Hjem

Senter for vitenskapsteori

Strategi for 2016-2022

I strategidokumentet diskuteres vår ambisjon for 2016–2022: større grad av helhet og sammenheng. Videre diskuteres SVTs konkrete handlingsmål og strategiske prioriteringer som dekker fire områder: forskning, undervisning, kommunikasjon og arbeidsmiljø.

Innledning

Vår ambisjon for 2016–2022: større grad av helhet og sammenheng
I strategiplanen 2016-2022 vil vi med stikkordet defragmentering sette søkelyset på arbeidshverdagen for de ansatte ved Senter for vitenskapsteori (SVT). Av forskjellige grunner erfarer mange ansatte at arbeidsoppgavene i større grad enn tidligere er oppdelt i mindre og kortere deler. Dette gjør at muligheten for fordypelse og faglig konsentrasjon reduseres, noe som kan gi redusert kvalitet både på arbeidsprosess og resultater. Strategiplanen skal legge til rette for tiltak som kan motvirke denne tendensen, både for den enkeltes arbeidshverdag og for organiseringen av senterets virksomhet på et mer overordnet nivå, der målet er å oppnå en større grad av helhet og sammenheng.

Vår forskningskontekst
Vitenskapsteori er et sted for grunnleggende refleksjon over begreper, modeller, teorier, metoder og perspektiver som styrer forskningen. Det er viktig å motvirke reduksjonisme innenfor de faglige disiplinene. For samfunns- og kulturvitenskapene betyr dette at forskningen bør integrere alle de sentrale dimensjonene ved menneske, kultur og samfunn. Den vitenskapsteoretiske refleksjonen må likevel favne bredere. Det innebærer at både deskriptive og normative perspektiver er relevante, og at sosiale, politiske, juridiske og etiske dimensjoner ved forskning og innovasjon både bør belyses og skal kunne integreres i vitenskapsteoretiske studier.

Vitenskapelig og teknologisk utvikling skaper nye muligheter for å løse store samfunnsutfordringer. Samtidig kan implementering av nye teknologiske løsninger gi opphav til nye og uforutsette følger med negative konsekvenser.  For å sikre en mest mulig adekvat vurdering av muligheter og ulemper ved teknologisk og sosial innovasjon, må vurderingen av etiske, sosiale, og kulturelle aspekter ved forskningsprogrammer og innovasjonsagendaer ideelt sett være integrert i forsknings- og innovasjonsprosessene sammen med bredt funderte vurderinger av kompleksitet og usikkerhet. Dessuten er målet om at forsknings- og innovasjonspolitikken skal være solid forankret i demokratiske beslutningsprosesser sentralt for SVTs arbeid.

Den økende vektleggingen av evidensbasert politikkutforming og samfunnsstyring er drevet av ideen om at mer vitenskapelig evidens fører til bedre styringsbeslutninger. Spørsmålet om hvilken type evidens som er relevant, og i hvilken grad den er holdbar som beslutningsgrunnlag, er imidlertid kontroversielt. Omfattende beslutninger som berører et bredt spekter av presserende saker, blir fattet i situasjoner preget av dyp usikkerhet. Å klargjøre og forklare kontroverser som oppstår i dette feltet, samt bidra til at de blir møtt på en refleksiv og helhetlig måte, er en viktig oppgave for SVT.

Økende spesialisering – i vitenskapene så vel som i samfunnet for øvrig – gir dybdekunnskaper og spisskompetanse på stadig flere områder. Samtidig kan spesialisering føre til fragmentering som gjør det vanskelig å se helhet og sammenhenger. For universitetene er det en særlig oppgave å sikre at nødvendig spesialisering ikke går på bekostning av helhetsperspektiver.

