Masterprogram i prosessteknologi
Studieretningar:
- Kjemometri
- Separasjon
- Fleirfasesystem
- Sikkerheitsteknologi
Sikkerheitsteknologi
Mål og innhald
Prosessindustrien (olje/naturgass, kjemisk, metallurgisk m.m.) er eksportretta og har stor innverknad på økonomien til landet vårt. Både råvarer, mellomprodukt, ferdigprodukt og dei mange ulike prosessane involvert kan representere fare for ulukker, og sikkerheitsarbeidet får derfor høg prioritet. Gjennom omfattande forskingsprogram dei siste åra er det etablert ny kunnskap om komplekse fenomen som inngår i en ulykke, for eksempel gassutslipp, brann og eksplosjon. Dette er svært verdifull kunnskap som enda ikkje er fullt utnytta i praksis. Eit viktig moment i studiet er å søke å utnytte denne grunnleggande kunnskapen ved å anvende den i aktuelle praktiske problemstillingar, for å vise at prosessikkerheit er ein samanhengjande og tverrfagleg engineeringsprosess. Sentrale masteroppgåver er førebygging og kontroll av gassutslepp, eksplosjonar, brannar, varmeavgjevande kjemiske reaksjonar ("run-away") og utslepp av giftige/korroderande stoff.
Fagleg profil
I denne studieretninga blir det lagt vekt på å gi studentane ei forståing av kjemisk prosessteknologi og sikkerheit relatert i lys av grunnleggande fysikk, fluiddynamikk, termodynamikk, risikoanalyse og kunnskap om komplekse fenomen som inngår i ei ulukke, til dømes gassutslepp, brann og eksplosjon. Gjennom denne kunnskapen øvast evne til analyse av korleis ulukker i prosessindustrien kan unngåas eller konsekvensane avgrensas. Det er mogleg å ta deler av fagstudiet og/eller masteroppgåva ved HSH i Haugesund, som har god kompetanse på brann. Masteroppgåva blir ofte utført i tett samarbeid med eksterne verksemder, særleg GexCon AS, Bergen, som er blant dei fremste forskingsmiljøa i verda på områda støv- oljetåke- og gass-eksplosjonar, både eksperimentelt og teoretisk. Mastersoppgåva er eksperimentell og/eller modellering. Døme på tidlegare eksperimentelle oppgåver er; Eksplosjonbekjemping med salt partiklar, Minste tennenergi for gassblandingar, Effekt av væskebrannar, Måling av forbrenningshastigheiter og eksplosjonsutvikling i gass og støv, Effekt av rust på flammespalter og eksplosjonstrygt utstyr. Døme på modelleringsoppgåver er CFD modellering av; Gassutslepp av giftige og brennbare gassar, Eksplosjons- og brannberekningar. Samanlikning av CFD berekningar av gasspreiing og eksplosjonar mot enklare modeller.
Graden
Dette masterprogrammet fører fram til graden master i prosessteknologi, sikkerheitsteknologi. Studiet er toårig (120 studiepoeng).
Studiestart
Haust (hovudopptak) og suppleringsopptak vår.
Opptakskrav
Bachelor i petroleum- og prosessteknologi, fysikk, kjemi eller ingeniørfag (linjer som sikkerheit, brann, prosess, kjemi, energiteknologi) eller tilsvarande.
Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. For interne programstudentar vil det si eit snitt på 3,0 i spesialiseringa (ut frå ein skala der A=5,0 og E=1,0). For studentar med en anna fagleg samansetning av bachelorgraden frå andre program eller institusjonar, kan fleire kriterium bli tatt med i vurdering av opptaksgrunnlaget. Dersom det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter opptaksgrunnlaget.
Søknadsprosedyre
Du søkjer opptak til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet. Søknadsfristen er 15. april for studiestart i august og 1. november for studiestart i januar. Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du på studere.uib.no/opptak/master
Meir informasjon
Ta kontakt med studierettleiar:
studierettleiar.ppt@ift.uib.no
telefon 55 58 28 64
Graden
Dette masterprogrammet fører fram til graden master i prosessteknologi - sikkerheitsteknologi. Studiet er toårig (120 studiepoeng).
