Studieplan (SV-Fakultetet)

VITENSKAPSTEORI I FORSKERUTDANNINGEN

STUDIEPLAN (SV-Fakultetet)

1. Generelt om vitenskapsteori 

Vitenskapsteori behandler meta-vitenskapelige problemstillinger, dvs. gjør vitenskapelig etablert kunnskap og forskningsaktivitet til gjenstand for studier. Kjernespørsmål er hva vitenskapelig kunnskap og vitenskapelig aktivitet er, hvordan disse utvikler seg, hva som skiller dem fra andre kunnskapsformer og aktivitetstyper, og hvordan forholdet er mellom vitenskapene og samfunnet omkring. Dette er spørsmål som har en viss egentyngde, og som reiser seg naturlig idet man begynner å reflektere over sin egen aktivitet som forsker og de resultater den frembringer.

2. Mål

Opplæring i vitenskapsteori er en obligatorisk del av forskerutdanningen. Formålet med denne opplæringen er å gi kandidatene kompetanse og ferdigheter til å kunne reflektere kritisk over sitt eget fags grunnlag, metode, teorier, grunnleggende tankemodeller og antakelser, og til å reflektere over forholdet mellom eget fag og andre fag.

3. Sentrale temaer

De viktigste temaene som vil bli tatt opp i litteratur og undervisning er:

1. Teori og data. Innefor dette temaet rettes fokuset mot hvordan vitenskapelige data konstitueres, forholdet mellom data, teorier og mer grunnleggende paradigmer (diskurser, epistemer osv.), begrepsdannelse og modellbygging, ulike nivåer i forskningsprosessen og forholdet mellom dem.

2. Forklaring og fortolkning. Innefor dette temaet ses det nærmere på ulike forklaringstyper innenfor samfunnsvitenskapene. Sentralt står diskusjonen om forholdet mellom forklaring og fortolkning.

3. Rasjonalitet og relativisme. Her er fokuset på grunnleggende antagelser om aktørers rasjonalitet, og hvordan disse varierer mellom uliker fag og ulike retninger innen fagene. Spørsmål som blir tatt opp er for eksempel: Hva er forholdet mellom modeller som baserer seg på et begrep om en formålsrasjonell aktør og modeller som tar utgangspunkt i at aktører er normstyrte? Finnes det ulike former for rasjonalitet knyttet til for eksempel kultur, historiske epoker, klasse og kjønn som kan eller bør få konsekvenser for samfunnsvitenskapene? Er det forsvarlig å bedrive ”mistankens hermeneutikk”?

4. Verdier og objektivitet. Spørsmålet om hvilken rolle verdier spiller og bør spille innenfor forskningen har vært gjenstand for omfattende diskusjon innenfor alle samfunnsvitenskapene. Her ses det nærmere på ulike posisjoner i denne diskusjonen, og på forholdet mellom disse posisjonene og ulike tilnærminger til hva objektivitet i samfunnsvitenskapene innebærer.  

5. Samfunnsvitenskapenes legitimering. Innenfor dette temaet fokuseres det på hvordan samfunnsvitenskapene har legitimert seg og på ulike oppfatninger om hvordan de bør legitimere seg, både i forhold til andre vitenskaper og i forhold til samfunnet. Her behandles med andre ord spørsmål knyttet til den samfunnsvitenskapelige kunnskapens erkjennelsesteoretiske status og samfunnsmessige rolle. I denne sammenheng står også forskningsetiske og forskningspolitiske problemstillinger sentralt.

Den enkelte kandidat kan velge å legge mer vekt på noen av disse temaene og mindre vekt på andre under arbeidet med innlegget og ved valg av pensum, men det kreves et minimum av kjennskap til alle.

4. Omfang, undervisning og evaluering

Vitenskapsteoriopplæringen er normert til 10 studiepoeng. Dette tilsvarer omtrent 6-7 uker studium på heltid. 

Undervisningen blir gitt i form av et kurs i vitenskapsteori organisert av Senter for vitenskapsteori (SVT) og fakultetet. Kurset skal organiseres minst en gang i året, og inneholde en separat del om forskningsetikk. Dersom noen av dem som følger kurset ikke er norskspråklige, skal kurset foregå på engelsk.

