Klimaendring, rettigheter og de fattige

Asuncion St. Clair leder Comparative Research Programme on Poverty (CROP) og er co-leader av WUN-nettverksgruppen Critical Global Poverty Studies

Kjersti Fløttums forskingsfelt omfatter tekst- og diskursanalyse. Hun var sentral i etablering av SANORD i Cape Town og er prosjektleder for Bergen Summer Research School

Siri Gloppen forsker på rettssystemer og domstolenes rolle i overgangsfaser. Hun har gjort en rekke studier i Sør- og Østafrika

Prosjektet har fått finansiering fra Forskningsrådets nye program NORGLOBAL.

I tillegg til St. Clair består det norske forskerteamet av professor Kjersti Fløttum ved Institutt for fremmedspråk, UiB og professor Siri Gloppen ved Institutt for sammenliknende politikk og Chr. Michelsens Institutt. Det norske teamet skal samarbeide nært med et team på tre forskere i Sør-Afrika.

Prosjektet Climate Change Discourse, Rights and the Poor: Scientific Knowledge, International Political Discourse, and Local Voices tar utgangspunkt i at klimaendring som vitenskapelig tema er bredt akseptert som en global utfordring. Fortellinger om klimaendring blir viktige også for utviklingsdiskurser, og i økende grad er det klimadiskurser som rammer inn forståelser av andre globale utfordringer, så som fattigdom og helse.

Studien skal spesielt undersøke hvordan vi forholder oss til sosiale rettigheter knyttet til ressurser som blir påvirket av klimaendringer, som vann og mat. Analysen retter seg mot ett bestemt land, Sør-Afrika, og skal gjennomføres i samarbeid med partnere der. Ett mål med prosjektet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for Norges bilaterale samarbeid med Sør-Afrika, også med sikte på en bedre forståelse av utfordringer for samarbeid om utviklingshjelp når en vil ta ansvar for både miljø og de fattige.

Den diskursen om klimaendring som nå raskt utvikles, ikke minst når det gjelder effektvurderinger, reiser flere viktige spørsmål: Hvilke fortellinger om fattigdom blir "brukt" av ulike globale og nasjonale aktører med hensyn til klima? Hvordan påvirkes diskurser på nasjonalt nivå av globale diskurser? Hvordan blir utfordringer som skyldes klimaendring tatt opp og innpasset i arbeidet som drives av forkjempere for sosiale rettigheter? Hvordan brukes vitenskapelig kunnskap om klimaendring av ulike stemmer i utviklingsdebatten, og hvordan brukes den av politiske aktører? Hvilke påstander har høyest kunnskapsstatus og størst politisk tyngde? Hvem sine stemmer er privilegert?

Det vil bli tilsatt en postdoktor på prosjektet.