Gå til innhold
English A A A
Studieprogram

Masterprogram i geovitskap

Marin geologi og geofysikk

Mål og innhald

Masterprogrammet i marin geologi og geofysikk omfattar innsamling og tolking av geofysiske data (seismikk, dybdedata, gravimetriske og magnetiske målingar) og geologiske prøver av marine sediment og bergartar. Analyser av sedimentkjernar gir innsikt i samansetting, opphav og alder på marine avsetningar samt informasjon om paleoklima og havstrømmer i tidlegare tider. Prosessering, tolking og modellering av geofysiske data gir kunnskap om sedimenta si avsetningshistorie, storskala skorpestrukturer og utvikling av kontientalmarginar, djuphav og midthavsryggar.

 

Gjennom masterprogrammet vil læring i å rekonstruere den geologiske utvikling i eit område, og å tolke endringar i klima og sedimentære prosesser bakover i tid, både med lav og høy tidsoppløysning, vere sentralt. Masterprogrammet i marin geologi og geofysikk famnar eit bredt spekter av ulike avsetningsmiljø, slik som fjordsystema nær kysten av kontinenta, grunn sokkel og djuphav.

Tilgang til forskingsfartøy, moderne feltutstyr og avanserte laboratorium gir moglegheit for ei brei utdanning innan fagfeltet.

Fagleg profil

Marine problemstillingar kan ein mellom anna studere gjennom disiplinane maringeologi, maringeofysikk, paleoklimatologi og paleomagnetisme.

Graden

Dette masterprogrammet fører fram til graden master i geovitskap - marin geologi og geofysikk. Studiet er toårig (120 studiepoeng).

Studiestart

Haust (hovudopptak) og suppleringsopptak vår.

Opptakskrav

Bachelorgrad i geovitskap eller tilsvarande, avhengig av disiplin og spesialisering.
Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. Dersom det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Ved siste opptak fekk alle kvalifiserte søkjarar tilbod om studieplass.

For basinmaster vil det i tillegg vert krevd:
- gode resultat frå bachelorgraden
- eit brev med motivasjon for studiet
- ein anbefaling frå ein vitskapleg person
- kunne dokumentere økonomi til kost og skolepengar

Søknadsprosedyre

Du søkjer opptak til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet. Søknadsfristen er 15. april for studiestart i august og 1. november for studiestart i januar.

Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du på www.uib.no/matnat/utdanning/opptak-ved-mn-fakultetet/opptak-til-masterprogram

Meir informasjon

Ta kontakt med studierettleiar på studierettleiar@geo.uib.no

 

Graden

Dette masterprogrammet fører fram til graden master i geovitskap - marin geologi og geofysikk. Studiet er toårig (120 studiepoeng).

Studiestart

Haust (hovudopptak) og suppleringsopptak vår.

Mål / Innhald

Masterprogrammet i marin geologi og geofysikk omfattar innsamling og tolking av geofysiske data (seismikk, dybdedata, gravimetriske og magnetiske målingar) og geologiske prøver av marine sediment og bergartar. Analyser av sedimentkjernar gir innsikt i samansetting, opphav og alder på marine avsetningar samt informasjon om paleoklima og havstrømmer i tidlegare tider. Prosessering, tolking og modellering av geofysiske data gir kunnskap om sedimenta si avsetningshistorie, storskala skorpestrukturer og utvikling av kontientalmarginar, djuphav og midthavsryggar.

 

Gjennom masterprogrammet vil læring i å rekonstruere den geologiske utvikling i eit område, og å tolke endringar i klima og sedimentære prosesser bakover i tid, både med lav og høy tidsoppløysning, vere sentralt. Masterprogrammet i marin geologi og geofysikk famnar eit bredt spekter av ulike avsetningsmiljø, slik som fjordsystema nær kysten av kontinenta, grunn sokkel og djuphav.

Tilgang til forskingsfartøy, moderne feltutstyr og avanserte laboratorium gir moglegheit for ei brei utdanning innan fagfeltet.