SVT opererer med en bred definisjon av vitenskapsteori som inkluderer alle typer vitenskapelige undersøkelser av vitenskaper, fra teologi og jus til naturvitenskap og teknologi, og deres forhold til mennesker, natur, samfunn, samt til andre kunnskapspraksiser. Kunnskap om samfunnsmessige forhold, kulturelle tradisjoner og verdier er viktig for å forstå hvordan sosiale praksiser, institusjoner og identiteter blir endret gjennom ny teknologi. Perspektiver fra samfunnsvitenskap og humaniora gir også nødvendige bidrag til en mer helhetlig forståelse av vitenskapelig rasjonalitet og tenkemåte, og til å forstå hvordan vitenskapelig rasjonalitet springer ut fra hverdagslige forståelsesformer. Vitenskapsteoretisk forskning krever høy faglig kompetanse både i vitenskapsteori og i fagene eller fagområdene som blir forsket på. 

 

Evaluering strategi 2012-2015

Den forrige strategiplanen (2012-2015) har vært et nyttig styringsinstrument med noen klare handlingsmål. Noen av disse ble oppnådd, andre ikke; vi nevner et utvalg. På den positive siden av regnskapet finner vi at:

  • SVT har etablert dannelsesemnene som fast undervisningstilbud ved UiB.
  • SVT har styrket ph.d.-undervisningen ved det psykologiske fakultet.
  • SVT har påbegynt et undervisningstilbud for sine egne ph.d.-kandidater.
  • SVT har utviklet flere internasjonale nettverk.
  • SVT har fått tilslag på flere eksternt finansierte prosjekter.
  • SVT har etablert en fast forskerstilling basert på ekstern finansiert virksomhet.
  • SVT har etablert en fast stilling med ansvar for dannelsesemnene.
  • SVT har styrket sin grønne profil og opprettet en grønn arbeidsgruppe.
  • SVT har styrket sin administrative bemanning.

På den negative siden av regnskapet finner vi at:

  • SVT har ikke lyktes i å forbedre kjønnsbalansen eller opprette forskningsprosjekter som bøter på problemet.
  • SVT har ikke gjort fremgang i samordning av undervisningstilbud på doktorgradsnivå.
  • SVT har ikke oppfylt ambisjonene om økt bruk av muligheter som ligger i de sosiale mediene.

 

SVTs virksomhet

Vi forsker
En ledetråd i senterets virksomhet er at vitenskapsteorien skal ta vare på helhet og sammenheng ved at den setter fagene inn i en større ramme. Samtidig er det et mål at vitenskapsteorien oppleves som relevant for forskere som arbeider innen de berørte fagområder, brukere av den aktuelle kunnskapen og andre berørte parter.

  • SVT skal etterstrebe å drive forskning av høy kvalitet ut fra internasjonal målestokk. I dette ligger det at SVT skal forholde seg kritisk til skiftende akademiske og samfunnsmessige moteretninger i tillegg til å forvalte og fornye vitenskapsteori som forskningsfelt.
  • Forskningen ved SVT skal i stor grad være tverrfaglig. Senteret har lang tradisjon for samarbeid med forskjellige fagområder. SVT vil videreutvikle sin tverrfaglige forskning og etablere nye samarbeidsformer på tvers av faglige skillelinjer og vitenskapelige kulturer.
  • Det er et overordnet mål for forskningen ved SVT å ta vare på og videreutvikle de klassiske dannelsesidealene ved universitetstradisjonen med særlig vekt på normative (etiske, politiske, og andre verdibaserte) aspekter ved vitenskapen. Forskningen ved SVT skal bidra til å bygge broer mellom de mange faglige kulturer i forskning og høyere utdanning.
  • Autonomi og kvalitet i forskning er sentrale verdier som trenger et kritisk forsvar både innad på universitetet og utad.
  • SVT skal i sin forskning søke å fokusere på problemstillinger av samfunnsmessig betydning, lokalt, regionalt og globalt. 

