Sentrale spørsmål i forskning og samfunn: VIT214 Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?

EIN DANNA MANN: Filosof Jan Reinert Karlsen jobbar med dannelse på full tid, sjølv kjem han frå ein håndverkarfamilie. Foto: Kim E. Andreassen

Program- og pensumoversikt høsten 2012

Hva står egentlig i Norges grunnlov? Under hvilke samfunnsmessige, historiske og idémessige betingelser og innflytelser ble den til? Hvilken rolle har grunnloven spilt i utviklingen av demokratiet og den politiske kulturen i Norge? Bør grunnloven endres i lys av den tiden vi lever i?

”Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?” er ett av fem dannelsesemner vedUniversitetet i Bergen, og er det siste tilskuddet til ”Sentrale spørsmål i forskning og samfunn”. Hensikten med emnet er å engasjere og involvere studenter og ansatte ved universitetet i Bergen i den pågående debatten om den norske grunnlovens fortid, nåtid og fremtid i oppkjøringen til grunnlovsjubileet i 2014. Emnet søker således å tilrettelegge for en bredere faglig diskusjon og kritisk refleksjon rundt grunnlovens rolle og relasjon til noen av de store samfunnsutfordringene i vår tid: Hvilke utfordringer står det norske demokratiet ovenfor i dag? Kan en bred faglig tilnærming til Norges grunnlov gi forbedret innsikt i hvordan vi bør møte disse utfordringene?

Dannelsesemnene arrangeres i tråd med den akademiske dannelsens idealer, hvor kritisk tenkning, saklig argumentasjon, samfunnsmessig og etisk bevissthet og engasjement, etterrettelighet, oppfinnsomhet, mot, nysgjerrighet, tverrfaglig kommunikasjon og evne til å sette kunnskapen inn i større faglige og samfunnsmessige sammenhenger har en sentral plass. Hensikten med dannelsesemnene er å skape en åpen og faglig inkluderende møteplass for hele Universitetet i Bergen hvor studenter fra samtlige fakulteter kan møte hverandre til engasjerende, fagoverskridende diskusjon over noen av vår tids kanskje mest utfordrende spørsmål.

I tråd med universitetets offentlighetsideal er forelesningene og Oppsummeringsseminaret åpne for alle interesserte.

Søknadsfrist

Søknadsfristen for høstens dannelsesemner er 1. september. Du kan enten melde deg på Studentweb eller hos førstekonsulent Ståle Melve (stale.melve@svt.uib.no)

Informasjonsmøtet

Onsdag 22. august 16:15–17:00, Egget, Studentsenteret: ”Akademisk dannelse og de store samfunnsutfordringene i vår tid” v/Jan Reinert Karlsen, førsteamanuensis ved Senter for vitenskapsteori og koordinator for Sentrale spørsmål i forskning og samfunn.

Ingress: Som student ved dannelsesemnene vil du erfare en annen måte å tilnærme deg aktuelle forsknings- og samfunnsspørsmål på enn det du kanskje er vant med fra andre studier. På informasjonsmøtet vil du få vite mer om hvordan vi nærmer oss slike spørsmål i undervisningssituasjonen, hvilke teoretiske forutsetninger som er bygd inn i selve undervisningsopplegget og hva som kreves av deg som student. Du vil også få praktisk informasjon om arbeidsformer, frister, og eksamensavvikling. Informasjonsmøtet er ikke obligatorisk, men vi henstiller alle som har tenkt å ta et emne eller er nysgjerrige på å vite mer om dannelsesemnene om å komme. Møtet er åpent for alle interesserte. For spørsmål om undervisningen, ta kontakt med faglig koordinator Jan Reinert Karlsen (jan.karlsen@svt.uib.no).

Forelesningene

Mandag 15. oktober 16:15-18:00, Egget, Studentsenteret: ”Rettsleggjering som statsrettsleg utfordring” v/Jørn Øyrehagen Sunde, professor ved Det juridiske fakultet.

Ingress: Rettsleggjering vil seia at dommarar og domstolar avgjer gjennom konfliktløysing saker som kunne ha fått ei politisk løysing i staden. Rettsleggjering vart nemnt alt i den fyrste manktutgreiinga på byrjinga av 1970-talet, fordi utbyggjinga av velferdsstaten skjedde gjennom politisk tildeling av rettar som måtte avklarast og utviklast rettsleg. Men rettsleggjering vart fyrst inngåande handsama i den andre makturgreiinga tredeve år seinare, då individuelle rettar etter både Dei europeiske menneskerettane og EU-retten var i ferd med å utvida området for rettsleg styring enno mykje meir. Spørsmålet er om rettsleggjering er eit demokratisk problem, både gjennom at ein overførar makt frå politiske til rettslege organ, og gjennom at avgjerdsprosessane dermed vert meir lukka og mindre transparente. Eller om rettsleggjering bare er ei refordeling av makt for å gjennoppretta maktbalansen i eit samfunn der statsmakta generelt har auka monaleg dei siste tiåra.

