Hjem

Universitetsbiblioteket

Synliggjøring av egen forskning

tjenster1.png

Synliggjøring av egen forskning

Publikasjonslister inkludert siterings- eller bruksstatistikk er ofte tilgjengelig online og synlig for alle. Gjør deg kjent med tjenestene og informasjonen som finnes om deg og juster i den grad det er mulig. Tjenestene dekker fagfeltene ulikt. Velg de tjenestene som representerer deg best og bruk disse bevisst i bygging av din CV.

Lurer du på hvorfor du burde opprette din forskerprofil eller ID på nett?

  • Unngå forfattertvetydighet
    Forfattertvetydighet er et uløst problem i de vitenskapelige databasene. Ta kontroll over ditt digitale nærvær og opprette en entydig digital identifikator.
  • Ha en webside for å samle dine vitenskapelige publikasjoner
    Forskere er mobile og bytter ofte arbeidsted. Da er det nyttig å ha en uavhengig nettside slik at du unngår å opprette en ny hver gang du skifter jobb. Du kan gjerne lenke fra din personside til profilen din.
  • Gjør publikasjonene dine synlig og lettere tilgjengelig
    Med å oppføre og eventuelt laste opp publikasjonene dine blir publikasjonene synlig og lettere tilgjengelig for andre.
  • Ha en webside du kan referere til ved søknadsskriving
    Særlig i forbindelse med søknadsskriving er det viktig at informasjonen om deg er oppdatert og rett. 
  • Opprett og vedlikehold ditt faglige nettverk
    Særlig unge forskere må etablere et nettverk. Akademiske sosiale nettjenester gir en god mulighet til å komme i kontakt med andre forskere og delta i vitenskapelige diskusjoner.
  • Få anbefalinger om nye publikasjoner i ditt fagfelt
    Det er tidskrevende å holde seg oppdatert om ny forskning. Mange tjenester varsler om nye publikasjoner i ditt fagfelt basert på dine siteringer og ditt nettverk.
  • Få oppmerksomhet og anerkjennelse for ditt vitenskapelige arbeid med en gang
    Klassiske bibliometriske parameter som siteringer kan bare evalueres etter flere år. Tweets, likesfollowers, downloads og views fra akademiske profiler gjør det mulig å måle innflytelse av vitenskapelige publikasjoner med en gang.    

Lurer du på hvilken tjeneste du bør velge? Sjekk hvor forskere innen ditt fagområde oppholder seg mest, og velg tjeneste deretter.

Akademiske tjenester og forfatterprofiler 

Personsiden ved UiB

Alle ansatte har en egen personside. Skriv gjerne lit om forskningen din og legg til kompetansefelter. Berik siden med digitale profiler nederst. Publikasjonslistene i profilene er muligens mer fullstendig og oversiktlig enn slik de kommer fram under fanen Publikasjoner. 

ORCID, ResearcherID og SCOPUS gjør det mulig å få en entydig digital ID og således skille deg fra andre forskere med samme navn.

Du oppretter en ResearcherID ved å søke på deg selv i Web of Science, merke av hva som er dine publikasjoner og klikke på Save to ResearcherID. Når du har publisert i et tidsskrift som er indeksert i SCOPUS har du automatisk fått tildelt en profil. Sjekk om tjenesten har gjenkjent deg rett, slå eventuelt sammen ulike navnetrekk. I ORCID kan du da enkelt laste opp dine referanser fra ResearcherID og SCOPUS. Du kan også laste opp din CV og tilføye mer informasjon.

Google Scholar Citations

Universitetsbiblioteket gir tilgang til mange forskjellige databaser som gjør det enklere å finne litteratur innen ditt fag. Mange forskere foretrekker Google Scholar for et enkelt søk. Google Scholar er en gratis ressurs, som påstår å dekke 80-90% av hele den vitenskapelige litteraturen.

Den tilhørende tjenesten Google Scholar Citations gir deg mulighet til å gjøre publikasjonene dine mer synlig og å få en oppdatering over dine siteringer. Profilen opprettes nesten automatisk og knyttes til din Google-konto. Du kan tilføye eller slette publikasjoner som ikke er dine eller ikke skal vises i din profil. Du kan se hvem som har sitert deg, hva som er din h-indeks og din siteringstrend. Vi anbefaler at du gjør profilen din synlig for alle slik at den vises øverst på Googles treffliste ved søk.

Her får du informasjon hvordan du oppretter en Google Scholar profil.

