og munnleg eksamen, skriftlege og munnlege presentasjonar.

Karakterskala

Bestått/ikkje bestått eller karakterskala A-F.

Kompetanse for vidare studium

Med avlagt mastergradseksamen er du kvalifisert for opptak til PhD-studiet (doktorgrad). Merk at enkelte doktorgradstipend krev at karakteren på endeleg mastereksamen er på eit høgt nivå.

Yrkesvegar

Ein mastergrad i medisinsk biologi opnar for mange ulike yrkesvegar:

Forsking

Etter endt mastergradsstudium kan ein gå vidare med doktorgrad (PhD). Dette er ei løna stilling over tre eller fire år som involverer sjølvstendig forsking. Ein doktorgrad opnar for ei akademisk karriere, men gjev også utsikter innan industri, administrasjon og privat næringsliv.

Laboratoriearbeid

Mange av våre studentar får jobb som avdelingsingeniørar, forskningsteknikarar eller forskarar etter endt studium. Det kan vere ved laboratorium tilknytta universitet, høgskular, forskingsinstitutt, sjukehus, fiskerinæring, matproduksjon og liknande.

Undervisning og offentleg sakshandsaming

Mogelegheitane er store for å jobbe utanfor laboratoriet også, til dømes som konsulent for Mattilsynet eller som førelesar i biologiske fag. Det er også mogeleg å jobbe med utvikling og rådgjeving i ein offentleg etat.

Privat næringsliv

Innan det private næringslivet finst det mange mogelegheitar innan HMS, næringsmiddelindustri, legemiddelindustri, analysearbeid og forsking og utvikling. Utdanninga gjev deg sjansen til å arbeide kvar som helst i verda.

**************************************************************************************

Intervju med tidligare student

Forskar i Bionor Pharma: http://www.uib.no/biomedisin/Vitnesbyrd/rett-i-jobb

Karrierearrangement

Rapport frå karrieredag 2010:

http://www.uib.no/biomedisin/nyheter/2010/03/paa-jakt-etter-mulighetene

Rapport frå alumnusdag 2011:

http://www.uib.no/biomedisin/nyheter/2011/05/dette-ble-vi

Evaluering

Masterprogrammet vert kontinuerleg evaluert av programsensor, i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB.

Fagansvarleg

Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen ved programutvalet for medisinsk biologi.