Vi utdanner
Tverrfaglighet i forskning og utdanning er viktig. Den økende spesialiseringen innen mange fagfelt øker behovet for å utvikle en større grad av vitenskapelig allmenndannelse i ulike faser av utdanningen. Vitenskapsteori motvirker faglig tunnelsyn og viser hvordan fag inngår i en større sammenheng. Etiske og verdimessige sider ved vitenskapen skal ha en sentral plass i undervisningen.

  • SVT skal forvalte et mangfold av undervisningstilbud og sørge for at den brede kompetansen ved senteret blir benyttet til det beste for studentene ved universitetet.
  • SVT skal konsolidere og videreutvikle undervisningstilbud for våre egne ph.d.-kandidater.
  • SVT skal konsolidere og utvide SVTs undervisningstilbud for de ulike fakultetene og hele universitetet, primært på ph.d.-nivå, men også på øvrige nivåer, fra bachelor- til forskernivå.

Vi utvikler
Vitenskapsteoretisk utvikling skal skje i dialog med andre disipliner og samfunnsaktører. SVT ønsker å ta opp tidligere tradisjoner i vitenskapsteorien og utvikle fagfeltet til et konstruktivt redskap for økt vitenskapelig kvalitet.

  • SVT ønsker å utvikle nye formidlingsformer.
  • SVT vil være partner i utviklingen av et (mer) digitalisert universitet og andre relevante digitaliseringsprosjekter.
  • SVT vil være partner i regionale utviklingsprosjekter der bærekraft, samfunnsmessig robusthet og god balanse av ulike verdisett er sentrale utfordringer.

Vi utfordrer
På samme måte som vitenskapen må være seg sitt samfunnsmessige ansvar bevisst, må den også være seg sitt verdigrunnlag bevisst. En av vitenskapens grunnleggende verdier er at man skal være oppmerksom på den vitenskapelige kunnskapens usikkerhet og begrensninger.

  • SVT vil utfordre faglig sneversyn som ikke anerkjenner andre kilder til kunnskap enn eget fag. Åpenhet og respekt for andre faglige tilnærminger og andre kilder til kunnskap er viktig.
  • SVT vil utfordre et syn som setter faglig enighet foran andre grunnleggende verdier ved et universitet. Det er viktig å fremme holdninger og møteplasser som gjør kritisk diskusjon konstruktiv, ikke destruktiv for fagmiljøet.
  • SVT vil utfordre alle til kritisk tenkning, og til å utøve fagkritikk.
  • SVT vil utfordre seg selv og oppmuntre til kritisk diskusjon av egen faglig virksomhet.

 

Handlingsplan 2016–2019

SVTs handlingsplan skal evalueres internt i 2019 og ved behov tilpasses nye mål for perioden 2020 – 2022. SVTs konkrete handlingsmål og strategiske prioriteringer dekker fire områder: forskning, undervisning, kommunikasjon og arbeidsmiljø.

1. Forskning
En sentral oppgave er å drive forskning på SVTs faglige kjerneområder og derved videreutvikle kunnskapsbasen til undervisningstilbudene i vitenskapsteori ved UiB.

  • SVT skal styrke sin forskergruppe i vitenskapsteori.
  • SVTs internseminar er et hovedelement i forskningsaktiviteten og er obligatorisk for alle faglig ansatte.
  • SVT skal opprettholde og styrke sin posisjon som et internasjonalt ledende forskningsmiljø innen utvalgte deler av forskningen på forholdet mellom vitenskap og samfunn. 
  • SVT skal opprettholde og styrke sin internasjonale posisjon innen forskning på etikk og verdispørsmål knyttet til forskning og innovasjon, blant annet innenfor rammen av begrepet om ansvarlig forskning og innovasjon ("responsible research and innovation") og vitenskapelig integritet.
  • SVT skal levere forskningsbaserte bidrag til norsk og europeisk forskningspolitisk debatt.
  • SVT skal tilrettelegge for vitenskapelig produksjon av høy kvalitet ved tett oppfølging av den enkelte ansattes forskning.
  • SVT skal avholde et faglig symposium eller en faglig konferanse minst én gang hvert år.
  • SVT skal styrke sin kursvirksomhet for ansatte og stipendiater.
  • SVT skal videreutvikle sine kvalitetssikringsrutiner med henhold til søknader om eksterne forskningsmidler både i fagmiljøet og i administrasjonen.
  • SVT skal styrke arbeid for likestilling ved senteret med særlig vekt på kjønnsbalanse, gjennom bevisst satsing på rekruttering fra underrepresenterte grupper og systematisk bruk av ulike tiltak for å styrke underrepresenterte gruppers posisjon. 

