Lov og rett på nett

Surfing på det juridiske hav. Av Halvor Kongshavn [oppr. publ. 2003, sist rev. jan. 2008]

 

LOV OG RETT PÅ NETT: SURFING, HAV OG BRETT

Et hav

Jussen er omfattende og den er voksende, både som disiplin og og når det gjelder kildetilfanget. Det blir kort og godt mer og mer jus, og mer og mer juridiske kilder tilgjengeliggjøres. Det er lett å bli sjøsyk og miste retningssansen. Denne oversikten tilbyr litt surfing i dette mangfoldet. Evnen til å svømme - enn si dykke - kommer gjennom å arbeide med faget. Her skal jeg svært kort gå gjennom hva juss er og hvorfor vi har rettsregler og domstoler, før jeg bruker noe mer plass på de juridiske kildene og hvor vi finner dem. Det ene henger sammen med det andre - eller for å si det med en fordums statskvinne: "Alt avhenger av alt annet". På den annen side; noe er så avgjort viktigere enn annet.

Surfbrettet

Det aller viktigste surfebrettet uti de juridiske bølger er emneportalen "Juridisk Nettviser" som har følgende særdeles enkle nettadresse: juridisk.net. Via Nettviseren kan leg og lærd lett lete etter og finne frem fritt tilgjengelig informasjon på nettet

 

JUS - RETTSREGLENE - DOMSTOLENE: RAMMEN RUNDT

1. JUS

1.1 Hva er jus

Rettsreglene er med å danne en ramme for menneskers liv. Jus er å lære om innholdet i de enkelte rettsregler. Jus handler om normer, hva folk kan og skal gjøre – ikke hva de faktisk gjør. Ikke alle normer er rettslige; vi har også religiøse og moralske normer.

Mange ganger i løpet av et liv vil det oppstå rettsspørsmål av aktuell betydning for den enkelte. "Med 'rettsspørsmål' siktes her både til spørsmål om hvilke regler som gjelder og hvilket innhold de har, og til spørsmål om hvordan enkelttilfeller rettslig sett skal bedømmes" (Eckhoff: Rettskildelære 2001 s 15).

Rettsreglene har to hovedfunksjoner:

  1. Normere atferd – dvs. bestemme hva som er tillatt, forbudt eller påbudt. Reglene er altså midler til å nå målene – dvs. den atferd regelprodusentene ønsker.
    (Det finnes også normer om hvem som er kvalifisert til å utstede normer – de såkalte kompetansenormene.)
  2. Løse rettskonflikter – dvs. bestemme hva som skal skje hvis rettskonflikter oppstår eller hvis folk ikke opptrer slik de skal – altså: hvordan rettstvister skal avgjøres og hvilke sanksjoner brudd på reglene får.

1.2 Juridisk systematikk

Det er vanlig fra romertiden å dele rettssystemet i to hovedfelt: privatrett og offentlig rett. Systematisering har sine fordeler og ulemper, noe også alle bibliotekmennesker vet. Systemene kiler seg inn i hverandre, også innen jussen. Eksempelvis er det å kjøpe tomt og bygge hus på tomten privatrett (kjøpe tomt, avtale om sette opp hus) – og det er offentlig rett (tillatelse til å kjøpe tomt, tillatelse til å sette opp hus).

1. Privatrett

  • omfatter alle regler som regulerer rettsforholdene borgerne i mellom
  • er preget av frivillige disposisjoner, dvs mindre rettslig regulering
  • typisk for privatrettslig tvist: hva går denne disposisjonen ut på?
  • man spør etter hva som tjener sikkerheten i omsetningslivet
  • deles gjerne inn i personrett, familierett, arverett og formuerett

2. Offentlig rett

  • befatter seg med de myndigheter som i en eller annen form utøver samfunnets legale makt over borgerne
  • er preget av mer gjennomgripende og langt strammere rettslig regulering enn privatretten; det offentlige beslutter og handler
  • typisk for offentligrettslig tvist: hadde myndighetene hjemmel for å opptre som de gjorde?
  • tanken på statens sikkerhet og gjennomføringen av de mål som de politiske organer har oppstilt, står i forgrunnen
  • deles gjerne i statsforfatningsrett, forvaltningsrett, strafferett og prosessrett.

3. Internasjonal privatrett

  • handler om de regler som avgjør om norske domstoler og andre myndigheter skal bruke norsk eller fremmed rett når de tar stilling til saker med tilknytningspunkter i utlandet (andre termer for denne disiplinen er "interlegal rett", "lovkonflikter" og "lovvalgsregler").