Sosiale akademiske tjenester

ResearchGate

Ifølge sin egen webside har ResearchGate over 13 millioner medlemmer (per September 2017). Dette skyldes nok tjenestens pågående markedsføring som for noen kan oppfattes sjenerende og som spam i en i utgangspunkt overfylt postkasse. På ResearchGate kan du opprette din egen profil med informasjon om dine forskningsinteresser, legge ut publikasjoner og data. Du får oversikt over din egen og andres innflytelse ved å se på antall views, dowloads, citations og tjenestens egen indikator ResearchGate Score. Du kan også delta i diskusjoner og ta kontakt med andre forskere. Når du laster opp publikasjoner må du passe på at du ikke bryter opphavsretten. Se bibliotekets nettside her for å få oppklart dette

Academia

Ifølge sin egen webside har Academia over 34 millioner medlemmer (per september 2017) og over 19 millioner publikasjoner som kan lastes ned. Tjenesten er foretrukket av humanistene. Også her kan du opprette en profil, laste opp publikasjoner, følge forskere du liker og få oversikt over din egen og andres innflytelse. Når du laster opp publikasjoner må du passe på at du ikke bryter opphavsretten. Se bibliotekets nettside her for å få oppklart dette.

Mendeley

Mendeley ble opprinnelig opprettet som en sosial tjeneste men kan nå også brukes som referansehåndteringsverktøy. Som i Academia og ResearchGate kan du følge forskere du liker og få oppdateringer om publikasjoner innen ditt fag. I tillegg kan du opprette et bibliotek hvor du kan lagre PDFer, importere metadata, og eksportere siteringer til MSWord, OOWord eller BibTex. Mendeley er eid av Elsevier. Den enkle versjonen er gratis men man må betale for å kunne bruke alle funksjoner.

17. Oktober tilbyr Biblioteket for Realfag et innføringskurs i referansehåndtering med mendeley.

Altmetrics

Altmetrics måler omtalen til din forskning. Rettere sagt måles omtalen til de av publikasjonene dine som har fått tildelt en DOI, en entydig digital identifikator. Det er nemlig via denne DOIen omtalene kan spores. Den største av denne typen tjenester er altmetric.com med sin karakteriske fargerike donut. Utgivere og bibliotek har gjerne integrert denne tjenesten på sine hjemmesider og du har kanskje sett den der. Omtalen på altmetrics.com måles gjennom tweets, facebookinnlegg, bloggposts, internasjonale nyhetsorganer og lignende.

Tjenesten har en gratisfunksjon som kalles Altmetric IT. Altmetric IT kan installeres i din nettleser og slik enkelt spore oppmerksomheten til en gitt artikkel.

Selv om artikkelen din har ikke fått mange siteringer enda kan det være lurt å nevne på et søknad at den har fått stort oppmerksomhet i (sosiale) medier.

Bibliometriske indikatorer

Research publications are continuously evaluated by various indicators. This demands your knowledge of which indicators are used, how bibliometric indicators are defined and applied.

Citations are often used for evaluation purposes. However, their scewed distribution make them difficult to apply fairly. Read more.

Most common indicators:

H-index

The h-index is a measure of the total importance of a researcher measured by how often she or he gets cited.

  • A scientist has index h if h of his/her N papers have at least h citations each,  and the other (N − h) papers have no more than h citations each  (Hirsch, 2005).
  • The index combines both an author’s scientific production (publications) and impact (number of citations).

The h-index depend on database. The most common databases which display the h-index are Web of Science, Scopus and Google Scholar. The last mentioned is the largest (higest h-indexes), but also the less trustworthy. Read more.

Journal Impact Factor

The Impact Factor is designed for assessing journals indexed by Web of Knowledge. The Impact Factor is a measure of how often an article in a particular journal has been cited on average per year. For journals within the same subject category, the factor indicates the journal’s relative influence or impact. Read more.

Criticism: The Impact Factor is not only used for ranking journals, as initially intended, but also for measuring the performance of individual researchers. Assessing individual researchers by the Impact Factor merely reflects an assumed impact, not the actual impact based on accumulated citations of self-authored publications. Criticism is also related to field dependency, anglo-american language bias and unsufficiant database coverage.

Publication points (The Norwegian funding model)

Funding for the higher education institutions is partly based on their productivity. The produce is research, manifested as scientific publications. As a publishing researcher in Norway you must relate to a national model ‘tellekantsystemet’ that ranks and weights publications. One goal of the Norwegian model is to get an overview of the scholarly output. Another goal is to increase output and quality through incentives. 

In order to receive publication points, the publication must comply with these criteria as well as being in an approved publication channel:

  • The work must be peer-reviewed
  • The work must be obtainable by those who normally would want to get hold of it
  • There must be ‘new insight’
  • The work must not be previously published
  • The author and the author’s institution must be clearly stated in the publication
  • The publication channel must be clearly marked with name and/or identifier

Types of publication are weighted differently both among themselves and between level 1 and level 2. 

Publication typeLevel 1Level 2
Monograph58
Article in periodical or series13
Article in anthology0,71

For a publication with affiliation to more than one institution, publication points are calculated as follows:

  1. Calculate the total number of author shares in the publication. An author's share is any unique combination of authors and institutions in the publication
  2. Calculate how many author shares the institution has, and divide by the total number of author shares
  3. Calculate the square root of the number (fraction) from point 2
  4. Multiply by points for the level and type
  5. Multiply by 1.3 if the publication has affiliations to foreign institutions

    As the Journal Impact Factor the publication point should not be used to evaluate single reasearchers as publication outcome is highly field dependend.  

Read more.