2. Utdanning
SVT skal ytterligere forbedre kvaliteten på undervisningen som senteret er ansvarlig for. Dette innebærer også å skape bedre sammenheng mellom de ulike undervisningstilbudene.

  • SVT skal utvikle og ta i bruk et helhetlig og grunnleggende rammeverk av sentrale undervisningsmoduler for å styrke undervisningsberedskapen i hele staben.
  • SVT skal formalisere og konsolidere kursvirksomheten for sine egne ph.d.-stipendiater. Opplegget skal kunne brukes nasjonalt og internasjonalt, for eksempel til sommerskoler.
  • SVT skal ytterligere styrke og forbedre sin sentrale rolle i vitenskapsteori- og etikkundervisningen i forskerutdanningen ved UiB.
  • SVT søker å utvide sitt undervisningstilbud ved UiB til flere målgrupper, inkludert masternivået, postdoktor/forskernivå og UiBs ledelse og forskningsadministrasjon gjennom samarbeidet med BOA-teamet.
  • SVT skal utrede muligheten for å opprette et tverrfaglig masterprogram i vitenskapsteori gjennom samarbeid med andre institutter og fagmiljøer.
  • SVT skal tilby utdanning og videreutdanning for regionale, nasjonale og europeiske samfunnsaktører og institusjoner, som en del av vårt medansvar for en ansvarlig bruk av vitenskapelig kunnskap i politiske beslutninger, og en kunnskapsbasert forsknings- og innovasjonspolitikk. Dette gjelder for eksempel Norges Forskningsråd, EU- kommisjonen, EU-parlamentet, og inter- og supranasjonale organisasjoner for etikk i vitenskap.

3. Kommunikasjon
SVT skal øke kvaliteten på kommunikasjonen med andre fagmiljøer, universitetet som helhet og samfunnet for øvrig.

  • SVT vil arbeide for at forskningsformidling og kommunikasjon skal bli meritterende på linje med vitenskapelig produksjon.
  • SVT skal i all sin kommunikasjon etterstrebe et klart og enkelt språk og redusere unødvendig bruk av fagspråk. 
  • SVT skal konsekvent sette av ressurser øremerket til kommunikasjonsformål i alle sine aktiviteter. Derved ønsker senteret å styrke sin rolle som initiator og bidragsyter til debatter om samfunnsmessig relevante temaer, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
  • SVT skal bedre nyttiggjøre seg det brede spekteret av nye medie- og kommunikasjonskanaler og benytte disse til å nå et større publikum.
  • SVT skal aktivt bidra til å utvikle nye kommunikasjonsfora for tverrfaglig utveksling på UiB.
  • SVT skal overvåke og vedlikeholde kvaliteten av et definert sett av nettartikler på Wikipedia.

4. Arbeidsmiljø
Det er ingen motsetning mellom stor grad av individuell frihet, og et godt faglig fellesskap. Vi vil legge spesielt vekt på å legge til rette for uformelle møter og daglig kontakt mellom de ansatte i lunsjrom og andre fellesarealer. Dette er viktig for den faglige utviklingen, for kreativitet og for arbeidsmiljøet.

