Masterprogram i informatikk
Studieretningar:
- Sikker og påliteleg kommunikasjon
- Bioinformatikk
- Algoritmer
- Visualisering
- Optimering
Bioinformatikk
Mål og innhald
I studieretningen bioinformatikk studeres utvikling og bruk av informatikkmetoder for å bidra til å løse problem innen molekylærbiologi. En skal få innsikt i en del sentrale problem og konsept innen molekylærbiologi og en generell forståelse for hvordan informatikk kan brukes i dette feltet. Det omfatter metoder for å representere data og kunnskap samt utvikling og bruk av algoritmer og metoder fra maskinlæring og statistikk. Studiet gir god trening i å sette seg inn i et vitenskapelig anvendelsesområde og erfaring med tverrfaglig arbeid gjennom konkret programvareutvikling og dataanalyse.
Fagleg profil
Bioinformatikkgruppa ved UiB var den første som blei etablert nasjonalt, og ei av dei første internasjonalt. Dei har utstrakt internasjonalt samarbeid. Det er oppretta eit eige senter i bioinformatikk (CBU, Computational Biology Unit), som er nært tilknytt gruppa, mellom anna gjennom samlokalisering. Masterstudentane kan få rettleiing frå forskarar på CBU. Meir informasjon finn du på heimesidene til gruppa og på www.cbu.uib.no.
Graden
Dette masterprogrammet fører fram til graden master i informatikk - bioinformatikk. Studiet er toårig (120 Studiepoeng).
Utveksling
Dersom du ønskjer eit utlandsopphald i masterstudiet, kan du ta kontakt med studierettleiar eller fagleg rettleiar.
Studiestart
Haust (hovudopptak) og suppleringsopptak vår.
Opptakskrav
Enten bachelorgrad i informatikk frå Institutt for informatikk, UiB, eller ein vilkårlig bachelorgrad med minst 20 studiepoeng matematikk og 60 studiepoeng informatikk. Merk at det er eigne krav til informatikk, matematikk og fagsamansetjing i bachelorgraden i informatikk ved UiB. Studiet har eit avgrensa tal på studieplassar, og opptaket blir regulert på basis av karakterar. Studentar som tar bachelorgrad ved ein høgskule, bør vere særskild merksame på matematikkrava for opptak, matematikk er ikkje obligatorisk i alle informatikkgradar ved høgskulene.
Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. Dersom det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Ved siste opptak fekk alle kvalifiserte søkjarar tilbod om studieplass.
Søknadsprosedyre
Du søkjer opptak til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet. Søknadsfristen er 15. april for studiestart i august og 1. november for studiestart i januar. Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du på studere.uib.no/opptak/master
Meir informasjon
studierettleiar@ii.uib.no
Tlf: 55 58 40 93
Graden
Dette masterprogrammet fører fram til graden master i informatikk - bioinformatikk. Studiet er toårig (120 Studiepoeng).
Studiestart
Haust (hovudopptak) og suppleringsopptak vår.
Mål / Innhald
I studieretningen bioinformatikk studeres utvikling og bruk av informatikkmetoder for å bidra til å løse problem innen molekylærbiologi. En skal få innsikt i en del sentrale problem og konsept innen molekylærbiologi og en generell forståelse for hvordan informatikk kan brukes i dette feltet. Det omfatter metoder for å representere data og kunnskap samt utvikling og bruk av algoritmer og metoder fra maskinlæring og statistikk. Studiet gir god trening i å sette seg inn i et vitenskapelig anvendelsesområde og erfaring med tverrfaglig arbeid gjennom konkret programvareutvikling og dataanalyse.
Læringsutbyte/resultat
Etter fullført master i informatikk studieretning bioinformatikk skal kandidaten kunne:
- Gjennomføre en selvstendig vitenskaplig studie innen bioinformatikk
- Identifisere og formulere informatikkproblem som del av en løsning av molekylærbiologiske problem
- Implementere programvareløsninger som kan integrere andre verktøy og/eller databaser
- Sette opp en analyse for å evaluere valgt løsning, presentere og kritisk evaluere resultat
- Sette seg inn i nye anvendelsesområder og arbeide og kommunisere på tvers av disipliner
Opptakskrav
Enten bachelorgrad i informatikk frå Institutt for informatikk, UiB, eller ein vilkårlig bachelorgrad med minst 20 studiepoeng matematikk og 60 studiepoeng informatikk. Merk at det er eigne krav til informatikk, matematikk og fagsamansetjing i bachelorgraden i informatikk ved UiB. Studiet har eit avgrensa tal på studieplassar, og opptaket blir regulert på basis av karakterar. Studentar som tar bachelorgrad ved ein høgskule, bør vere særskild merksame på matematikkrava for opptak, matematikk er ikkje obligatorisk i alle informatikkgradar ved høgskulene.
Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. Dersom det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Ved siste opptak fekk alle kvalifiserte søkjarar tilbod om studieplass.
Obligatoriske emne / spesialisering
Studiet har to komponentar: Kursdel og mastergradsoppgåve. Den samla arbeidsmengda skal vere 120 studiepoeng, der masteroppgåva er på 60 studiepoeng. Det er mogleg å skrive masteroppgåve på 30 studiepoeng.