4. Folkerett

  • de rettsregler eller det rettssystem som gjelder mellom verdens stater og mellom statene og internasjonale organisasjoner. Reglene dannes ved avtale ("traktater") eller sedvane.
  • de internasjonale menneskerettighetene (se Grunnlovens § 110c og se Den europeiske menneskerettighetskonvensjon på norsk og på engelsk)

2 RETTSREGLENE - REGELHIERARKIET

2.1 Skrevne rettsregler

Rettsreglene er bygd opp trinnvis, som en pyramide. Trinnhøyden avhenger av hvilket organ som gir regelen – kalt lex superior-prinsippet.

  1. Grunnloven (Grl) av 17. mai 1814 med senere endringer – norsk retts høyeste kilde, omstendelig prosedyre ved endring, se Grl § 112. Se også kort om statsforfatningen.
  2. Lover – regler vedtatt av Stortinget i lovs form, jfr Grl § 75 punkt a, i overensstemmelse med regler i Grl §§ 76 flg., sanksjonert av "Kongen i Statsråd", jfr. Grl § 78. Se også Stortingets egen oversikt over lovbehandlingen. (Merk at ved grlbest av 30. mars 2007 oppheves med virkning fra 1. oktober 2009 to-kammerordningen med Odelsting og Lagting i Stortinget. Nedenfor er denne endringen ikke "innbakt".)
    (Om hvordan EU-direktiv og -forordninger blir til norsk lov gjennom EØS-avtalen, se her.)
  3. Plenarvedtak i Stortinget – vedtak av Stortinget i plenum, særlig statsbudsjettet (se for eksempel Statsbudsjettet for 2008), jfr Grl § 75.
  4. Forskrifter – bestemmelser fra Regjeringen som gis ved kongelig resolusjon, kgl.res., fra et departement eller fra et underliggende forvaltningsorgan. Må ha hjemmel (grunnlag) i lov. Lovgivningskompetansen er her delegert.
  5. Instrukser – direktiver og retningslinjer fra overordnet til underordnet forvaltningsmyndighet ang. forhold innen forvaltningen, f.eks. om tolkning av en forskrift. Gis gjerne i form av rundskriv, se Juridisk nettvisers henvisninger til rundskriv på web.

2.2 Uskrevne rettsregler

  1. Domstolsskapte – domstolene handler i den konkrete sak, dvs. avgjør forholdet mellom partene. Like fullt har domstolenes, særlig Høyesteretts, praksis en langt videre innflytelse hva angår:
    – spørsmålet om relevans og vekt for lignende senere saker ("prejudikatslæren")
    – domstolenes rettsskapende virksomhet, altså som skaper av uskrevne rettsregler
  2. Forfatningspraksis – konstitusjonell sedvanerett har Grunnlovs trinnhøyde, f.eks. parlamentarismen.
  3. Forvaltningspraksis – forvaltningens praksis gjennom sine handlinger
  4. Kutymer – sedvane mellom private parter, f.eks. i kontraktslivet (i form av standardkontrakter), i fht. naboforhold, ved eiendoms- og bruksrettigheter.
    Grunnleggende vilkår en praksis må oppfylle for å gjelde som en regel:
    – utøvet over lengre tid
    – må være fulgt konsekvent
    – ha en viss geografisk utbredelse
  5. – ikke være utøvet mot bedre vitende, man må altså ha trodd at man handlet i overensstemmelse med en rettsregel

3 Domstolen

3.1 Generelt

Domstolenes oppgaver og uavhengighet mv

  • Domstolene har som hovedoppgave å si det endelige ord når juss skal anvendes på fakta, helst når juss og/eller fakta er omstridt.
  • Domstolene er uavhengige, verken Storting eller Regjering kan instruere noen domstol om den enkelte sak. Dette understrekes bl.a. av dommernes personlige uavhengighet – de kan etter Grl § 22, 2. ledd ikke mot sin vilje forflyttes eller avskjediges av Regjeringen; se også NOU 1999: 19 kap 10.2.3. (Stortinget kan selvfølgelig i ettertid endre en lov på bakgrunn av en rettsavgjørelse som virker urimelig.)
  • Domstolsvesenet er hierarkisk – med tingsrettene i første instans, dernest lagmannsrettene og endelig Høyesterett som øverste.
  • I tillegg til disse alminnelige domstolene, finnes sk. særdomstoler.
  • Oversikt over domstolene finnes i Statskalenderen. Flere og flere domstoler har nettsider.