  • SVT flytter inn i nye lokaler i 2017. Vi skal arbeide for at de materielle forholdene legges til rette for uformell kontakt mellom de ansatte.
  • SVT skal ytterligere styrke og intensivere arbeidet i den grønne arbeidsgruppen ("The greening group").
  • SVT skal fortsette å arrangere strategiseminarer hvert annet år.
  • SVT skal til enhver tid ha en oppdatert brosjyre der alle ansatte presenteres med bilde og jobb-beskrivelse.
  • SVT skal lage et årshjul. Undervisningen skal legges i bolker for å frigi sammenhengende tid til forskning.

 

Arkiv: Strategi 2012 – 2015

Introduksjon
Senter for vitskapsteori (SVT) er en interfakultær og tverrfaglig enhet ved UiB, opprettet i 1987 for å samordne, legge til rette for, og ta initiativ til forskning og utdanning i vitenskapsteori. Til grunn for senterets virksomhet ligger en vid definisjon av «vitenskapsteori», utmyntet på en konferanse med representanter fra en rekke forskjellige fagområder på Jeløya i 1975 (see note 1). I rapporten omtales vitenskapsteori som "alle former for vitenskapelig undersøkelse av vitenskapen", slik som vitenskapsfilosofi, vitenskapshistorie, vitenskapssosiologi, vitenskapsøkonomi og vitenskapspsykologi. Samtidig blir det understreket at de som arbeider vitenskapsteoretisk "må ha et grundig kjennskap til den vitenskap man tar for seg". Man må for eksempel kunne kommunisere faglig med forskerne i de fag man forsker på: Det kreves en rimelig grad av "dobbeltkompetanse" og tverrfaglighet, samt at man skal "være vitenskapsteoretisk informert": Det kreves kompetanse i normative og epistemiske grunnlagsproblem, både for egen forskningstradisjon og den vitenskap man tar for seg. Normativ vitenskapsteori og etikk står derfor sentralt.

Forholdet mellom vitenskap/teknologi og samfunn er sentralt i faget. En ledetråd i arbeidet er at vitenskapsteorien skal ta vare på helhet og sammenheng ved at den setter fagene inn i en større ramme. Samtidig er det et mål at den er relevant for vitenskapsfolk som arbeider innen de berørte områder. Dette krever at man er i stand til å ta opp problemstillinger som er aktuelle, noe som igjen krever at de som arbeider med vitenskapsteori, har kjennskap til de enkelte fag og disses problemer. Vitenskapsteori vil dermed alltid kreve en balanse mellom det allmenne og det spesielle.

SVT har helt fra starten av hatt særoppgaver innen doktorgradsutdanningen. Noen av de faste stillingene ved senteret er finansiert av de fakultetene stillingen skal betjene, og med arbeidsplass ved SVT. Universitetsstyret har gjennom SVTs reglement gitt SVT ansvaret for undervisningen i vitenskapsteori og etikk i forskerutdanningens opplæringsdel. Per i dag står SVT for denne undervisningen ved alle fakulteter ved UiB unntatt ett.

SVTs aktiviteter omfatter foruten undervisning også forskning på vitenskapsteoretiske spørsmål, samt kontakt og dialog med relevante brukergrupper og allmennhet om spørsmål i skjæringspunktet mellom vitenskap og samfunn. Senterets virksomhet bygger på noen grunnleggende ideer om at vitenskap og teknologi spiller en sentral rolle i samfunnsutviklingen og at den politiske, sosiale og kulturelle utviklingen stiller disiplinene overfor fundamentale begreps- og perspektivmessige utfordringer. Dette er et problemfelt som også noen andre fagområder tar opp. Forskjellige faglige tilnærminger utfyller hverandre, og samarbeid – snarere enn konkurranse – mellom aktuelle fagområder er derfor gunstig. Blant annet det normative og grunnlagsteoretiske ut fra sosialfilosofi, vitenskapsfilosofi og vitenskapsetikk vil være viktige bidrag fra SVTs side.

