Masterprogram i biologi
Studieretningar:
- Miljøtoksikologi
- Geobiologi
- Biodiversitet, evolusjon og økologi
- Mikrobiologi
Miljøtoksikologi
Mål og innhald
Miljøtoksikologi er studiet av miljøgifters virkning på ulike organismer. Miljøtoksikologi er et tverrfaglig forskningsfelt som krever bred kunnskap i matematikk, kjemi, biologi og molekylærbiologi. Kunnskap i kjemi er viktig for å forstå hvordan stoffenes kjemiske egenskaper påvirker spredning, fordeling og opptak i organismer. Kunnskap i biologi er viktig for å forstå hvordan ulike organismers fysiologi og levesett bestemmer eksponeringsgrad og sårbarhet, og hvordan effekter på ulike arter kan påvirke forplantning og vekst, ja til og med hele økosystemer. Den molekylærbiologiske kunnskapen er viktig for å få innsikt i de mekanismer som bestemmer stoffenes virkemåte og effekt på fundamentale livsprosesser som reproduksjon, metabolisme og vekst. Cellebiologiske og molekylærbiologiske metoder er sentrale i denne forskningen, sammen med bioinformatiske analyser av endringer i transkriptom og proteom hos studieorganismene. Forskningen spenner fra studier av hormonforstyrrende stoffers evne til å aktivisere kjernereseptorer i cellekulturer, til undersøkelser av miljøgifters spredning og biologiske effekter i felt- og dyreforsøk. Aktuelle modellsystemer er torsk, stingsild, sebrafisk, laks, sel, isbjørn, mus og menneske.
Målsetningen med studiet er å gi studentene bred innsikt i faget miljøtoksikologi og forskningen på feltet, og en god forståelse for aktuelle problemstillinger innen faget og dets rolle i samfunnet. Mastergraden skal gjøre studenten skikket til å gå inn i et bredt utvalg stillinger der kunnskap om miljøgifter og miljøtoksikologi er relevant.
Du kan finne meir informasjon om BIOs forskning innen miljøtoksikologi og mulige masteroppgaver på nettsidene til forskningsgruppen Miljøtoksikologi: http://www.uib.no/fg/toks
Utveksling
Dersom du ynskjer eit utanlandsopphald under masterstudiet, kan du ta kontakt med studierettleiar eller fagleg rettleiar.
Studiestart
Haust (hovudopptak), suppleringsopptak vår.
Opptakskrav
Bachelorgrad i biologi, molekylærbiologi, kjemi eller tilsvarende utdanning. Tilsvarende utdanning kan f.eks. være treårig relevant ingeniørutdanning eller bioingeniørutdanning. Gjennomsnittskarakteren på spesialiseringen i bachelorstudiet eller tilsvarende, må normalt være C eller bedre. Dersom det er flere søkere til et program enn det er plasser, vil søkerne bli rangert etter karakterene i opptaksgrunnlaget.
Omfang
Masterprogrammet i biologi - miljøtoksikologi er 2-årig (120 Studiepoeng).
Undervisningsspråk
Norsk/engelsk.
Studiestart
Haust (hovudopptak), suppleringsopptak vår.
Mål / Innhald
Miljøtoksikologi er studiet av miljøgifters virkning på ulike organismer. Miljøtoksikologi er et tverrfaglig forskningsfelt som krever bred kunnskap i matematikk, kjemi, biologi og molekylærbiologi. Kunnskap i kjemi er viktig for å forstå hvordan stoffenes kjemiske egenskaper påvirker spredning, fordeling og opptak i organismer. Kunnskap i biologi er viktig for å forstå hvordan ulike organismers fysiologi og levesett bestemmer eksponeringsgrad og sårbarhet, og hvordan effekter på ulike arter kan påvirke forplantning og vekst, ja til og med hele økosystemer. Den molekylærbiologiske kunnskapen er viktig for å få innsikt i de mekanismer som bestemmer stoffenes virkemåte og effekt på fundamentale livsprosesser som reproduksjon, metabolisme og vekst. Cellebiologiske og molekylærbiologiske metoder er sentrale i denne forskningen, sammen med bioinformatiske analyser av endringer i transkriptom og proteom hos studieorganismene. Forskningen spenner fra studier av hormonforstyrrende stoffers evne til å aktivisere kjernereseptorer i cellekulturer, til undersøkelser av miljøgifters spredning og biologiske effekter i felt- og dyreforsøk. Aktuelle modellsystemer er torsk, stingsild, sebrafisk, laks, sel, isbjørn, mus og menneske.
Målsetningen med studiet er å gi studentene bred innsikt i faget miljøtoksikologi og forskningen på feltet, og en god forståelse for aktuelle problemstillinger innen faget og dets rolle i samfunnet. Mastergraden skal gjøre studenten skikket til å gå inn i et bredt utvalg stillinger der kunnskap om miljøgifter og miljøtoksikologi er relevant.
Du kan finne meir informasjon om BIOs forskning innen miljøtoksikologi og mulige masteroppgaver på nettsidene til forskningsgruppen Miljøtoksikologi: http://www.uib.no/fg/toks
Læringsutbyte/resultat
De ferdige kandidatene skal ha solide kunnskaper og evner i miljøtoksikologi. De skal kjenne godt til fagets arbeidsmåter og ha skaffet seg trening i selvstendig arbeid med krevende oppgaver innen feltet. Etter masterstudiet skal kandidatene kunne arbeide i tråd med vitenskapelige prinsipper og anvende moderne metoder innen fagfeltet.