Prosessuelle grunnprinsipper

  • Kontradiktorisk – ingen skal dømmes uhørt
  • Offentlighet – med viktige unntak
  • Disposisjonsprinsippet – partene skal som hovedregel selv bestemme om de vil gå til sak (gjelder rimeligvis ikke i straffesaker)
  • Muntlighet – hovedforhandlingen skal være muntlig, mens saksforberedelsen som går forut kan være muntlig eller skriftlig
  • Umiddelbarhet – vitner, parter, sakkyndige, dokumenter skal presenteres umiddelbart (direkte) for dommeren (altså ikke via andre kilder, f.eks. fra et referat)

Lovverk om domstolene

  • Domstolloven (dl)
    Domstolenes virksomhet er regulert i Lov om domstolene (Domstolloven) av 13. august 1915 nr. 5 med tilhørende forskrifter. Se også Grl §§ 86–91 "Om den dømmende Magt".
  • Tvisteloven 2005 (tvl)
    Viktigste prosesslov for sivile saker er den nye Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) av 17. juni 2005 nr 89 med tilhørende forskrifter. Loven trådte i kraft 1. januar 2008. (Viktigste prosesslov før loven av 2005 var lov om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) av 13. aug. 1915 nr. 6 med tilhørende forskrifter. Nedenfor vises bare til bestemmelsene i loven av 2005.)
  • Straffeprosessloven (strpl)
    For straffesaker er Lov om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) av 22. mai 1981 nr. 25 med tilhørende forskrifter viktigst.
  • Parykk?
    Juristene bruker i domstolen oftest kappe (men ikke parykk som i Storbritannia), se kappeforskriften, hjemlet i dl § 142. (Se også artikkelen "Advokatkapper - regler eller rot" av h.r.adv Erik Gjems-Onstad i tidsskriftet Lov og rett 1982 s 56-59)

Avgjørelsestyper

3.2 forliksråd

De sivile sakene går normalt først gjennom forliksrådene som har til oppgave å megle mellom partene i visse saker, før de eventuelt behandles for tingretten, se dl §§ 27–28
Forliksråd finnes i hver kommune, har tre medlemmer valgt av kommunestyret og har domsmyndighet i visse saker, se tvl kapittel 6.

3.3 Tingrettene

 

Alle sivile saker og alle straffesaker starter i tingretten i første instans. Tingrettene settes vanligvis med én fagdommer og to legdommere. Se forøvrig dl §§ 19–25. Mange tingretter har egne nettsider.

I straffesaker opptrer tingretten noen ganger som forhørsrett. Forhørsretten består av en enkelt juridisk dommer og har til oppgave å foreta rettslig avhør (strpl § 237), å avsi fengslingskjennelse (strpl §§ 183 flg), å beslutte ransaking (strpl kap 15) ol tvangsinngrep og kan i visse tilfeller avsi dom (strpl § 248).

3.4 Lagmannsrettene

I Norge har vi i alt seks lagdømmer: Eidsivating, Borgarting, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland (flere med egne nettsider, se oversikt her). Om lagmannsretten, se dl §§ 10–18.

Lagmannsrettene er ankeinstans for avgjørelser (dommer og kjennelser) fra tingrettene, se tvl kap 29 og strpl kap 23, 24 og 26)

Sammensetningen av lagmannsretten varierer med sakens art og kan i straffesaker være med enten tre fagdommere og fire meddommere (gjelder anke over bevisbedømmelse under skyldspørsmålet, jfr strpl § 332), eller i de alvorlige straffesakene med lagrette ("jury") med ti medlemmer (jfr strprl kap 24), eller med kun tre dommere (jfr dl § 12; gjelder anke over saksbehandling, lovanvendelse eller straffutmåling).

3.5 Høyesterett. Høyesteretts kjæremålsutvalg (Høyesteretts ankeutvalg)

Generelt
Høyesterett har pr januar 2008 nitten høyesterettsdommere, hvorav sju kvinner, med høyesterettsjustitiarius Tore Schei i spissen – jfr domstolens liste over dommerne.  Om domstolens virksomhet, se en kort oversikt på Høyesteretts websider. Høyesteretts web-sider har forskjellig informasjon, bl.a. saksliste og en liten samling artikler om og fra Høyesterett.