Litteratur:

Inge Lønning, «Demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene», i uavhengighet – Den norske dommerforening 100 år Engstad, Bård Tønder (Fagbokforlaget: Bergen) 2012: 79-97

Øyvind Østerud, «Domstolsmakt og rettsrevolusjon», i norske dommerforening 100 år Tønder (Fagbokforlaget: Bergen) 2012: 425-442

Mandag 15. oktober 18:15-19:00, Egget, Studentsenteret: ”Maktfordelingsprinsippet” v/Eirik Holmøyvik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet

Inngress: Maktfordelingsprinsippet vert gjerne trekt fram som eit av grunnsteinane i Grunnlova og grunnlovsarbeidet i 1814. I det norske historiske medvitet markerer Grunnlova overgangen frå eineveldet før 1814, der all makt var hos kongen, til dagens grunnleggjande organisering av staten i Stortinget, regjeringa med forvaltninga og domstolane. Men kva er maktfordelingsprinsippet? Kva var det med det som gjorde det så viktig i 1814 - og i dag? På kva måte forstod ein maktfordelingsprinsippet i 1814 - og seinare?

Litteratur:

Eirik Holmøyvik, Maktfordeling og 1814, s. 54-78 (24 s.) og s. 519-534 (15 s.), totalt 39 sider.

Charles de Montesquieu, De l'esprit des lois/The Spirit of Laws, bok 11 kapittel 3-6 (s. 210-221). Tilgjengeleg elektronisk på:

http://files.libertyfund.org/files/837/Montesquieu_0171-01_EBk_v6.0.pdf.

Tirsdag 16. oktober 16:15-18:00, Egget, Studentsenteret: ”Fra rettsstat til velferdsstat: Bør velferdsrettigheter få en plass i Grunnloven?” v/Henriette Sinding-Aasen, professor ved Det juridiske fakultet

Ingress: Bør sentrale velferdsgoder (utdanning, helsehjelp, tilstrekkelig levestandard) gis grunnlovsbeskyttelse? Spørsmålet er høyst aktuelt i lys av rapporten fra Menneskerettighetsutvalget av 19.12.2011 (Dokument 16, 2011-2012), som foreslår en ny og oppdatert menneskerettighetskatalog i Grunnloven. Den 16. april 2012 var det høring om forslaget i Stortingets konstitusjons- og kontrollkomité der en rekke fagfolk og organisasjoner uttalte seg. Forslagets videre skjebne er i skrivende stund ennå ikke avklaret. Debatten om den norske Grunnloven er en del av en større internasjonal debatt om konstitusjonalisme og rettsliggjøring. Mens grunnlovsdebatter får mye medieoppmerksomhet i andre land, har det vært relativt stille i norske medier om den forestående revisjon av Grunnloven og spørsmålet om grunnlovfesting av sentrale velferdsgoder. Spørsmålene er imidlertid prinsipielt viktige og fortjener mer offentlig oppmerksomhet. Spørsmålet om velferdsrettigheter bør få plass i Grunnloven har sammenheng med det bredere spørsmålet om menneskerettighetenes stilling og regulering i Grunnloven: Bør vi med tanke på den historiske og symbolske betydning av 1814-Grunnloven holde fast på den nåværende tekst? Eller bør vi revidere og supplere dagens bestemmelser slik at de stemmer bedre med Norges menneskerettslige forpliktelser og de verdier det norske samfunnet er tuftet på i dag? Svarene på disse spørsmål avhenger av hva vi vil med Grunnloven, nærmere bestemt hvilket formål den skal ha i dagens norske samfunn. Skal den kun ha symbolverdi, eller skal den være et «levende» dokument som gjenspeiler dagens rettslige og politiske realitet og visjoner?

Litteratur:

Dokument 16 (2011-2012), Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven, s. 21-26, 47-57, 57-63, 218-226, 234-242.

Torsdag 18. oktober 16:15-18:00, Egget, Studentsenteret: ”Om den politiske talens historie fra 1814” v/Anders Johansen, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap

Ingress: Den politiske talekunst har gjennomgått store forandringer fra Eidsvoll 1814 til i dag. Denne forelesningen identifiserer fem distinkte perioder; til hver av dem hører en typisk kommunikasjonssituasjon, et språk- og menneskesyn, en retorisk stil. I slikt historisk lys blir det også tydelig at språk er makt: hver retorisk kultur har vært et dominansforhold mellom talende og tause; vekslingen mellom dem har også vært en gradvis utvidelse av «talens rom» etter hvert som utdefinerte grupper har satt seg i stand til å gripe ordet.