Læringsutbyte/resultat

Ved fullført masterprogram i geovitskap, studieretning maringeologi og geofysikk, skal kandidaten kunne:

  • Forklare og anvende terminologi og greie ut om omgrep innan maringeologi og geofysikk
  • Beherske relevante maringeologiske og maringeofysiske analyseverktøy, teoriar, metodar og modeller, samt å kunne forklare deira avgrensingar
  • Greie ut om grunnleggande sedimentære og strukturelle prosesser knytta til utviklinga av havområder og kontinentale marginar
  • Arbeide individuelt og i team for å løyse både geologiske og tverrfaglege problemstillingar
  • Utføre laboratorie- og feltarbeid i samsvar med godkjente HMS-prosedyrar
  • Gjennomføre eit sjølvstendig forskingsarbeid innan ei gitt tidsramme og i samsvar med faglege og etiske normer

Opptakskrav

Bachelorgrad i geovitskap eller tilsvarande, avhengig av disiplin og spesialisering.
Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. Dersom det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Ved siste opptak fekk alle kvalifiserte søkjarar tilbod om studieplass.

For basinmaster vil det i tillegg vert krevd:
- gode resultat frå bachelorgraden
- eit brev med motivasjon for studiet
- ein anbefaling frå ein vitskapleg person
- kunne dokumentere økonomi til kost og skolepengar

Obligatoriske emne / spesialisering

Studiet består av to komponentar: eit sjølvstendig vitenskapeleg arbeid (masteroppgåve) og ein spesialiseringdel.

- masteroppgåva har normalt eit omfang på 60 sp. På Basinmasteren vert det mogleg å få 30 sp oppgåve.

- spesialiseringsdelen er sett saman av emne tilsvarande 60 sp i samråd med rettleiar. Ved val av 30 sp oppgåve aukar spesialiseringsdelen til eit omfang på 90 sp

Omfang masteroppgåva

Du skal i samråd med rettleiaren velje ei masteroppgåve og lage ein framdriftsplan som inneheld viktige milepålar i arbeidet med oppgåva. Masteroppgåva i geovitskap er normalt på 60 studiepoeng. For Basinmasteren vil ein kunne gi oppgåver med eit omfang på 30 studiepoeng. Omfanget av emne og spesialpensum vil da auke til 90 studiepoeng.

Krav til progresjon i studiet

Masterstudiet er normert til 2 år. Masteroppgåva skal leveras innan ein fastsett dato, normalt 1.juni og 1.november.

Undervisningsmetodar

Masteroppgåva kan vere basert på eige feltarbeid og/eller tilgjengelege data, eller vere av meir teoretisk/eksperimentell karakter.

Kompetanse for vidare studium

Masterstudiet gir grunnlag for Ph.d-studiar innan fagområdet. For å vere kvalifisert for å søkje opptak til Ph.d-utdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden, samt masteroppgåva være C eller betre. Ph.d.-utdanningen finansieres vanligvis ved at kandidaten har søkt og blitt tilsett i ei stipendiatstilling for 3 eller 4 år.

Yrkesvegar

Dei fleste med ein mastergrad i geovitskap får for tida arbeid i oljerelatert verksemd. Studiet skal gi deg godt grunnlag for arbeid innanfor oljerelatert verksemd, statlege og offentlege forvaltingsorgan, universitet og høgskolesektor og private konsulent- og forskingsinstitusjonar. Masterstudiet gir også kompetanse til arbeid innanfor nasjonale og internasjonale marine aktivitetar eller til eit doktorgradsstudium.

Evaluering

Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

Fagansvarleg

Programstyret har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet. Kontakt instituttet.

MAMN-GEOV/Masterprogram i geovitskap
SP = studiepoeng, S = semester, A = anbefalt semester
Marin geologi og geofysikk (krav: 60 SP)
Emner i mastergraden (krav: 60 SP)
Masteroppgåve i geovitskap (krav: 60 SP)
  Obligatorisk emne
Emnekode Emnetittel SP S A
GEOV399 Masteroppgåve i geovitskap 60 3