Fem dommere
Høyesterett (se dl §§ 3–8) settes med fem dommere i de aller fleste sakene som tas opp til doms (se dl § 5). I noen få tilfelle settes Høyesterett med samtlige dommere ved plenumsbehandling, jfr dl §§ 5-6.

Endelig ankeinstans
Høyesterett er endelig ankeinstans, dvs at Høyesterett dømmer i siste instans, jfr Grl § 88. Saksbehandlingen er skriftlig. (For rettsmidler mot kjennelser, se nedenfor.) 

  • Høyesterett tar i straffesaker ikke stilling til faktum eller bevisspørsmål, men kun til lovanvendelse, saksbehandling og/eller straffeutmåling. Det betyr at Høyesterett i straffesaker ikke tar stilling til skyldspørsmål, jfr strpl § 306.
  • I sivile saker tas stilling til bevisspørsmål, lovanvendelse og/eller saksbehandling, se tvl § 30-4.

Ankeutvalget

Til 2008 opererte Høyesterett med et såkalt kjæremålsutvalg. Fra 2008 er dette forandret til "ankeutvalget", som bl.a. tar endelig stilling til anker over kjennelser, jfr tvl § 30-1(2). Ankelutvalget settes med tre dommere, jfr dl § 8.

3.6 Særdomstoler. Voldgift

Særdomstoler
I tillegg til de såkalte alminnelige domstolene som er behandlet ovenfor, finnes enkelte særdomstoler opprettet for enkelte rettsområder, se dl § 2 (listen er ikke utfyllende). Særdomstolenes avgjørelser kan påankes til Høyesterett, jfr Grl § 88.
NOU 1999: 19 "Domstolene i samfunnet" har et lengre kapittel om særdomstolene generelt og de enkelte spesielt, se kap 12.
Praktisk viktige eksempler på særdomstoler er

Og i tillegg er 

Voldgift
Etter lov om voldgift 14.05.2004 nr 25 kan en rettstvist avgjøres med bindende virkning ved voldgift når partene skriftlig er enige om det – i stedet for å gå veien om domstolene.

3.7 Internasjonale domstoler

Internasjonale domstoler spiller en stadig viktigere rolle, også i Norge (se også NOU 1999: 19 "Domstolene i samfunnet" kap 4) – særlig de to første på oversikten nedenfor. Se ellers en oversikt her.

 

KILDENE: HVOR FINNER VI HVA?

4 PRAKTISK RETTSKILDELÆRE

4.1 Rettskildene

Hva er rettskildelære?
Avdøde professor Torstein Eckhoff forstår – for å repetere en smule – i sin sentrale lærebok Rettskildelære (femte utgave 2001 ved Jan E. Helgesen, s. 15) "rettskildelære" slik:

  • "I rettskildelæren gjøres det rede for hva man bygger på og hvordan man resonnerer når man tar standpunkt til rettsspørsmål de lege lata."

'De lege lata' betyr 'som loven lyder, som loven er, gjeldende rett'.

  • Eckhoff fortsetter: "Med 'rettsspørsmål' siktes her både til spørsmål om hvilke regler som gjelder og hvilket innhold de har, og til spørsmål om hvordan enkelttilfeller rettslig sett skal bedømmes".

Juridisk metodelære
Rettskildelære kalles også for juridisk metodelære, jfr. Eckhoff s. 18:

  • "Med en vitenskaps eller virksomhets 'metode' siktes ofte til de midler som brukes for å finne svar på de spørsmål som stilles innen vedkommende vitenskaps eller virksomhet. Og emnet for rettskildelæren er nettopp de midler som brukes for å finne svar på rettsspørsmål."

I rettskildelæren er begrepene relevans og vekt sentrale.

Relevans
Relevante rettskildefaktorer er de faktorene som det er vanlig – eller "lov til" – å legge vekt på når rettsspørsmål skal løses. "Det dreier seg dels om faktorer som rettsanvenderne ansees forpliktet til å rette seg etter (for eksempel loven), og dels faktorer som rettsanvenderne ikke er bundet av, men kan legge vekt på hvis de vil" (Knophs oversikt over Norges rett, 11. utg. 1998). "Relevansprinsippene bestemmer hva som kan eller skal tas i betraktning" sier Boe (Innføring i jus 1996 s. 185).

Vekt
Trekker forståelsen av alle faktorene i samme retning, gir resultatet seg selv. "Problemet oppstår hvis slutningene fra dem spriker. Hvilken vekt skal hver av dem ha da? (...) Vektprinsippene sier hvor mye hver faktor skal telle" (Boe 1996 s. 182 og s. 185).