Litteratur:

A. Johansen og J. E. Kjeldsen: ”Talens rom” i A. Johansen og J. E. Kjeldsen: Virksomme ord - Politiske taler 1814-2005, Universitetsforlaget 2005, XXII.

Fredag 19. oktober 16:15-18:00, Egget, Studentsenteret: ”1814-demokratiet” v/Anne-Hilde Nagel, professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap

I løpet av året 1814 ble det etablert politisk praksis og politiske institusjoner som skilte seg klart fra det som hadde vært i tida fram til 1814. Et autoritært kongelig enevoldsstyre ble avløst av et demokratisk styresett. I forelesinga vil det bli gitt noen hovedtrekk ved de to styringsformene og det vil bli lagt vekt på å drøfte begrensninger i de demokratiske ordningene som ble valgt i 1814.

Litteratur:

K. Mykland: «Noregs veg til fridom» i K. Mykland m.fl.: Noregs Grunnlov i 175 år, Gyldendal 1989, s.19-69.

Seminarene

Onsdag 24. oktober 16:15-18:00, Seminarrom A-D, Studentsenteret

Torsdag 25. oktober 16:15-18:00, Seminarrom A-D, Studentsenteret

Onsdag 31. oktober 16:15-18:00, Seminarrom A-D, Studentsenteret

Torsdag 1. november 16:15-18:00, Seminarrom A-D, Studentsenteret

Onsdag 7. november 16:15-18:00, Seminarrom A-D, Studentsenteret

Fredag 9. november 16:15-18:00, Seminarrom A-D, Studentsenteret

Oppsummeringsseminaret

Onsdag 14. november 16:15-22:00, Egget, Studentsenteret: "Bør Norges grunnlov endres i lys av den tiden vi lever i?" v/Studenter som har valgt muntlig eksamensform, Universitetet i Bergen.

Eksamensformer (muntlig eller skriftlig)

Som student på dannelsesemnene har du mulighet til å velge mellom muntlig eller skriftlig eksamensform. Eksamensformene er tenkt å reflektere den akademiske aktivitet.

Velger du muntlig vil du få anledning til å utvikle og holde et konferanseinnlegg (10 + 10 minutter innlegg og diskusjon) på Oppsummeringsseminaret. Her vil du få anledning til å prøve ut dine egne tanker, argumenter og perspektiver foran et akademisk nysgjerrig publikum bestående av studenter og forelesere.

Velger du skriftlig vil du få skrive et akademisk essay på 3000-4000 ord som i tillegg gis en kvalitativ tilbakemelding i form av en forenklet fagfellevurdering. Begge eksamensformene har karakteren bestått/ikke-bestått. Innleveringsfristen er fredag 16. november 12:00. Oppgaven leveres elektronisk via MiSide.

Pensum

På dannelsesemnene legger hver enkelt foreleser opp sitt eget pensum, inntil 50 sider hver. Litteraturen har tre hovedformål: For det første gir den viktig bakgrunnsinformasjon til forelesningene. For det andre gir den deg mulighet til å delta aktivt og bidra på seminarene. For det tredje har den en allmenndannende funksjon ved at du eksponeres for litteratur fra andre fagområder og gir deg innsikt i hvor den pågående faglige og samfunnsmessige debatten står. Det er derfor viktig at du setter deg grundig inn i litteraturen. Litteraturen vil i all hovedsak være å finne i fillageret på MiSide.

Inge Lønning, «Demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene», i uavhengighet – Den norske dommerforening 100 år, red. Astrid Lærdal Frøseth, Nils Asbjørn Engstad, Bård Tønder (Fagbokforlaget: Bergen) 2012: 79-97

Øyvind Østerud, «Domstolsmakt og rettsrevolusjon», i norske dommerforening 100 år red. Astrid Lærdal Frøseth, Nils Asbjørn Engstad, Bård Tønder (Fagbokforlaget: Bergen) 2012: 425-442

Eirik Holmøyvik, Maktfordeling og 1814, s. 54-78 (24 s.) og s. 519-534 (15 s.), totalt 39 sider.

Charles de Montesquieu, De l'esprit des lois/The Spirit of Laws, bok 11 kapittel 3-6 (s. 210-221). Tilgjengeleg elektronisk på: http://files.libertyfund.org/files/837/Montesquieu_0171-01_EBk_v6.0.pdf.

Dokument 16 (2011-2012), Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven, s. 21-26, 47-57, 57-63, 218-226, 234-242.

Litteratur: A. Johansen og J. E. Kjeldsen: ”Talens rom” i A. Johansen og J. E. Kjeldsen: Virksomme ord - Politiske taler 1814-2005, Universitetsforlaget 2005, XXII

K. Mykland: «Noregs veg til fridom» i K. Mykland m.fl.: Noregs Grunnlov i 175 år, Gyldendal 1989, s.19-69.