I de senere årene har SVT bygget opp en sterk stilling i det internasjonale forskermiljø, noe som avspeiles i de eksterne midlene SVT har hentet inn, ikke minst fra EUs rammeprogram. Samtidig har SVT selv blitt en mer internasjonal arbeidsplass med et levende miljø av unge forskere fra en rekke land. SVT og dens forskere er også en synlig aktør innen den offentlige debatten og forskningsformidlingen; en har hatt TV-serier og videoproduksjoner, blogger og Facebook-sider, for ikke å glemme mer tradisjonelle aviskronikker og debattbidrag. Ikke minst har SVTs egne doktorgradskandidater spilt en aktiv rolle i formidlingen. Utover dette har flere prosjekter ved SVT tett kontakt med diverse brukergrupper via workshops og deltakende metoder.

Et nytt tilskudd ved SVT er etableringen av "danningsemner" ved UiB, et studietilbud på bachelor-nivå for studenter fra alle fakulteter. Dette tilbudet har nylig gått fra å være en prøveordning til å bli et fast tilbud, og det er anerkjent som et viktig virkemiddel i realiseringen av UiBs mål om danningselementet som sentralt i universitetsutdanningen. SVT har bidratt til et fornyet danningsbegrep ved å fokusere mindre på en kanon av tekster og mer på de store samfunnsutfordringene i vår tid. I møtet med disse utfordringene blir danning i større grad en kreativ og innovativ læringsprosess der en bevisst utfordrer sine egne fagspesifikke begrensninger, utfordres til kritisk tenkning og søker dialog med andre fag og perspektiver.

Utfordringer
I de nærmeste årene vil SVT stå overfor store utfordringer. Vi vil nedenfor nevne de viktigste.

1. Kvalitet. Det er alltid en utfordring å fastsette en standard for kvaliteten av kunnskap, men det er ekstra vanskelig når det gjelder den kunnskapen som fremkommer ved tverrfaglig virksomhet. Høy kvalitet, målt med internasjonale standarder, er og vil forbli en stor utfordring for forskningen, undervisningen og formidlingen ved SVT (jf . «Kvalitet som rettesnor», Strategi 2011-15 Universitetet i Bergen og tilsvarende i Strategi 2012-15, Det humanistiske fakultet).

Det bør her understrekes at kunnskapens kvalitet er en sentral parameter også i vitenskapsteoretisk sammenheng. Selv om kunnskap kan være mer eller mindre generell, finner frembringelse, forvaltning og bruk av kunnskap alltid sted i en kontekst. Kvaliteten av kunnskapen er derfor ikke bare bestemt av dens gyldighet, men også av hvor adekvat den er i forhold til oppgavene som skal løses ("fitness for purpose"). I noen sammenhenger kan det derfor være aktuelt å utvide det tradisjonelle "peer review"-systemet til også å omfatte andre typer ekspertise og berørte parter ("extended peer-review") for å kvalitetssikre kunnskapen.

2. Tverrfaglighet i forskning og utdanning er blitt stadig viktigere. Selv om de enkelte fag selv kan gi studenter og forskerrekrutter den nødvendige faglige og metodiske skolering, har den økende spesialiseringen innen mange fagfelt økt behovet for å utvikle en større grad av generalistkompetanse. Vitenskapsteori, tatt i vid betydning, kan bibringe den typen kunnskap som er nødvendig for å motvirke faglig sneversyn og kom-munikasjonsbarrierer mellom fagfelt. I så måte vil vitenskapsteori representere akademisk danning. Tverrfaglighet er imidlertid en permanent utfordring, noe som krever dialog og engasjement. SVT kan her fungere som en bro mellom ulike fagtradisjoner og perspektiver, ikke minst som en bro mellom "de to kulturene" (humanistiske og naturvitenskapelige fagområder). Dette er også en viktig faglig og forskningsmessig oppgave for senteret (jf. avsnittet «Tradisjon, fortrinn og tverrfaglighet», Strategi 2011-15 Universitetet i Bergen)

3. Internasjonalisering i forskning og intern organisasjon vil fortsatt være en sentral utfordring (jf. UiBs handlingsplan for internasjonal virksomhet 2011-15, samt strategidokumenter fra Det humanistiske fakultet og UiB). Senteret har ofte viet seg til store globale temaer og utfordringer, og det er viktig at disse behandles på adekvat nivå og skala.

