Hjem

Det samfunnsvitenskapelige fakultet

FREMTIDENS FORSKERE

Forsker for å hjelpe samfunnets svakeste

Georg Picot har lenge forsket på midlertidige ansettelser i arbeidslivet. I sitt neste prosjekt ønsker han å se på lavtlønnsyrker og hvordan offentlige tiltak påvirker lønn.

picot16.jpg

Portrett av Georg Picot fra Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB), avfotografert juni 2017.

– Det er viktig å sette søkelyset på økningen av det som kalles prekær eller ikke-standard sysselsetting, noe som har vært et tema i all min forskning. Utviklingen i retning av denne typen arbeid er en generell trend vi ser på tvers av land og bidrar til å skape både utrygghet i arbeidsstyrken og flere lavtlønnsjobber av dårlig kvalitet, sier statsviteren Georg Picot fra Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB) og fortsetter:

– Dette er kjernen i mitt nye forskningsprosjekt: forskning som skal studere situasjonen for de som er verst stilt i arbeidsmarkedet.

Det midlertidige arbeidets forbannelse

I sitt forslag til et nytt stort forskningsprosjekt ønsker den tyskfødte forskeren å se på arbeidslivet i større bredde enn i hans tidligere forskning.

– Dette prosjektet vil fokusere på statlig lønnsregulering og lavtlønnsyrker spesielt. Som forsker er jeg interessert til å se på statens rolle i lønnsutvikling og -fordeling. Dette er noe som ikke er blitt tilstrekkelig forsket på, forklarer Picot.

En annen motivasjonsfaktor for statsviteren er økningen i antall lavtlønnede de siste par tiårene. Han peker på ulike faktorer som har bidratt til denne økningen.

– En grunn er globaliseringen, innvandring er en annen. Fremveksten av tjenesteytende yrker er også en viktig faktor. I tillegg finner man utvikling av ny teknologi samt en svekkelse av den kollektive forhandlingsretten. Alt dette gjør at vi må stille nye spørsmål for hvordan vi som samfunn skal forholde oss til endringene i arbeidslivet, mener han.

Fokus på tre policy-områder

Som en del av det nye prosjektet peker Picot på tre policy-områder som er spesielt viktige når det gjelder utviklingen i retning av flere lavtlønnsyrker.

– For det første er det spørsmålet om juridisk minstelønn. For det andre er det statens rolle for å toppe lave lønninger gjennom offentlige ytelser. Og for det tredje er det sikring av den kollektive forhandlingsretten gjennom ulike typer regulering, sier han og peker på statlige subsidier til arbeidsledighetsforsikring i Danmark og Sverige som et eksempel på sistnevnte.

– Prosjektets første mål vil være å beskrive og kartlegge utviklingen av ulik policy i ulike land og over tid, siden omtrent slutten av 1970-tallet, forteller Picot og forsetter:

– Mål nummer to vil være å forklare hvorfor stater vektlegger en bestemt policy. Hvorfor lovfestet enkelte land, som for eksempel Frankrike, minstelønn på et tidlig tidspunkt? Mens lønnstilskudd spiller en viktig rolle i andre land, for eksempel Storbritannia? Jeg vil bruke statistisk metode for å kartlegge data fra flere land, inkludert nærstudier av bestemte tilfeller.

Vil skape et bedre samfunn for alle

Picots forskning er basert på et ønske om at kunnskap skal skape et bedre samfunn, og da spesielt for de som faller utenfor det regulære arbeidslivet.

– Jeg er i utgangspunktet kritisk til hvordan den økonomiske politikken er strukturert. I arbeidsmarkedet i kapitalistiske samfunn selger vi vår arbeidskraft på markedet og prisen vi tilbys er inntekten vår. Dette er selve kjernen i vårt økonomiske system, og dette avgjør hverdagen og vår sosiale status, sier han.

Picot er derfor spesielt opptatt av hvordan staten griper inn i arbeidslivet, og liker å stille store spørsmål i forskningen sin:

– Hva gjør staten for taperne i arbeidslivet? Hva gjør staten for å motvirke skjevheter som oppstår i arbeidsmarkedet?