Studiestart
Haust (hovudopptak) og suppleringsopptak vår.
Mål / Innhald
Prosessindustrien (olje/naturgass, kjemisk, metallurgisk m.m.) er eksportretta og har stor innverknad på økonomien til landet vårt. Både råvarer, mellomprodukt, ferdigprodukt og dei mange ulike prosessane involvert kan representere fare for ulukker, og sikkerheitsarbeidet får derfor høg prioritet. Gjennom omfattande forskingsprogram dei siste åra er det etablert ny kunnskap om komplekse fenomen som inngår i en ulykke, for eksempel gassutslipp, brann og eksplosjon. Dette er svært verdifull kunnskap som enda ikkje er fullt utnytta i praksis. Eit viktig moment i studiet er å søke å utnytte denne grunnleggande kunnskapen ved å anvende den i aktuelle praktiske problemstillingar, for å vise at prosessikkerheit er ein samanhengjande og tverrfagleg engineeringsprosess. Sentrale masteroppgåver er førebygging og kontroll av gassutslepp, eksplosjonar, brannar, varmeavgjevande kjemiske reaksjonar ("run-away") og utslepp av giftige/korroderande stoff.
Læringsutbyte/resultat
Ein kandidat med mastergrad i sikkerheitsteknologi skal ha ein solid, forskingsbasert kunnskap og omfattande erfaring og forståing av prosessteknologisk forsking i det heile. Kandidaten har trening i å arbeide sjølvstendig i forhold til ei forskingsoppgåve. Dette arbeidet omfattar følgjande element:
- å setje seg inn i ei ny vitskapleg problemstilling ut frå litteraturen
- å formulere ein hypotese eller ei problemstilling som kan testast
- å gjere ei kritisk vurdering av det eksisterande kunnskapsgrunnlaget og identifisere område som krev ny kunnskap eller forståing
- vurdere metodar og velje ein metode som kan gje ny kunnskap
- gjennomføre arbeidet
- tolke resultata i høve til problemstillinga
- presentere forskingsarbeidet skriftleg og munnleg innanfor ramma av vitskapelig formidling
Kandidaten vil ha omfattande kunnskap som kvalifiserer til sjølvstendig arbeid vidare innan dette forskingsfeltet, både i arbeidslivet og i vidare forskarutdanning.
Opptakskrav
Bachelor i petroleum- og prosessteknologi, fysikk, kjemi eller ingeniørfag (linjer som sikkerheit, brann, prosess, kjemi, energiteknologi) eller tilsvarande.
Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. For interne programstudentar vil det si eit snitt på 3,0 i spesialiseringa (ut frå ein skala der A=5,0 og E=1,0). For studentar med en anna fagleg samansetning av bachelorgraden frå andre program eller institusjonar, kan fleire kriterium bli tatt med i vurdering av opptaksgrunnlaget. Dersom det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter opptaksgrunnlaget.
Obligatoriske emne / spesialisering
Masterprogrammet i prosess-sikkerheitsteknologi omfattar eit sjølvstendig vitskapleg arbeid (masteroppgåve) på 60 studiepoeng, og fag eller spesialpensum på til saman 60 studiepoeng sett saman slik:
- PTEK250 og PTEK252, om dei ikkje er tekne i bachelor studiet.
- Andre aktuelle emne inkluderer: PTEK231, PTEK241, PTEK251, PTEK354 og PTEK355.
- Eventuelt spesialpensum valt i samråd med rettleiar.