I etterkant av kurset må hver kandidat skrive et vitenskapsteoretisk innlegg på ca. 4000-6000 ord. Innlegget skal ikke overstige 7000 ord. Under arbeidet med innlegget har kandidaten krav på to veiledninger fra den som er ansvarlig for vitenskapsteoriopplæringen ved SVT. Kandidaten velger selv tema for innlegget, i samråd med SVT-ansvarlig og veileder. Det anbefales at kandidaten gjør seg ferdig med det vitenskapsteoretiske innlegget i løpet av studiets fire første semestre. Innlegg kan leveres inn både i vårsemesteret og i høstsemesteret. Frist for innlevering er 15. mai i vårsemesteret, 15. november i høstsemesteret. Innlegget leveres elektronisk til SVT-ansvarlig, sammen med pensumlisten (jf. studieplanens punkt 5).

Det vitenskapsteoretiske innlegget skal godkjennes av en komité bestående av SVT-ansvarlig og to fra vedkommende institutt (vanligvis instituttets representant i Forum for forskerutdanning + en til). Fakultetet godkjenner komiteen. Komiteen fungerer som vanlig eksamenskommisjon med ordinære ankemuligheter. Innlegget gis karakteren ”godkjent/ikke godkjent”. Godkjenningen skal foretas ut fra at normeringen er 10 studiepoeng, og karakteren skal gis en skriftlig begrunnelse.

Godkjente innlegg skal legges frem på gruppeseminar til diskusjon. Det arrangeres ett gruppeseminar per institutt per semester. På seminaret deltar kandidatene og komiteen, samt eventuelt andre interesserte ved instituttet. Innleggene som skal legges frem distribueres på forhånd og forutsettes lest av seminardeltagerne. Deltagelse på gruppeseminar er obligatorisk for kandidater med godkjente innlegg, men gis ikke karakter. Innlegg med karakteren ”ikke-godkjent” legges ikke frem på seminar.

Tidspunktet for gruppeseminaret annonseres på e-post til alle ansatte ved instituttet. De som ønsker å delta, gir beskjed til SVT-ansvarlig, slik at de kan få tilsendt innleggene som skal diskuteres.

Kandidater som får karakteren ”ikke-godkjent”, kan levere inn en revidert versjon av innlegget innen 3 uker etter mottatt vurdering. Hvis heller ikke denne versjonen godkjennes, kan neste versjon leveres først det påfølgende semesteret.

5. Pensum

Sammen med det vitenskapsteoretiske innlegget skal kandidatene levere en pensumliste som til sammen skal utgjøre ca. 700 sider. Listen skal godkjennes av samme komité som skal godkjenne kandidatens innlegg. Pensumet kan vinkles i forhold til tematikken i innlegget, men skal dekke inn sentrale temaer i vitenskapsteori (jf. studieplanens punkt 3). Pensumlisten må inneholde minst ett av de anbefalte generelle oversiktsverkene eller et tilsvarende oversiktsverk, samt anbefalt pensum i forskningsetikk eller tilsvarende (se ”Vedlegg: Eksemplar av Pensum i vitenskapsteori”).  Den øvrige litteraturen velges av kandidaten i samråd med SVT-ansvarlig.

Ta kontakt med Thorvald Sirnes, SVT, for mer informasjon:

thorvald.sirnes@svt.uib.no

VEDLEGG: EKSEMPLAR AV PENSUM I VITENSKAPSTEORI

Sum ca. 700 sider

Anbefalte generelle oversiktsverk

Ca. 250 sider

Brian Fay: Contemporary Philosophy of Social Science. A Multicultural Approach. Blackwell

Martin Hollis: The Philosophy of Social Science. Cambridge University Press

Daniel Little: Varieties of Social Explanation. An Introduction to the Philosophy of Social Science. Westview Press

Anbefalt pensum i forskningsetikk

Ca. 100 sider (NB! Kompendium: Research Ethics kan kjøpes på SVT, Allégt 32, 2 etg. for NOK 50.)

Michael Gibbons, Camille Limogens, Helga Nowotny, Simon Schwartzman, Peter Scott & Martin Trow: The New Production of Knowledge, 1-45. Sage

Herbert C. Kelman: ”Ethical Issues in Different Social Science Methods”, i: Ethical Issues in Social Science Research, Tom L. Beuchamp, Ruth R. Faden, R. Jay Wallace & Leroy Walters (red.), 40-98. The John Hopkins University Press.

Robert K. Merton: “The Normative Structure of Science”, i: The Sociology of Science: Theoretical and Empirical Investigations, 167-178. The University of Chicago Press