Enkelte sentrale lærebøker er:

  • Bernt/Mæhle: Rett, samfunn og demokrati: innledning til juss-studiet (2007) – introduksjonsbok i Bergen
  • Eckhoff: Rettskildelære (5. utg 2001 v/Helgesen) – lærebok for viderekomne studenter, den sentrale teoretiske læreboken. Boken har helt siden den første gang kom i 1971 hatt stor innflytelse.
  • Nygaard: Rettsgrunnlag og standpunkt (2. utg 2004) – lærebok med vinkling på praktisk rettsbruk i privatretten

4.2 Praktisk rettskildelære

Juridisk informasjonssøking
Professor Jon Bing sier i sin bok Rettslig informasjonssøking (1989) at et viktig aspekt ved juridisk problemløsning er "…at vanskeligheten ikke først og fremst er å bruke rettskildefaktorene når man har funnet dem, men rett og slett å finne faktorene. Informasjonssøking er en integrert del i juridisk problemløsning, den kan være en triviell del, eller den kan skyte seg i forgrunnen som den vanskelige delen" (s. 12).

Å vise vei
Denne påstanden kan selvfølgelig diskuteres. Men den praktiske rettskildelæren – en betegnelse som Bing selv ikke bruker – er uansett sentral. Den handler om å være i stand til å finne vei i den juridiske informasjonssøkingen; å få en oversikt over de sentrale kildene og veiene inn i dem. Jussen er et system, slik et armbåndsur er et system. Armbåndsuret er ikke et system når det er plukket pent fra hverandre med alle delene liggende ved siden av hverandre. Rettskildefaktorene er jussens byggeklosser. "Retten er et system og ikke en kafeteria" sier Vilhelm Aubert i Rettens sosiale funksjon (1976 s. 91).

Læreboken er

  • Bertnes/Kongshavn: Praktisk rettskildelære: juridisk informasjonssøking (2005, 199 s) – systematisk oversikt over de norske juridiske kildene. – En noe forskjellig utgave av boken finnes i egen web-versjon

4.3 På nettet

Hovedpoenget med denne innføringen er å gi et bilde, en oversikt over det relevante - hvor det elektroniske nå har sin sentrale plass.

Det vises til substansiell juridisk – og noe annen – informasjon på nettet gjennom hele dette dokumentet. Tre steder det vises mye til (like under overskriftene), er anmerket med forkortelser:

  • Pekere til enkeltsteder i web-versjonen av 1997-utgaven av boken Praktisk rettskildelære av Bertnes/Kongshavn er nedenfor konsekvent kalt prjus [sist oppdatert 2005]
  • Pekere til enkeltsteder i Juridisk nettviser fra de juridiske akademiske bibliotekene i Norge er nedenfor konsekvent kalt nettviser
    Mer om "Juridisk nettviser" nedenfor. "Juridisk nettviser" er det sentrale startstedet for søk etter jus på nettet.
  • Pekere til søk i Bibsys Ask, lokal katalog for Bibliotek for juridiske fag i Bergen er nedenfor kalt ask
    Bibsys Ask er for søk i den elektroniske katalogen for alle norske fag- og forskningsbibliotek, det sentrale stedet for søk etter litteratur - også jus - er drevet av Bibsys.

5 RETTSKILDENE

("typer av rettskildefaktorer")

5.1 Lover

(nettviser) (prjus) (ask)

Stortinget vedtar lover, jfr. Grunnlovens § 75 punkt a.

Det første som undersøkes når man skal ta standpunkt til rettsspørsmål, er om det står noe i loven om det.

5.2 forskrifter

(nettviser) (prjus) (ask)

Forskrifter er definert i forvaltningsloven av 1967 § 2, 1. ledd punkt c som "et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer". Forskrifter skal kunngjøres i Norsk Lovtidend, jfr. forvaltningslovens § 38 bokstav c, og må ha hjemmel i lov. For eksempel kan det i en lovbestemmelse hete: "Kongen eller den han bemyndiger kan gi nærmere forskrifter til gjennomføringen av denne lov". Kongen betyr her Kongen i statsråd, altså Regjeringen.

Forskrifter fra Regjeringen – "Kongen i statsråd" – gis ved kongelig resolusjon, kgl. res.

