Hjem

Universitetsbiblioteket

Fakta om biblioteket

Generelt

Universitetsbiblioteket er et offentlig vitenskapelig bibliotek, og er en del av det totale faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet i Bergen. Universitetsbiblioteket er organisert direkte under Universitetsstyret (tidligere Det akademiske kollegium) og Universitetsdirektøren. Universitetsbiblioteket skal primært gi informasjons- og dokumentasjonstjenester til den forskning og undervisning som er knyttet til UiB. Men Universitetsbiblioteket har også brukere og samarbeidspartnere utenfor UiB, lokalt i Bergens- og Vestlandsregionen, nasjonalt og internasjonalt, og biblioteket er åpent for alle.

Universitetsbiblioteket har bygget opp sine samlinger for å dekke best mulig den forskning og undervisning som foregår ved UiB. Biblioteket har spesialsamlinger som inkluderer bilder, manuskripter, aviser og kart. Tre av Universitetsbibliotekets arkiv er inkludert i UNESCOs norske dokumentarvliste.

Universitetsbiblioteket deltar i BIBSYS, som driver en felles database for universiteter og høgskoler i Norge, og abonnerer på en rekke informasjonsdatabaser og elektroniske tidsskrifter som er søkbare online via UiBs nett.

Universitetsbibliotekets samlinger består i 2015 av ca. 1,8 mill. bind bøker og tidsskrifter, ca. 285.000 bilder, vel 3.600 manuskripter og diplomer, ca. 41.000 kartblad og atlas, 400.000 elektroniske dokumenter, og ca. 6.200 musikkinnspillinger. Universitetsbiblioteket har 29.000 løpende tidsskriftabonnementer, herav 25.600 i elektronisk form. Det ble i 2014 utført 90 årsverk ved Universitetsbiblioteket, og biblioteket har i 2015 et grunnbudsjett på ca. 147 mill. kr., inkl. et mediebudsjett på 48,5 mill.

Universitetsbiblioteket består av 7 bibliotek, som er lokalisert i tilknytning til fakultetene/fagmiljøene, Billedsamlingen, Manuskript- og librarsamlingen, og én avdeling for fellesfunksjoner, som befinner seg i Haakon Sheteligs plass 7. Avdeling for fellesfunksjoner består av Administrasjonen, Seksjon for Digitale systemer og tjenester og Seksjon for tilvekst.

Bibliotekdirektøren har den daglige ledelse av Universitetsbiblioteket, faglig og administrativt, og representerer biblioteket utad. Bibliotekdirektøren sørger for at universitetsdirektørens og styrets vedtak blir satt i verk og er ansvarlig for disponering av ressurser og budsjett i samsvar med vedtak som er gjort av styret.

Historikk

 

Universitetsbiblioteket ble offisielt opprettet i 1948, men er en videreføring av Bergens Museums bibliotek, som ble grunnlagt samtidig med selve museet av stiftsamtmann W.F.K. Christie i 1825. De første årene holdt museets bibliotek til i det som senere ble barneasylet, ved siden av Bergen Katedralskole. Fra 1831 til 1867 hadde det lokaler ved Lille Lungegårdsvann, og i 1867 flyttet det inn i Bergens Museums nye bygning på Nygårdshøyden. Først fra 1851 ble boksamlingen gjort tilgjengelig for "alle og enhver", og fra samme tidspunkt fikk biblioteket en fast lønnet bibliotekarstilling. Før denne tid fikk bare museets direksjon og medlemmer av muséforeningen låne fra samlingen.

Etter at Bergen offentlige Bibliotek ble opprettet i 1874, konsentrerte museets bibliotek seg om litteratur innen naturvitenskap og arkeologi, som var museets viktigste fagområder.

I 1898 flyttet biblioteket inn i nye og større lokaler i museets nye fløy, men utover på 1900-tallet, og særlig fra 1920-årene, ble plassmangelen stadig mer merkbar, til tross for flere mindre utvidelser. Dette hadde bl.a. sammenheng med at det relativt tidlig på 1900-tallet ble satt i gang arbeid for å omdanne Bergens Museum til universitet, og med at biblioteket i denne forbindelse i 1923 fikk overta en stor samling dubletter fra Universitetsbiblioteket i Oslo. I 1939 ble det vedtatt en ny pliktavleveringslov som gav biblioteket rekvisisjonsrett for norske trykksaker. Samlingene økte i denne perioden sterkt i omfang, fra 63.000 bind i 1915 til 200.000 bind i 1935.

Etter krigen ble plassmangelen karakterisert som "katastrofal", og det ble satt i gang arbeid for å få reist en egen bygning for Universitetsbiblioteket på Nygårdshøyden. Samtidig arbeidet en med å bygge ut biblioteket "til et fullstendig universitetsbibliotek", etter at Stortinget i april 1946 vedtok å opprette et universitet i Bergen. Det tok likevel ennå 15 år før det nye bibliotekbygget sto ferdig i 1961, og da var det takket være en donasjon fra J.L. Mowinckels rederi. Nybygget fikk en gulvflate på vel 6.000 m2.

Fra slutten av 1960-tallet skjedde det en sterk utbygging av Universitetet i Bergen, med økende studenttall, og oppretting av flere nye fakultet. Parallelt med dette begynte en også å planlegge egne publikumsavdelinger ved de enkelte fakultetene. Alt i 1956 opprettet Universitetsbiblioteket som et første skritt på denne veien en bibliotektjeneste ved Haukeland sykehus, og i 1977 ble det opprettet et fellesbibliotek for realfag i det nye realfagbygget. Men utbyggingen av fullverdige bibliotekavdelinger ved fakultetene kom først for alvor i gang etter et vedtak i Det akademiske kollegium i 1986. I løpet av siste halvdel av 1980-årene og 1990-årene fikk så godt som samtlige fakulteter fullt utbygde bibliotekavdelinger i egne lokaler nær brukerne. Som hovedregel ble også tidligere instituttsamlinger integrert i disse bibliotekene.

Universitetsbiblioteket tok i bruk databehandling lokalt midt på 1970-tallet. Fra 1981 tok en i bruk det nasjonale biblioteksystemet BIBSYS, først til innkjøpsrutiner, og fra 1. april 1983 gikk en over til å katalogisere i BIBSYS. Kortkatalogen ble avsluttet fra samme dato. Etter denne tid, og særlig fra 1990-årene har det skjedd en sterk utvikling av elektroniske bibliotektjenester fram til dagens situasjon, der alle de viktigste bibliotekrutinene er automatisert, og der brukerne har tilgang til en lang rekke litteratur- og informasjonsdatabaser og til en god del litteratur, spesielt tidsskrifter, i elektronisk fulltekstformat, både fra egen arbeidsplass og fra publikums-PCer ved UBs avdelinger. I perioden 1992-2003 gjennomførte biblioteket et stort konverteringsprosjekt, som bestod i å overføre hele bibliotekets gamle kortkatalog på ca. 1,1 mill. kort til BIBSYS-basen.