- Starten på en dannelsesprosess

Tidligere student ved Matematisk- naturvitenskaplig fakultet, Bjørn-Anders Hind, fikk høre om kursene gjennom jungeltelegrafen fra en student ved NTNU som skrøt av UiB for å ha fokus på dannelsesaspektet ved høyere utdanning.

AV ELVANE MUSAJ

- Senter for vitenskapsteori hørtes veldig kult ut. Da jeg så det var SVT som holdt dannelsesemnene ble jeg nysgjerrig, sier sosiologistudent Elisabeth Schøyen Jensen.

Informasjon om dannelsesemnene ved UiB har også spredd seg til andre universiteter i Norge. Tidligere student ved Matematisk- naturvitenskaplig fakultet, Bjørn-Anders Hind, fikk høre om kursene gjennom jungeltelegrafen fra en student ved NTNU som skrøt av UiB for å ha fokus på dannelsesaspektet ved høyere utdanning.

Tverrfaglige diskusjoner
På tvers av fakultetene har studenter som har fulgt emnene diskutert det Forskningsminister Tora Aasland omtaler som ”De store spørsmålene” i vår tid. Emnene er en forlengelse av Dannelsesutvalgets innstilling ”Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre” fra 2009.

- Å diskutere kan være vanskelig nok med studenter innad på fakultetet, men jeg vil si det har fungert veldig bra på disse emnene. Det er et problem ved universitetet at man ikke beveger seg utenfor sitt fakultet, sier Hind.

Hind legger til at det kan være like avhengig av mennesketypen.

- Dessuten skal det være vanskelig å diskutere med mennesker.

Egen dannelsesprosses
Målene med dannelsesemnene er å gi studenter mulighet til å øve opp evnen til kritisk refleksjon om forholdet mellom ulike kunnskapsformer og vitenskapsfelt, samt utvikle intellektuelle ferdigheter til å engasjere seg i forskningsbasert, tverrfaglig diskusjon om sentrale spørsmål.

- Det har satt i gang noe. Tanker har ligget og ulmet i ettertid, men tiden må tas med i vurderingen. Selv om kursene er korte, har de igangsatt en dannelsesprosess, sier Schøyen Jensen.

- Som informatikkstudent på Mat.nat. har jeg opplevd det som ulikt egen disiplin og ikke helt typisk for eget fagfelt, svarer Hind som nå har gått over til å studere filosofi og idéhistorie etter fullførte studier på Mat.nat.

 – Kanskje ikke på grunn av dannelsesemnene, men heller ikke på tross av dem.

De to studentene sier seg enige i at emnene gir dem mulighet til å dykke lengst ned og se på de virkelig store spørsmålene.

Eget rom for dialog
- Undervisningen er lagt opp til at man aktivt kan delta i dialog med andre. På eget fakultet bærer undervisningen preg av enveiskommunikasjon. Jeg tror også foreleserne har hatt utbytte av opplegget på dannelsesemner, sier Hind.

Schøyen Jensen sier hun har satt pris på at studentene fremstår som en ressurs og ikke en byrde på disse emnene.

 – Vi oppfordres til å tenke, og det er tydelig at de refleksjoner vi gjør oss verdsettes.

- Altoppslukende hobby
Emnene er normert til 5 studiepoeng og er tilgjengelig for alle studenter ved UiB som har fullført minst 60 studiepoeng. Innarbeiding av emnene i eget studieprogram er opp til hver enkelt student.

- Å følge emnene har ikke kollidert med andre studier. De er satt opp tidlig på semesteret og avsluttes før eksamensperioden. Jeg tok emnene ved siden av studier på Mat.nat, men jeg vil likevel si de er en del av utdanningen min, sier Hind.

Schøyen Jensen forklarer det som en altoppslukende hobby i kurstiden, og legger til at man ikke skal kimse av arbeidsmengden i fagene.

Umulige eksamensoppgaver
Førsteamanuensis Jan Reinert Karlsen ved Senter for vitenskapsteori foreleser og koordinerer emnene. Han forsikrer studentene om at eksamensoppgavene består av de vanskeligste spørsmålene på universitetet.

- Det er en arena hvor man kan prøve seg og utfordringen oppfattes som givende, sier Schøyen Jensen som forklarer at det har det vært befriende med spørsmål som ikke kan besvares. Hind legger til at det tvinger frem en refleksjon rundt spørsmål hvor det ikke foreligger en fasit.

Dannelse i utdanning
De to studentene er enige i at dannelse burde vektlegges, men er usikre på om universitetet bør opprette et obligatorisk dannelsesår, slik professor ved Høyskolen i Oslo Rune Slagstad bedyrer i forrige utgave av Morgenbladet.

- For min del setter jeg pris på at det er noe jeg kan ta utover i studietiden. Det er et godt supplement og det er lurt at emnene ligger på 200-nivå, mener Schøyen Jensen.

- Et aspekt ved forslaget er utbytte den enkelte student vil ha av et dannelsesår på starten av studietiden. Jeg tror jeg har hatt mer utbytte av det nå enn jeg ville hatt da jeg begynte å studere. Jeg håper aspekter ved dannelsesemner kan implementeres i de ulike studieprogrammene, sier Hind.

Det er unison enighet mellom de to om at dannelsesemner kan anbefales på det sterkeste.

Første dannelsesemne, VIT212, starter 1. september.