5.3 Forarbeider

(nettviser) (prjus) (ask)

Ordlyden i lovteksten kan (altfor) ofte tolkes på ulike måter. Forarbeidene kan da ha stor betydning, særlig for tolkning av nyere lover – idet de forteller noe om hva lovgiver har ment. For lovgivningsprosessen med tilhørende dokumenter, se Stortingets oversikt over og forklaring av de forskjellige dokumentene. (Merk at ved grlbest av 30. mars 2007 oppheves med virkning fra 1. oktober 2009 to-kammerordningen med Odelsting og Lagting i Stortinget. Nedenfor er denne endringen ikke "innbakt".)

I korte trekk kan lovgivningsprosessen frem til Stortingssesjonen 2009-2010 beskrives slik via dokumentene [dokumenter i klammeparentes er ikke obligatoriske]:

 Fra RegjeringenFra StortingetFra Regjeringen
 [NOU] -> [høring] -> Ot.prp ->Innst.O -> Besl O -> (Besl L) ->Sanksjon Statsråd

[Jurister bruker mange forkortelser, det er ikke lett å holde oversikten; i Praktisk rettskildelære 2005 s 169-174 finnes en oversikt som også er på web.]

Og hvor finner man så de forskjellige dokumentene?

Ved siden av å følge de pekerne som er angitt ovenfor, kan en for å spore opp dokumentene i en konkret sak bruke Stortingets 'Søk i saksopplysninger'.

5.4 Alminnelige domstolers praksis

(prjus) (nettviser) (ask)

Domstolenes virksomhet skaper dels presedens for senere lignende saker (prejudikatslæren), dels skaper domstolene ny rett – jfr ovenfor 3.1 om domstolene generelt.

Høyesterett
Høyesterett har pt nitten dommere - hvorav sju kvinner.

  • Norsk Retstidende (Rt) (1836–) (årsreg, femårsreg)
    • avgjørelser fra Høyesterett, hver avgjørelse innledes med et resymé utarbeidet av Retstidendes redaktør
  • Lovdata
    • fulltekst med resymé i Lovdatas betalingsbase fom 1945; pluss alle tidligere avgjørelser som det er vist til i avgjørelsene etter 1945
    • siste måneder, med kort resymé, kronologisk (nyeste først) på Lovdatas gratisbase på web
  • også noe på Høyesteretts websider - særlig under sakslisten og avgjørelser.

Lagmannsrettene
Vi har seks lagdømmer - Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland.

  • Lagmannsrettsavgjørelser  
  • Rettens Gang (RG) (1933–) (årsreg, femårsreg)
    • utvalgte avgjørelser fra de lavere domstolene (ikke skatterett, men fra 1996 strafferett/straffeprosess), hver avgjørelse innledes med et resymé utarbeidet av Rettens Gangs redaktør.
    • fulltekst i lagmannsrettsavgjørelsesbasen i Lovdatas betalingsbase fom 1945
  • Norsk lovkommentar (tidl Karnov) - tilgjengelig på web for abonnenter i Gyldendal Rettsdata, inkludert i fulltekst høyesteretts- og lagmannsrettsavgjørelser det vises til

Tingrettene
Frem til og med 2002 het førsteinstansdomstolen byrett/herredsrett.

  • Rettens Gang (se ovenfor)
  • Ellers noe publisert i Lovdatas betalingsbase (særlig Oslo Tingrett), for øvrig upublisert.
    Se ellers domstolenes egne web-sider.

5.5 Særdomsstoler. Andre myndigheters praksis

(prjus I og prjus II) (nettviser) (ask)

Se forøvrig ovenfor under punkt 3.6 Særdomstoler. Voldgift.

5.6 Privat praksis

(prjus) (nettviser) (ask)

De ordninger og den skikk som er vanlig innen en aktuell del av forretningslivet, får ofte betydning for hvordan en konkret sak skal løses rettslig. Enkelte av disse ordningene (gjerne kalt standardavtaler) er å finne i formular- og dokumentsamlinger sammen med en rekke andre dokumenter av juridisk betydning.

5.7 Folkerett

(prjus) (nettviser) (ask) (ask FN) (ask menneskerettigheter)

Folkerett er betegnelsen på de rettsregler eller det rettssystem som gjelder mellom verdens stater og mellom statene og internasjonale organisasjoner. Lærebøkene er M. Ruud og G. Ulfstein: Innføring i folkerett (2. utg 2002) og C. A. Fleischer: Folkerett (8. utg 2005).

