Hjem

Det samfunnsvitenskapelige fakultet

FREMTIDENS FORSKERE

Marija forsker på maskinenes moral

Marija Slavkovik har alltid vært tiltrukket til maskiner. Helt naturlig derfor at hun har plassert kunstig intelligens i sentrum for sin forskning.

img_0648.jpg

Portrettfoto av postdoktor Marija Slavkovik, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen (UiB).
BYGGER BRO MELLOM FORSKNINGSFELT: Postdoktor Marija Slavkovik håper å sikre finansiering for et nyskapende forskningsprosjekt, der forskning på kunstig intelligens møter medievitenskap.
Foto:
Universitetet i Bergen

Hvordan fungerer maskiner? Og hvordan kan vi få maskinene til å gjøre verden til et bedre sted?

En visjonær i fri flyt

Disse spørsmålene kunne oppsummert essensen i Marija Slavkoviks forskning, men det ville være å begrense hennes forskning på kunstig intelligens, eller AI som det også kalles, til et minimum. Hennes tilnærming er nemlig langt friere, flytende og visjonær enn disse to spørsmålene antyder alene.

–Jeg vil si at min hovedinteresse innen kunstig intelligens ligger i gruppetenkning og hvordan datamaskiner kan bidra til at vi gjør bedre sosiale valg. Maskiner kan nemlig brukes til å forbedre beslutningsprosesser i viktige samfunnsspørsmål. Noe som knytter an til min interesse for hvorvidt maskiner har etikk og moral, sier Marija Slavkovik om hvorfor hun er så fascinert over maskiner.

Den makedonske forskeren er postdoktor på Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).

Vil skape et bedre samfunn

–Jeg har jobbet i syv eller åtte land. Du kan si at jeg er en veldig mobil person, ler hun og fortsetter: Jeg har alltid vært interessert i tekniske ting, men det er kunstig intelligens som virkelig fanget interessen min og som ledet meg til å bli en forsker innen feltet.

I løpet av årene har interessen hennes vokst i retning av å se på hvordan riktig bruk av maskiner kan bidra til et bedre samfunn. Noe som igjen førte Slavkovik til Bergen og UiB, hvor hun har vært forsker siden juni 2013.

–Du kan kalle det jeg gjør sosiale sporstudier, sier hun før hun følger opp med et par retoriske spørsmål for å forklare dette: Hvordan gjør du et utvalg som er representativt? Hvordan bestemmer du hvem som leder et land? Dette handler forskningen min om.

Helheten er mer enn delene

Den Bergensbaserte informasjonsforskeren presenterer nå et nyskapende forskningsprosjekt, der hun ser på balansen mellom maskinbruk og sosial likestilling.

–Asiatisk arbeidskraft tilbys i dag latterlig lav lønn før å utføre enkle oppgaver. Hva om vi tenker nytt omkring arbeidskraft og i stedet tar i bruk maskiner, spør Slavkovik før hun presenterer maskinetikkens svar på Kinderegget – med tre godbiter på én gang:

–Hva om vi kunne betale folk mer, ha mer fornøyde arbeidere og at arbeidet attpåtil ble utført mer effektivt?

Hennes mål er å ta sine ideer om balanse mellom arbeid og fritid og plassere dem i en større samfunnsmessig sammenheng, samtidig som hun samler informasjonsvitenskap og mediestudier i et banebrytende, tverrfaglig forskningsprosjekt.

– Jeg tror at jo mer vi kan automatisere, jo høyere levestandard vil vi få. Som forsker er jeg interessert i hvordan kollektiv logikk fungerer og der helheten er mer enn delene, sier Marija Slavkovik om sitt nye, ambisiøse prosjekt.

–Vi vet allerede hvordan man kan gjøre bedre beregninger. Men hvordan øker vi bevisstheten rundt dette? Dette er selve kjernen i mitt nye prosjekt, utdyper Marija Slavkovik før hun avslutter:

– Det å forstå hvordan du bruker maskiner for økt sosial bevissthet, er den store gåten jeg ønsker å løse. Målet mitt er å bli forskeren som løser dette problemet. Jeg elsker å knekke gåter!