ELSA-forskning NANO

Begrepet nanoteknologi brukes om en rekke ulike teknologier der vesentlige komponenter eller prosesser forekommer på nanometerskala. En rekke viktige komponenter i naturen, som for eksempel atomer, virus og cellekjerner, finnes nettopp i denne størrelsen. Fordi nano kun er en størrelse er det en rekke svært ulike prosjekter, produkter og anvendelser som går under merkelappen nanovitenskap og nanoteknologi. Dette mangfoldet kan være med å synliggjøre nye aspekter ved, eller blåse nytt liv i, allerede eksisterende debatter om vitenskap og teknologi og hvordan den spiller sammen med samfunnet. Mye som skjer innen nanovitenskap fremstår verken som revolusjonerende eller kontroversielt. Likevel er det ikke tvil om at utviklingen de siste årene innen denne typen teknologi har forandret samfunnet vårt, og i noen tilfeller på uventede måter. Enkelte opplever kanskje noen av disse utviklingstrekkene som problematiske, negative, tvetydige eller ubehagelige. Andre opplever kanskje graden og hurtigheten av forandring som ubehagelig eller problematisk. Når vi jobber med nanoetikk er vi opptatt av å belyse både positive, negative, tvetydige og uforutsigbare aspekter ved utviklingen av nanovitenskap og nanoteknologi.

Postdoktor Fern Wickson og stipendiat Kamilla Kjølberg har vært tilknyttet disse forskningsområder på full tid fra 2007-2009. Kamilla Kjølberg er knyttet til prosjektet fra 2006-2010. Andre medarbeidere er Roger Strand (prosjektleder), Ana Delgado, Kjetil Rommetveit og Matthias Kaiser.

Forskningsområdet var organisert i separate forskningsprosjekter, hvorav de to viktigste er:

1. Interdisiplinære studier av etiske og samfunnsmessige implikasjoner av nanoteknologi. Se menypunkt under NANO for mer informasjon.

2. NANOPLAT

http://www.nanoplat.org/

1. Interdisiplinære studier av etiske og samfunnsmessige implikasjoner av nanoteknologi.

Prosjektsammendrag: Dette prosjektet hadde sett på etiske og samfunnsmessige aspekter (langsiktige og i bred forstand) ved nanovitenskap og nanoteknologi. Arbeidsmetoden består i å kombinere etisk og filosofisk analyse med ”workshops” der dialog mellom etikere, filosofer, nanoforskere og deltakere fra andre disipliner (inkludert samfunnsmedisin, klinisk medisin og samfunnsfaglig forskning) vektlegges. Ved hjelp av denne metodologiske plattformen tar vi i bruk perspektiver fra etikk, vitenskapsteori (inkludert post-normal vitenskap) og vitenskaps- og teknologistudier for å kartlegge brede samfunnsmessige og etiske problemstillinger, samt forsøke å møte utfordringer for regulering og forvaltning av nanovitenskap og nanoteknologi i møte med ulike former for vitenskapelig kunnskap og usikkerhet.
 
Hovedmålsetningene våre var å:
a. Kartlegge og undersøke etiske og samfunnsmessige aspekter som kommer fram i det komplekse samspillet mellom natur og kultur gjennom utviklingen av nanoteknologi.

• Kjølberg, K. og Wickson, F. (2007) ‘Social and Ethical Interactions with Nano: Mapping the early literature’ NanoEthics 1:2, pp.89-104.

• Kjølberg, K. og Wickson, F. (2009). 'Nano meets Macro: Social perspectives on nanoscale sciences and technologies', (Pan Stanford Publishing, Singapore).

• Wickson, F. og Kjølberg, K. (2009) ‘NanoVisions: An Experiment with NanoScientists’ in Visions of Nanotechnology (eds) Stefan Gammel and Arianna Ferrari (AKA Verlag: Berlin) pp. 165-183.

b. Utvikle interdisiplinær forståelse av vitenskapelig usikkerhet og kvaliteten på kunnskap som grunnlag for regulering og forvalting. Spesielt forståelsen av ansvar for ulike aktører, betydningen av risiko- og usikkerhetsanalyse, ikke-vitenskapelig kunnskap som beslutningsgrunnlag og deltakende metoder for å håndtere usikkerhet i beslutningstakning og forvaltning.

• Wickson, F. (2007) ‘Public engagement means listening as well as talking’ Nature 448/9, p.644.

• Gillund, F., Wickson, F. og Myhr, A., ‘The Governance of Nanoparticles: Science, Risk, Uncertainty and Precaution’ i Kjølberg og Wickson (red) (2009) Nano meets Macro: Social perspectives on nanoscale sciences and technologies, (Pan Standford Publishing, Singapore).

• Kjølberg, K. og Strand, R. ’European Strategies for Regulating Nanoparticles’, i van der Sluijs, J., Ravetz, J. og Kjølberg, K. (red). ‘Innovative approaches for the governance of complex science and technology issues: Towards a post normal practice’, kommer i 2009.

c. Undersøke tilstedeværelsen og betydningen av ‘spontan filosofi’ og ideologi for nanoteknologi i regulering, vitenskapelige diskurser og offentlig debatt.

Regulering:

• Kjølberg, K., Strand, R., Delgado, G.C. og Wickson, F. (2008) ‘Models of Governance for Converging Technologies’ Technology Assessment and Strategic Management 20(1), pp. 83-97.

Offentlig debatt:

• Kjølberg, K. ‘Representations of nanotechnology in Norwegian newspapers - implications for public participation’, NanoEthics, kommer i april 2009.

• Kjølberg, K. ’Nanoteknologi i norsk offentlighet’, Nytt Norsk Tidsskrift, 3/2008, pp. 252-261.

• Kjølberg, K. ’Vidunderlig ny nanoteknologi’, kronikk i Morgenbladet, 19.09.2008.

• Kjølberg, K. ‘Representations of nanotechnology in the public sphere’, i Kjølberg, K. og Wickson, F. (2009) Nano meets Macro: Social perspectives on nanoscale sciences and technologies, (Pan Standford Publishing, Singapore).

Vitenskap:

• Wickson, F. ‘Narratives of Nature & Nanotechnology’ (2008) Nature Nanotechnology 3(6), pp.313-315.

• Wickson, F., Grieger, K. og Baun, A. (kommer) ‘Nature and Nanotechnology: science, ideology and policy’, i Kenneth A. Gould & Robert J. Torres (red) Nanotechnology, Social Change and the Environment (Rowman & Littlefield: Lanham).

d.     Gjennomgå tilstanden av vitenskapelig kunnskap i publiserte eksempler på nanovitenskapelig filosofi, så vel som nanoviteres forståelse av etiske og samfunnsmessige implikasjoner av deres arbeid.

• Wickson, F., Nepstad, R., Am, T. og Winkler, M. (2008) ‘Reflections on Philosophy of Nanoscience from Nanoscience Practitioners’ Nordic Journal of Applied Ethics (Etikk i Praksis) 2(2), pp.73-92.

e. Utvikle en rikere teoretisk forståelse ved å forbedre kommunikasjonen og flyten av teoretisk innsikt mellom ”de to kulturer” av nanovitenskap/-teknologi og humanistisk/samfunnsfag-basert forskning på nano.

Litteratur