Folkerettsregler dannes enten ved at statene inngår avtaler, som gjerne kalles traktater, eller gjennom den praksis de utøver (sedvanerett).
Alle norske traktater fom 1992 (og enkelte fra før 1992), ligger i Lovdatas betalingsbase. Se også Utenriksdepartementets traktatregister.
Av trykte samlinger er disse mest interessante for studenter:

  • Folkerettslige avtaler: traktatsamling i norsk oversettelse (2000, med tilleggsbok 2003)
  • Folkerettslig tekstsamling: 1883-2005 (3. utg 2006)

Se forøvrig følgende arbeider fra biblioteket på web:

5.8 Rettsvitenskap og andre rettsoppfatninger

(prjus)

Rettsvitenskapen har betydning ved rettsanvenderes løsning av rettsspørsmål – dels indirekte ved at fremtidige jurister opplæres i den under sitt studium, dels direkte ved at det legges vekt på standpunkt og argument en finner i litteraturen (se Eckhoff Rettskildelære 2001 s. 269 flg).

Se forøvrig nedenfor punkt 6 Juridisk litteratur mv.

5.9 Reelle hensyn

Eckhoff: "Med 'reelle hensyn' menes vurderinger av hva som er rettferdig, rimelig, formålstjenlig e.l. [...] Mens de øvrige [rettskilde-]faktorer er slikt som man skaffer seg kjennskap til ved lesning eller ved å innhente opplysninger på annen måte, er reelle hensyn for en stor del produkter av rettsanvenderens egne overveielser" (fra Rettskildelære 2001 s. 24).

 

LITTERATUR OG BIBLIOTEK: FYSISK OG DIGITALT

6 JURIDISK LITTERATUR M.V.

6.1 Litteraturgjenfinning m.v.

(prjus) (nettviser) (ask: avansert søkeside)

1. Generelle bibliografiske hjelpemidler
(ask)

  • Bibsys - for søk i bestand i samtlige norsk fag- og forskningsbibliotek
  • Bibsys Ask er Bibsys' søkeskjerm med en rekke muligheter
  • Norske bøker - katalogopplysninger om alle norske bøker i Nasjonalbibliotekets NORBOK fom 1921. Systematisk ordnet etter Dewey desimalklassifikasjonssystem, rettsvitenskap er 340-gruppen (= 340–349).
  • Norske tidsskriftartikler – opplysninger om artikler ca 450 norske tidsskrifter fom 1980 inkl. de viktigste juridiske tidsskriftene i NORART. Dewey. Merk at det er lenke mot eventuell elektronisk fulltekstversjon, f.eks. i Idunn.

2. Juridiske bibliografier. Oppslagsverk. Eksamensoppgaver
(ask I) (ask II)

  • P Bertnes og H Kongshavn: Praktisk rettskildelære: juridisk informasjonssøking (3. utg 2005), se ovenfor.
    • Henvisninger til elektronisk utgave (under revisjon i 2008) i denne oversikten under prjus.
  • Nordisk juridisk festskriftbibliografi: innholdet i juridiske festskrift fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. - To bind:
    • 1870–1997 (1998) / ved H Strømø og H Kongshavn (1998) – rundt 5.000 artikler i 256 nordiske fest-, jubileums- og minneskrift, alfabetisk og systematisk
    • 1998–2002 (2003) / ved H Kongshavn – oppfølger som dekker de fem neste årene med rundt 2500 artikler registrert
  • KL Jacobsen: Juridisk fakultetsbibliografi: systematisk og alfabetisk bibliografi over publikasjoner utgitt ved Det juridiske fakultet. Biografi over ansatte ved fakultetet 1969–1994 (1994). – Også i web-versjon
  • Al-Araki: Nordisk sjørettsbibliografi 18801998 (2000) – nesten 3.000 bøker, artikler oa innen sjørett; systematisk ordnet med forfatter- og stikkordregistre.
  • Eksamensoppgaver, sensorveiledninger og besvarelser
  • BibJure - norsk juridisk (og noe nordisk) bibliografi med rundt 23.000 referanser, i abonnement på web

3. Allmenne juridiske tidsskrifter
med lenke mot forlagenes presentasjoner av tidsskriftene (forkortelser, startår og registre i parentes)
(ask) (nettviser) (bibliotekportalen)

4. Elektroniske juridiske tidsskrifter
Flere og flere tidsskriftartikler er tilgjengelig elektronisk, også innen norsk juss. Disse er tilgjengelige fra UiB:

6.2 Juridiske leksika o.l.

(prjus) (nettviser)

