ALUMNIPORTRETT
27.03.2012

Ap-politiker Harald Schjelderup om veien fra skolebenken til arbeidslivet

Schjelderup ble uteksaminert fra SV-fakultetet i 1997

Harald Schjelderup ble uteksaminert fra Universitetet i Bergen med hovedfag i administrasjons- og organisasjonsvitenskap i 1997. I dag jobber han som politiker i Arbeiderpartiet, og med det har han lykkes med å forvandle sin tidligere hobby til en fulltidsjobb.

 

Kan du fortelle om de viktigste arbeidsoppgavene knyttet til din stilling som politiker i Arbeiderpartiet?

-Som gruppeleder for Aps bystyregruppe og nestleder i bystyrets finanskomite har jeg tre hovedoppgaver, to politiske og én administrativ. For det første er det min jobb å lede Aps arbeid med saker som kommer opp til behandling i bystyret, ved å møte berørte parter, legge til rette for en intern diskusjon om partiets standpunkt i den enkelte sak og til slutt synliggjøre sakene ved å delta i den offentlige debatten. For det andre skal vi ha en utadrettet jobb uavhengig av sakene som skal til behandling i bystyret. Det vil si at vi skal sette saker på dagsorden, delta i den offentlige debatten og ha dialog med bergenserne. Den administrative delen består i at jeg er leder for 19 faste og 21 vararepresentanter i bystyret og en rekke komiteer, følge dem opp og la dem vokse med oppgaver. Ikke minst gjelder dette alle de nye ungdommene vi har fått inn i bystyregruppen vår, hvorav flere er studenter ved UIB.

 

Hva er det beste med jobben din, og hva er mest utfordrende?

-Det beste er at jeg har hobbyen som jobb. Det mest utfordrende er å avveie ulike interesser før vi skal ta stilling til saker som påvirker menneskers liv.

 

Du avsluttet dine studier i administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen i 1997. Hvordan er denne studiebakgrunnen relevant i jobben som politiker?

-Jeg ser på utdannelsen min som en verktøykasse der metodisk tilnærming, evnen til å se saker i ulike perspektiv og forståelsen av hvordan politiske beslutningsprosesser fungerer antakelig er viktigere enn faktakunnskapen jeg lærte i de ulike fagene. Som partipolitiker skal vi helst være tydelig og bastante når vi fronter konkrete politiske saker. Men jeg tror at vi ofte undervurderer betydningen av at politikere også bør kunne reflektere og resonnere høyt uten å ha en konklusjon gitt på forhånd. Det er selvfølgelig krevende siden media ofte forlanger et klart «ja» eller «nei» til svar, men vi bør våge det langt oftere. En samfunnsvitenskapelig utdannelse gjør en kanskje litt tryggere til å våge å foreta slike refleksjoner i offentligheten.

 

Hvilke andre erfaringer har du gjort deg som kan ha bidratt til at akkurat du endte opp i denne jobben?

-Jobben som politiker er jo ikke noe man søker på. Å bli valgt på førsteplass til Ap-listen ved valget skjer gjennom en nominasjonsprosess der medlemmene velger sine kandidater, etter at man selvsagt har sagt ja til å stille som kandidat. 

Jeg synes det er vanskelig å si hvorfor jeg ble gitt denne tilliten, men kanskje har det med å gjøre at jeg har en mangfoldig bakgrunn både fra tidligere politiske verv og stillinger i næringslivet, kombinert med ledererfaring.

 

Hva tenker du om tiden som student den dag i dag? Er det mye som har forandret seg siden din studietid?

-Utdanningssystemet er jo forandret. Da jeg studerte på nittitallet tok jeg først en fireårig cand.mag-grad, før jeg gikk videre på hovedfag som var normert til to år, men som jeg selv brukte tre og et halvt år på. Søkelyset på og kravene til gjennomstrømming er nok blitt betydelig skjerpet de siste ti årene. Det er nok bra både for universitetssektorens økonomi, og kanskje også for den enkeltes økonomi. Men jeg tror vi undervurderer betydningen av muligheten til dannelse som studentene hadde tidligere, i et studieløp som var mindre formalisert og oppstykket. Mitt råd er derfor å bruke studietiden ikke bare til pugging, men til å delta sosialt og i debatter om hvordan verden kan bli et bedre sted.

 

Har du noen tips til ferske studenter som tenker på jobbmuligheter etter studiene?

-Mitt første råd til hver enkelt student er å studere det som du trives med, det lønner seg i det lange løp. I tillegg vil jeg anbefale studenter å engasjere seg utenfor studiene, men ikke å gjøre det som en slags strategisk manøver for å få en fin CV. Bruk tiden med de studievennene som du trives sammen med og ta del i de aktivitetene og debattene som du brenner for, ikke dem som «passer inn» i en karriereplan. Karrieren kan ikke planlegges uansett, det skjer altfor mye uforutsett og tilfeldig senere i livet.

 

Saken er hentet fra UiBs Alumniportal.