Masterprogram i fysikk
Studieretningar:
- Romfysikk
- Medisinsk fysikk og teknologi
- Partikkelfysikk
- Kjernefysikk
- Akustikk
- Teoretisk fysikk og energifysikk
- Mikroelektronikk
- Optikk og atomfysikk
- Målevitskap og instrumentering
Medisinsk fysikk og teknologi
Mål og innhald
De siste tiårene har det vært en formidabel utviklingen i teknologien som benyttes i medisinsk diagnostikk og terapi. Det har direkte konsekvenser for hvordan pasienter følges opp, og behovet for tverrfaglig kompetanse i både i klinikk og forskning har økt betydelig. Satsningen innen medisinsk fysikk og teknologi ved instuttet er dermed meget tidsriktig, og er etablert i nært samarbeid med fagmiljø ved Haukeland Universitetssykehus og Christian Michelsen Research (CMR). Det er en stor bredde i valg av mulige masteroppgaver, for eksempel utvikling av ny instrumentering, simulering av fysiske prosesser, etablere og optimalisere nye bildeopptak, modellering og analyse av ulike pasient-/fantomdata, og tungregneprosjekt (high performance computing). Prosjektene er typisk rettet mot moderne diagnostikk (MRI, PET, UL, CT) eller terapi (strålebehandling av kreft). Målet med studiet er å utdanne kandidatar som fyller kompetansebehovet innan medisinsk fysikk ved sjukehusa og danne eit godt grunnlag for en videre forskarutdanning. Studiet skal vere forankra i ein av fysikkdisiplinane og med fordjuping i medisinsk fysikk og teknologi.
Utveksling
Dersom du ynskjer eit utanlandsopphald under masterstudiet, kan du ta kontakt med studierettleiar eller fagleg rettleiar
Studiestart
Haust (hovudopptak), suppleringsopptak vår
Opptakskrav
Bachelorgrad i fysikk. Studentar med bachelorgrad i andre realfags- og ingeniørdisiplinar kan bli tatt opp dersom studenten si fysikkbakgrunn vert vurdert som tilstrekkeleg for masterprosjektet. Gjennomsnittskarakteren på spesialiseringa i bachelorstudiet eller tilsvarande, må normalt vere C eller betre.
Graden
Studieretninga medisinsk fysikk og teknologi førar fram til graden Master i fysikk - medisinsk fysikk og teknologi.
Omfang
Masterprogrammet i medisinsk fysikk og teknologi er 2-årig (120 studiepoeng).
Undervisningsspråk
Norsk og engelsk
Studiestart
Haust (hovudopptak), suppleringsopptak vår
Mål / Innhald
De siste tiårene har det vært en formidabel utviklingen i teknologien som benyttes i medisinsk diagnostikk og terapi. Det har direkte konsekvenser for hvordan pasienter følges opp, og behovet for tverrfaglig kompetanse i både i klinikk og forskning har økt betydelig. Satsningen innen medisinsk fysikk og teknologi ved instuttet er dermed meget tidsriktig, og er etablert i nært samarbeid med fagmiljø ved Haukeland Universitetssykehus og Christian Michelsen Research (CMR). Det er en stor bredde i valg av mulige masteroppgaver, for eksempel utvikling av ny instrumentering, simulering av fysiske prosesser, etablere og optimalisere nye bildeopptak, modellering og analyse av ulike pasient-/fantomdata, og tungregneprosjekt (high performance computing). Prosjektene er typisk rettet mot moderne diagnostikk (MRI, PET, UL, CT) eller terapi (strålebehandling av kreft). Målet med studiet er å utdanne kandidatar som fyller kompetansebehovet innan medisinsk fysikk ved sjukehusa og danne eit godt grunnlag for en videre forskarutdanning. Studiet skal vere forankra i ein av fysikkdisiplinane og med fordjuping i medisinsk fysikk og teknologi.
Læringsutbyte/resultat
Ved avlagt mastergrad i medisinsk fysikk skal kandidaten ha oppnådd god innsikt innenfor masteroppgavens spesialområde og kunne:
- Redegjøre for grunnleggende ideer innen medisinsk fysikk
- Arbeide selvstendig med en forskningsmessig problemstilling innen medisinsk fysikk
- Orientere seg i et relevant fagmiljø for innhenting av nødvendig informasjon og verktøy til gjennomføring av et forskningsmessig studium innen medisinsk fysikk.
-Redegjøre for forskningstema og resultater i en skriftlig avhandling, og presentere dette muntlig i seminarform.
Ved oppnådd karakter C på oppgaven så er masterkandidaten kvalifisert for et doktorgradsstudium i medisinsk fysikk.