Vedlikehold og oppbygging av nasjonale og internasjonale nettverk krever tid og ressurser, og SVT anser det som en vedvarende utfordring fremover, både på individ- og på institusjonsnivå, ikke minst for å opprettholde og styrke senterets synlighet lokalt, nasjonalt og internasjonale forskermiljøer.

Internasjonaliseringen av staben ved SVT og av forskernettverk og prosjektsamarbeid medfører også betydelige administrative utfordringer: læring og nye rutiner blir til mens man prøver å møte aktuelle utfordringer med en liten stab administrativt ansatte.

En sentral utfordring er å markere senteret enda tydeligere som attraktiv partner og koordinator for eksterne forskningsmidler, både nasjonalt (blant annet overfor Norges Forskningsråd) og internasjonalt, og da spesielt med tanke på ERA («European Research Area») som SVT anser som spesielt egnet for god forskningsfinansiering.

Dette øker behovet for å ha forskere knyttet til SVT på mer permanent basis som kan betjene større eksterne prosjekter (jf. Strategi 2012-15, Det humanistiske fakultet, s. 3-4).

Senteret har en utfordring i forhold til likestilling i utvidet forstand. I dagens samfunn gjelder dette ikke bare kjønnsbalansen, men også andre "parametre", først og fremst etnisitet og alder. Med tanke på kjønnsbalansen har SVT en åpenbar utfordring. Per i dag består den faste staben kun av menn, og det er et opplagt mål å øke kvinneandelen.

I denne sammenheng bør det også nevnes at SVT ser en utfordring i å oppsøke nye tematiske felt innen den teknisk-vitenskapelige utviklingen som i sterkere grad kan tiltrekke underrepresenterte grupper til senteret.

4. Kommunikasjon og samfunnsdialog er en permanent utfordring, som vil bli enda større i kommende år. Det dreier seg om å nå ut til samfunnet, og her er det viktig at man vet å benytte seg av og beherske adekvate media og kommunikasjonskanaler. Men det er enda viktigere å etablere en dialog med aktuelle grupper i samfunnet. Dette krever ikke bare evner til å kommunisere, men også til å lytte, slik at man kan fange opp problemstillinger og synspunkter som er viktige i tiden. Det er også viktig å etablere rom for kritisk refleksjon over dominerende politiske, sosiale og kulturelle interesser. Dette gjelder fremfor alt problemstillinger som følger av den teknisk-vitenskapelige utviklingen, som svært ofte reiser viktige etiske problemer og omfatter grunnleggende verdispørsmål.

Mål og strategiske prioriteringer

SVTs mål og strategiske prioriteringer dekker fire områder: undervisning, forskning, kommunikasjon og arbeidsmiljø. Disse omtales separat.

1. Undervisning
SVT skal ytterligere forbedre kvaliteten av den undervisningen som senteret er ansvarlig for. Spesielt satser en på følgende:

a. SVT skal utvikle danningsprosjektet slik at det fortsetter å være en tverrfaglig kunnskapsprosess og dermed bidrar til å realisere UiBs mål å gjøre akademisk danning sentralt i universitetsutdanningen. Dette vil forutsette en permanent vitenskapelig stilling med spesielt ansvar for danningsprosjektet.

b. SVTs sentrale rolle i vitenskapsteori- og etikkundervisningen i forskerutdanningen ved UiB skal ytterligere styrkes og forbedres ved å omfatte alle fakulteter ved UiB. Tilbudene til de enkelte fakulteter samordnes i større grad enn nå, samtidig som man tar hensyn til forskjellige fagområders egenart. Dette vil bidra til realisere målet om tverrfaglighet i forskerutdanningen (jf. UiBs Handlingsplan for forskerutdanning 2008–2015).

