Nasjonal fagevaluering
17.12.2010

Høyt nivå på bergenssosiologien

Forskningen ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen holder høy kvalitet. Instituttet bør ha som mål å ta en mer aktiv lederrolle i norsk sosiologi.

Dette er en av konklusjonene i den nasjonale evalueringen av sosiologifaget i Norge. Omtalen av Sosiologisk institutt antyder at forskerne ved instituttet er mer beskjedne i sin presentasjon av seg selv enn det faktiske og målbare vitenskapelige nivået tilsier. Sammen med kollegene ved NTNU og Universitetet i Oslo utgjør sosiologene ved UiB det nasjonale tyngdepunktet i sosiologifaget. Innen kvantitative forskningsmetoder og på noen forskningsfelt har instituttet så høy kvalitet at det bør sikte mot en mer aktiv rolle som nasjonalt ledende sosiologisk forskningsmiljø.

Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen kommer godt ut av den nasjonale evalueringen av sosiologifaget i Norge. Panelet konkluderer sin gjennomgang med at forskningen holder høy kvalitet og de fleste forskerne har god publisering. En tredjedel av forskerne har fremragende publiseringsresultater, det vil si at de har publisert i fagfellevurderte nasjonale og internasjonale tidsskrift og monografier på høyt anerkjente forlag. Sosiologene ved UiB publiserer mer enn gjennomsnittet for norske sosiologer, de ligger i tetsjiktet i andel engelskspråklige publikasjoner, og på topp i andel nivå II-publikasjoner – sammen med kollegene ved NTNU. 

Panelet trekker fram fire felt der forskere ved instituttet har gjort seg særlig bemerket i den internasjonale forskningslitteraturen. Det ene er forskning om omsorgsarbeid, et forskningsfelt som ble initiert av Kari Wærness og som de senere årene er ført videre i nye retninger, dels gjennom nye tematiske fokus, men ikke minst gjennom samarbeid med internasjonale forskere. Et annet sterkt felt er bruken av Bourdieus teorier, korrespondanseanalyse og klasseteori. Panelet trekker fram instituttets forskning om global fattigdom og utviklingsetikk, og forskning om medborgerskap, migrasjon og minoriteter som forskningsfelt på høyt internasjonalt nivå.

Styrke teori og metode

Det internasjonale panelet konstaterer at empirisk forskning på velferdsstaten synes å danne kjernen i anvendt sosiologisk forskning i Norge. Videre står problemorientert empirisme sterkt, i følge utvalget. Problemstillinger i skjæringsfeltet velferdsstat, familie, kjønn og organisasjon er dominerende i alle fagmiljøer. Dette er også felt hvor norsk sosiologi har gitt betydelige bidrag til internasjonal sosiologi.  

Panelet uttrykker klart at den teoretiske og metodologiske forskningen i norsk sosiologi bør styrkes. Dette vil være avgjørende for fagdisiplinen, og panelet anbefaler derfor at norsk sosiologisk forskning vris i mer teoridrevet retning.

Panelet anbefaler at de tre store sosiologimiljøene ved universitetene i Bergen, Oslo og Trondheim gis mulighet til å ta et spesielt ansvar for en sterkere satsing på teoretisk og metodologisk forskning i norsk sosiologi.

Evalueringen er omtalt i en artikkel på Forskningsrådets nettside, som også har lenke til rapporten.