1. Juridisk leksikon – oppslagsord med forklaringer/definisjoner
(ask)

  • Gisle: Jusleksikon (3. utg 2007)

2. Juridiske ordbøker – oversettelse av juridiske termer mellom språk
(ask)

  • Chaffey (red): Norsk-engelsk administrativ ordbok (1988)
  • Chaffey: Norsk-engelsk juridisk ordbok: strafferett, straffeprosess og andre termer (2. utg 1997)
  • Craig: Norsk-engelsk juridisk ordbok: kontraktsrett (1992)
  • Craig: Stor norsk-engelsk juridisk ordbok: med engelsk-norsk register (1999)
  • Fife: Fransk-norsk juridisk oppslagsbok (1991)
  • Lind: Engelsk-norsk juridisk ordbok (2. utg 2007)
  • Lind: Norsk-engelsk økonomisk-juridisk ordbok (2005)
  • Lind: Norsk-engelsk juridisk ordbok (4. utg 2003)
  • Simonnæs: Norsk-tysk juridisk ordbok (1994)
  • Utgård: Juridisk og administrativ ordliste: bokmål-nynorsk (2002)

3. Generelle ordbøker – også i web-versjoner
(ask)

  • Bokmålsordboka og Nynorskordboka (NB, også juridiske termer)

4. Ordbøker online – både juridiske og ikke-juridiske

6.3 Juridiske bøker

1. Innføringsbok

2. Noen typiske juridiske bøker

    • Lærebok
      – eks. Nygaard: Skade og ansvar (6. utg 2007)
    • Kommentarutgave
      – eks Norsk lovkommentar (tidl Karnov) (siste utg 2005, ny utg sent 2008), tilgjengelig på web for abonnenter i Gyldendal Rettsdata
      Dessuten fins mer eller mindre omfattende kommentarutgaver til en rekke enkeltlover - som egne bøker og som særtrykk fra Norsk lovkommentar.
    • Festskrift
      – eks. Stat, politikk og folkestyre: festskrift til Per Stavang (1998)
    • Monografier
      – fremstillinger/avhandlinger som omhandler ett (avgrenset) emne (område) – eks. Frantzen: Arveoppgjør ved internasjonale ekteskap: studier i norsk internasjonal privatrett med særlig vekt på gjenlevende ektefelles rettsstilling (2002) (doktoravhandling)

 

7 JURIDISKE BIBLIOTEK

(prjus) (nettviser)

1. Bibliotekene: De tre største
alle med hjemmesider med mange pekere videre

Dessuten har bl.a. Bergen offentlige bibliotek, Trondheim folkebibliotek, Stavanger bibliotek og Haugesund folkebibliotek juridiske boksamlinger - ved siden av akademiske institusjoner som Norges Handelshøyskole: biblioteket, Universitetsbiblioteket i Trondheim: Gunnerusbiblioteket og Bedriftsøkonomisk institutt: biblioteket.

2. Elektroniske ressurser: Bibliotekportalen

  • Bibliotekportalen er UiBs inngang til UBs elektroniske ressurser, også de juridiske.
  • Gå inn på bibliotekportalen.uib.no
  • For direkte adgang til de juridiske kildene, gå via rullegardinmenyen på vår fagside
  • Klikk deg rundt - eller søk
  • Logg deg på med ditt brukernavn og passord (hengelåssymbolet) for å lage din elektroniske bokhylle

3. Katalogene: Bibsys Ask og klassifikasjonsskjema

LOV OG RETT PÅ NETT: OPPSUMMERING

8 NETTENE ER MANGE

Her er en kort oversikt over de viktigste kildene til norsk juridisk elektronisk informasjon. Noen må det betales for, mye - men langt fra nok - er gratis. Flere og flere bibliotek tilbyr brukere tilgang til de norske juridiske betalingsbasene.

De juridiske bibliotekene. "Juridisk nettviser"

Andre offentlige institusjoner

Annet

  • Norsk lovkommentar – alle norske lover kommentert på web med rettspraksis, forarbeider osv i fulltekst.
  • BibJure – EDB-program for jurister og bibliotek, inneholder bl.a. litteraturdatabase med ca. 23.000 innførsler, også i abo på web (kort presentasjon på gratis-web).

© Halvor Kongshavn. Første versjon av et dokument som lignet på dette, kom på luften i april 1998 takket være Jon Anjer ved Høgskolen i Oslo, JBI. Sist gjennomgått og oppdatert 21.01.2008.