Opptakskrav
Bachelorgrad i biologi, molekylærbiologi, kjemi eller tilsvarende utdanning. Tilsvarende utdanning kan f.eks. være treårig relevant ingeniørutdanning eller bioingeniørutdanning. Gjennomsnittskarakteren på spesialiseringen i bachelorstudiet eller tilsvarende, må normalt være C eller bedre. Dersom det er flere søkere til et program enn det er plasser, vil søkerne bli rangert etter karakterene i opptaksgrunnlaget.
Tilrådde forkunnskapar
Vi tilrår at du har ein god bakgrunn i biologi, kjemi og molekylærbiologi, og særleg at du har emne som gjer god laboratorietrening. Eit eller fleire emne i toksikologi, miljøkjemi, molekylærbiologi og fysiologi er tilrådd. Blant aktuelle biologiemne er t.d. BIO216*, BIO280, BIO291, MAR253. *BIO216 er påkrevd for opptak til BIO316.
Obligatoriske emne / spesialisering
Masterprogrammet er satt sammen av et selvstendig forskningsprosjekt (masteroppgaven) på 60 sp og emner på til sammen 60 sp. Emnene BIO300 og BIO316 (Utvalgte emner i miljøtoksikologi, 5 sp) er obligatoriske i mastergraden. Dersom BIO216 ikke er tatt under bachelorgraden må dette emnet, eller et tilsvarende innføringsemne i toksikologi, avlegges under mastergraden. De andre emnene skal være på 200- eller 300-tallsnivå.
Valgfrie emner og eventuelt spesialpensum skal velges i samråd med veileder, for å gi et godt grunnlag for å arbeide med masteroppgaven.
1.semester BIO300 valg valg
2.semester BIO216/valg valg oppgave
3.semester BIO316 oppgave oppgave
4.semester oppgave oppgave oppgave
Tilrådde valemne
Emner som BIO280, BIO291, MAR253, dersom man ikke har disse under bachelorgraden, eller BIO370, BIO390, MAR353(A), og evt. AT-324 og AT-330 (UNIS) er aktuelle for spesialiseringen under mastergraden. I tillegg er emne i kjemi og molekylærbiologi aktuelle som valemne.
Omfang masteroppgåva
Masteroppgåva er på 60 studiepoeng.
Krav til progresjon i studiet
Masterstudiet er normert til 2 år. Masteroppgåva skal leverast innan ein fastsett dato, normalt 1.juni (opptak haust) og 1.november (opptak vår).
Delstudium i utlandet
Dersom du ynskjer eit utanlandsopphald under masterstudiet, kan du ta kontakt med studierettleiar eller fagleg rettleiar.
Undervisningsmetodar
Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan.
Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.
Vurderingsformer
Når masteroppgåva er levert, godkjent og vurdert, vert studiet avslutta med ein munnleg mastergradseksamen.
Vurderingsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emneskildringane.
Karakterskala
Masteroppgåva vert sensurert med karakterskalaen A-F
Karakterskala for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emneskildringane.
Kompetanse for vidare studium
Masterstudiet gir grunnlag for Ph.d-studiar innan fagområdet. For å vere kvalifisert for å søkje opptak til Ph.d-utdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden, samt masteroppgåva være C eller betre. Ph.d.-utdanningen finansieres vanligvis ved at kandidaten har søkt og blitt tilsett i ei stipendiatstilling for 3 eller 4 år.
Yrkesvegar
Toksikologer og miljøtoksikologer jobber innen forskning, undervisning, forvaltning, helsevesen og i industrien. Særlig innenfor helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) i virksomhetene er miljøtoksikologisk kompetanse viktig. Studiet gir også godt grunnlag for videre doktorgradsstudium innen fagfeltet eller nært beslektede disipliner.
Evaluering
Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga
| SP = studiepoeng, S = semester, A = anbefalt semester | ||||||||||||
| Miljøtoksikologi (krav: 60 SP) | ||||||||||||
| Obligatorisk emne (krav: 25 SP) | ||||||||||||
| Emnene BIO300 og BIO316 (Utvalgte emner i miljøtoksikologi, 5 sp) er obligatoriske i mastergraden.Dersom BIO216 ikke er tatt under bachelorgraden må dette emnet, eller et tilsvarende innføringsemne i toksikologi, avlegges under mastergraden. | ||||||||||||
| Obligatorisk emne | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| BIO300 | Biologisk dataanalyse og forsøksoppsett | 10 | 1-4 | 1 | ||||||||
| BIO216 | Toksikologi | 10 | 1-4 | 2 | ||||||||
| BIO316 | Utvalgde emne i miljøtoksikologi | 5 | 1-4 | 3 | ||||||||
| Valfritt emne (krav: 35 SP) | ||||||||||||
| Vel valemna i samråd med din faglege rettleiar | ||||||||||||
| Masteroppgåve i biologi (krav: 60 SP) | ||||||||||||
| Obligatorisk emne | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| BIO399 | Masteroppgåve i biologi | 60 | 3 | |||||||||