c. SVT skal videreutvikle opplæringsdelen for sine egne ph.d.- kandidater. Den grunnleggende ideen i opplegget er at det i tillegg til å fylle alle krav til en egnet forskerutdanning innen feltet, skal gjøre deltakerne i stand til å inngå i kritisk dialog med fagfolk som arbeider innenfor aktuelle fagområder. Man tar sikte på at dette opplegget skal kunne brukes nasjonalt og internasjonalt.

d. SVT skal utarbeide et grunnleggende rammeverk av sentrale undervisningsmoduler med litteraturhenvisninger og kilder for å øke fleksibiliteten og sikre kontinuiteten i vitenskapsteoriundervisningen i ph.d.-utdanningen.

2. Forskning
SVT skal tilstrebe å drive forskning av høy kvalitet ut fra internasjonal målestokk. Det innebærer at SVT skal arbeide med stimulerende og meningsfulle problemer, og gi innovative og kritiske bidrag. Senteret skal spesielt ta opp tverrfaglige problemstillinger knyttet til viktige utfordringer i vår tid. Dette medfører følgende tiltak:

a. SVT skal arbeide for å etablere minst én fast forskerstilling basert på eksternt finansiert virksomhet ved senteret (jf. «Ekstern forskingsfinansiering», Strategi 2012-15, Det humanistiske fakultet).

b. SVT skal videreutvikle og pleie stabile forskningsnettverk av faglig komplementære og kreative partnere nasjonalt og internasjonalt (jf. «Forskarnettverk og internasjonalisering», Strategi 2012-15, Det humanistiske fakultet).

c. SVT skal videreutvikle og stimulere til en stabil portefølje av eksternfinansierte forskningsprosjekter (jf. «Ekstern forskingsfinansiering», Strategi 2012-15, Det humanistiske fakultet).

d. SVT skal oppmuntre til forskning innen felter og temaområder som er egnet til å tiltrekke forskere fra grupper som er underrepresentert ved senteret (jf. Handlingsplan for likestilling, 2011-15).

3. Kommunikasjon
SVT skal øke kvaliteten på kommunikasjon med andre fagmiljøer, universitetet som helhet og samfunnet for øvrig ved følgende tiltak:a. SVT skal konsekvent sette av ressurser øremerket til kommunikasjonsformål i alle dets aktiviteter. Derved vil senteret styrke sin rolle som initiator og bidragsyter til debatter om samfunnsmessig relevante temaer, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

b. SVT skal videreutvikle samarbeidet og dialogen med andre fagområder ved UiB.

c. SVT skal arbeide aktivt for å ta opp viktige problemstillinger knyttet til den teknisk-vitenskapelige utviklingen, spesielt problemstillinger som berører grunnleggende verdispørsmål.

d. SVT skal nyttiggjøre seg og bli mer bevisst på det vide spektret av nye medie- og kommunikasjonskanaler og benytte disse til å nå et større publikum.

4. Arbeidsmiljø
SVT tar mål av seg å bli en ettertraktet, profesjonell og hyggelig arbeidsplass. Dette skal gjøres ved følgende tiltak: a. SVT skal arbeide for å styrke den administrative bemanningen med ett årsverk.

b. SVT skal styrke samhandling og internkommunikasjon ved sentret både ved å styrke betydningen av de formelle møteplassene, herunder særlig internseminarene, og de mer uformelle møteplassene.

c. SVT skal gjennomgå mulighetene for å forbedre profilen som en ‘grønn’, miljøbevisst og trygg arbeidsplass, og utarbeide en lokal handlingsplan for konkrete miljøtiltak.

d. SVT skal arbeide for å gjennomføre nødvendig rehabilitering av Ida Bloms hus, inkludert å renovere de uutnyttede arealene i huset.