Kursdelen
3 emne er obligatoriske i kursdelen av masterstudiet:
INF234 Algoritmar
INF280 Søking og maskinlæring
INF282 Bioinformatiske metodar I
Dessutan er MOL301 Biomolekyl, eller MOL100 Innføring i molekylærbiologi, sterkt tilrådd.
Dei andre emna i kursdelen skal vere på 200- og 300-talsnivå. Etter avtale med rettleiar, kan ein ha inntil 10 studiepoeng på 100-nivå. Emne og eventuelt spesialpensum skal veljast i samarbeid med rettleiar for å gi eit godt grunnlag for å arbeide med masteroppgåva.
Anbefalt studieløp (ved oppstart haustsemester):
1.semester
2.semester
3. og 4. semester
- Masteroppgåve
Omfang masteroppgåva
Masteroppgåva skal vere eit forskingsbasert arbeid. Det krev at studenten har tileigna seg solide kunnskapar innan fagområdet. I løpet av første semester skal studenten ha funne seg ein rettleiar. Saman med denne skal han/ho bestemme eit tema for oppgåva og lage ein framdriftsplan med oversyn over kurs og milepælar i arbeidet med oppgåva. Hovudforma for masteroppgåva er lang oppgåve med ei arbeidsmengde tilsvarande 60 studiepoeng, men det er også mogleg å velje kort oppgåve på 30 studiepoeng. . Vel du å skrive lang masteroppgåve byrjar du normalt på den i 2. semester, og jobbar meir og meir med denne utover i studiet. Siste semesteret arbeider du berre med denne. Vel du å skrive kort oppgåve skal denne gjennomførast i løpet av 6 månader. Då arbeider du berre med emne dei tre første semestra, og berre med oppgåva det siste semesteret.
Fristane for innlevering er:
Oppstart haust: 1. juni fire semester seinare
Oppstart vår: 20. november fire semester seinare
Merk også at det er utarbeidd eit utfyllande reglement for masterstudentar ved MN-fakultetet.
Krav til progresjon i studiet
Masterstudiet er normert til 2 år. Masteroppgåva skal leveras innan ein fastsett dato, normalt 1.juni og 1.november.
Delstudium i utlandet
Dersom du ønskjer eit utlandsopphald i masterstudiet, kan du ta kontakt med studierettleiar eller fagleg rettleiar.
Undervisningsmetodar
I arbeidet med masteroppgåva skal du på sjølvstendig vis ta i bruk metodar og vitskaplege arbeidsteknikkar frå faget i undersøkinga av aktuelle problemstillingar og implementering av nye løysingar.
Kompetanse for vidare studium
Masterstudiet gir grunnlag for Ph.d-studiar innan fagområdet. For å vere kvalifisert for å søkje opptak til Ph.d-utdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden, samt masteroppgåva være C eller betre. Ph.d.-utdanninga vert vanlegvis finansiert ved at kandidaten har søkt og blitt tilsett i ei stipendiatstilling for 3 eller 4 år.
Yrkesvegar
Arbeidsmarknaden i bioinformatikk i Noreg er førebels mest knytt til akademia. Feltet er under oppbygging ved dei fleste norske universitet, og i tillegg vil større biologiske/medisinske sentre ha behov for bioinformatikarar. Internasjonalt er etterspørselen stor, både i akademia og i legemiddel/bioteknologisk industri. Kandidatar vil òg vere kvalifiserte for informatikkjobbar generelt.
Evaluering
Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.
Fagansvarleg
Programstyret har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet. Kontakt instituttet: studieveileder@ii.uib.no
| SP = studiepoeng, S = semester, A = anbefalt semester | ||||||||||||
| Bioinformatikk (krav: 60 SP) | ||||||||||||
| Obligatorisk emne (krav: 30 SP) | ||||||||||||
| Obligatorisk emne | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| INF234 | Algoritmer | 10 | 1-4 | 1 | ||||||||
| INF280 | Søking og maskinlæring | 10 | 1-4 | 1 | ||||||||
| INF282 | Bioinformatiske metodar I | 10 | 1-4 | 2 | ||||||||
| Valfritt | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| MOL301 | Biomolekyl | 10 | 1-4 | 1 | ||||||||
| Valgfritt emne (krav: 30 SP) | ||||||||||||
| Emna MOL301, INF381, MOL310 og STAT200 er sterkt er tilrådd | ||||||||||||
| Masteroppgåve (krav: 60 SP) | ||||||||||||
| Obligatorisk emne | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| INF399 | Masteroppgåve i informatikk | 60 | 3 | |||||||||
| Valemner på Høgskolen i Bergen | ||||||||||||
| Valfritt | ||||||||||||
| SP | S | A | ||||||||||
| Avansert programvareteknologi (HiB) | - | - | ||||||||||
| Moderne systemutviklingsmetoder (HiB) | - | - | ||||||||||
| Agentteknologier (HiB) | - | - | ||||||||||
| Utvalgte emner i programvareutvikling (HiB) | - | - | ||||||||||
| Modell-basert programvareutvikling (HiB) | - | - | ||||||||||