Opptakskrav
Bachelorgrad i fysikk. Studentar med bachelorgrad i andre realfags- og ingeniørdisiplinar kan bli tatt opp dersom studenten si fysikkbakgrunn vert vurdert som tilstrekkeleg for masterprosjektet. Gjennomsnittskarakteren på spesialiseringa i bachelorstudiet eller tilsvarande, må normalt vere C eller betre.
Tilrådde forkunnskapar
Gode forkunnskapar i fysikk og matematikk. PHYS212 Fysikk i medisinsk diagnostikk må inngå enten i mastergraden eller bachelorgraden.
Obligatoriske emne / spesialisering
Studiet har to komponentar: Kursdel og mastergradsoppgåve. Den samla arbeidsmengda skal vere 120 studiepoeng.
Kursdel: Emnet PHYS212 Fysikk i medisinsk diagnostikk eller PHYS213 Medisinsk fysikk i stråleterapi er obligatorisk enten i bachelorgraden eller mastergraden. Dei andre emna skal vere på 200- eller 300-talsnivå. Etter avtale med rettleiar, kan ein ha inntil 10 studiepoeng på 100-nivå. Valemne og eventuelt spesialpensum skal veljast i samråd med rettleiar, for å gi eit godt grunnlag for å arbeide med masteroppgåva.
Tilrådd studieplan kan vere slik:
1.semester
Val
Val
2.semester
PHYS212*)
PHYS 231*)/ Val
Oppgåve
3.semester
Val
Oppgåve
Oppgåve
4.semester
Oppgåve
Oppgåve
Oppgåve
*) PHYS212 Medisinsk fysikk og teknologi og/eller PHYS231 Strålingsfysikk kan inngå i 6. semester i bache
Tilrådde valemne
Valemna vil vere avhengig av fysikkdisiplinen som masteroppgåva høyrer under og vert valt i samråd med rettleiar. Det er sterkt tilrådd at emna i 5. og 6. semester i bachelorgraden vert valt med tanke på fysikkdisiplinen som studenten tar sikte på i masterstudiet. Følgjande emne er relevante, men andre emne kan også vere nyttige:
PHYS205 Elektromagnetisme, PHYS225 Måleteknikk, PHYS 241 Kjerne- og partikkelfysikk, PHYS 261 Atomfysikk og fysikalsk optikk, PHYS263 Laboratoriekurs i optikk, PHYS271 Akustikk, PHYS272 Akustiske transdusere, KJEM251 NMR-spektroskopi I, MAT262 Bildebehandling, MNF262 Introduksjon til bildebehandling og visualisering, INF251 Grafisk databehandling, INF252 Visualisering
Omfang masteroppgåva
Masteroppgåva er på 60 studiepoeng.
Krav til progresjon i studiet
Masterstudiet er normert til 2 år. Masteroppgåva skal leveras innan ein fastsett dato, normalt 1. juni og 1. november.
Delstudium i utlandet
Dersom du ynskjer eit utanlandsopphald under masterstudiet, kan du ta kontakt med studierettleiar eller fagleg rettleiar
Undervisningsmetodar
Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan.
Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.
Vurderingsformer
Når masteroppgåva er innlevert, godkjent og vurdert, vert studiet avslutta med ein munnleg mastergradseksamen.
Vurderingsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.
Kompetanse for vidare studium
Masterstudiet gir grunnlag for ph.d.-studiar innan fagområdet. For å vere kvalifisert for å søkje opptak til ph.d.-utdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden, samt masteroppgåva være C eller betre. Ph.d.-utdanninga vert finansiert vanlegvis ved at kandidaten har søkt og blitt tilsett i ei stipendiatstilling for 3 eller 4 år.
Yrkesvegar
Kandidatane vil bli etterspurt i helsevesenet, akademia, forsking for øvrig og delar av næringslivet.
Evaluering
Masterprogrammet vert kontinuerleg evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga
Fagansvarleg
Programstyret for fysikk har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet.
| SP = studiepoeng, S = semester, A = anbefalt semester | ||||||||||||
| Medisinsk fysikk og teknologi (krav: 60 SP) | ||||||||||||
| Obligatorisk emne (krav: 20 SP) | ||||||||||||
| Emnet PHYS212 Medisinsk fysikk og teknologi er obligatorisk enten i bachelorgraden eller mastergraden. | ||||||||||||
| Obligatorisk emne | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| PHYS212 | Fysikk i medisinsk diagnostikk | 10 | 1-4 | 2 | ||||||||
| PHYS231 | Strålingsfysikk | 10 | 1-4 | 2 | ||||||||
| Valgfritt emne (krav: 40 SP) | ||||||||||||
| Valemne og eventuelt spesialpensum skal veljast i samråd med rettleiar, for å gi eit godt grunnlag for å arbeide med masteroppgåva. | ||||||||||||
| Masteroppgåve i fysikk (krav: 60 SP) | ||||||||||||
| Obligatorisk emne | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| PHYS399 | Masteroppgåve i fysikk | 60 | 3 | |||||||||