Eit masterprogram med start om hausten kan sjå slik ut:
2. s Valemne Valemne Oppgåve
3. s Valemne Oppgåve Oppgåve
4. s Oppgåve Oppgåve Oppgåve
s= semester
Omfang masteroppgåva
Masteroppgåva blir utført ved UiB, hos GexCon AS eller i andre verksemder som arbeider med prosess-sikkerheit. Typiske oppgåver vil vere frå forskingsområda støv-, tåke- og gass- eksplosjonar, inkludert utslepp, spreiing og tenning. Brann, "run-away"-prosessar og utslepp av giftige/korroderande/etsande stoff kan også vere aktuelle område. Oppgåva kan vere eksperimentell, teoretisk (modellering eller simulering) eller ein kombinasjon. Modellering er utvikling av matematiske modeller som skildrar fysikken og kjemien i prosessulukker, og blir brukt i ein simulator. Simulering viser konsekvensane av prosessulykker og korleis dei kan avgrensast. Eksperiment blir brukt til å identifisere fysikken og kjemien som skal modellerast, og til å validere simulatoren.
Krav til progresjon i studiet
Masterstudiet er normert til 2 år. Masteroppgåva skal leveras innan ein fastsett dato, normalt 1.juni og 1.november.
Undervisningsmetodar
I arbeidet med masteroppgåva skal du på sjølvstendig vis ta i bruk metodar og vitskaplege arbeidsteknikkar frå faget i undersøkinga av eit relevant materiale. Analysar av observasjonsdata og data frå modellar er svært viktig ved sidan av teoretiske og eksperimentelle studiar.
Kompetanse for vidare studium
Masterstudiet gir grunnlag for Ph.d-studiar innan fagområdet. For å vere kvalifisert for å søkje opptak til Ph.d-utdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden, samt masteroppgåva være C eller betre. Ph.d.-utdanningen finansieres vanligvis ved at kandidaten har søkt og blitt tilsett i ei stipendiatstilling for 3 eller 4 år.
Yrkesvegar
Prosessikkerheitsteknologi er ei slagkraftig utdanning med jobbmoglegheiter i eit breitt spekter av prosessindustri, ikkje minst i olje- og gassindustrien på land og til havs, i ingeniørselskap og innan forsking. Dei fleste studentane får jobb før dei er ferdig uteksaminerte.
Evaluering
Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.
Fagansvarleg
Programstyret har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet. Kontakt instituttet.
| SP = studiepoeng, S = semester, A = anbefalt semester | ||||||||||||
| Tryggleiksteknologi (krav: 60 SP) | ||||||||||||
| Obligatorisk emne (krav: 50 SP) | ||||||||||||
| PTEK202 og PTEK203 må være gjennomført og bestått i løpet av bachelor- eller masterstudiet. | ||||||||||||
| Obligatorisk emne | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| PTEK250 | Eksplosjonsfarar i prosessindustrien | 10 | 1-4 | 1 | ||||||||
| PTEK252 | Forbrenningsfysikk | 10 | 1-4 | 1 | ||||||||
| Valfritt | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| PTEK202 | Fluidmekanikk og varmeoverføring | 10 | 1-4 | 1 | ||||||||
| PTEK203 | Masseoverføring og faselikevekter | 10 | 1-4 | 2 | ||||||||
| PTEK251 | Risikoanalyse - metodar og anvendelse | 10 | 1-4 | 2 | ||||||||
| Valfritt emne (krav: 30 SP) | ||||||||||||
| Valfritt | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| PTEK231 | Olje/gass prosessering | 10 | 1-4 | 1 | ||||||||
| PTEK241 | Introduksjon til fleirfasesystem | 10 | 1-4 | 2 | ||||||||
| PTEK353 | Gassdynamikk | - | 1-4 | 1 | ||||||||
| PTEK354 | Støveksplosjonar i prosessindustrien 1 | 10 | 1-4 | 1 | ||||||||
| PTEK355 | Støveksplosjonar i prosessindustrien 2 | 10 | 1-4 | 1 | ||||||||
| Masteroppgåve i prosessteknologi (krav: 60 SP) | ||||||||||||
| Obligatorisk emne | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| PRO399 | Masteroppgåve i prosessteknologi | 60 | 3 | |||||||||