English A A A

Praktisk rettskildelære


Lov og rett på nett og andre steder. En innføring for førsteårsstudenter på masterprogam i rettsvitenskap. Opprinnelig publisert i 1998; sist oppdatert i januar 2008. Av Halvor Kongshavn


1 Rettskilder og juridisk informasjon

1.1 Rettskildelære

Avdøde professor Torstein Eckhoff forstår i sin sentrale lærebok Rettskildelære "rettskildelære" slik:"I rettskildelæren gjøres det rede for hva man bygger på og hvordan man resonnerer når man tar standpunkt til rettsspørsmål de lege lata" (2001 s 15)

'De lege lata' betyr 'som loven lyder, som loven er, gjeldende rett'.

("typer av rettskildefaktorer" jfr Eckhoff 2001) (med registre ol. i parenteser)Eckhoff fortsetter: "Med 'rettsspørsmål' siktes her både til spørsmål om hvilke regler som gjelder og hvilket innhold de har [typisk teorioppgaver, min komm.], og til spørsmål om hvordan enkelttilfeller rettslig sett skal bedømmes [typisk praktikumsoppgaver, min komm.]" (samme sted).

Juridisk metodelære
Rettskildelære kalles også for juridisk metodelære:

"Med en vitenskaps eller virksomhets 'metode' siktes ofte til de midler som brukes for å finne svar på de spørsmål som stilles innen vedkommende vitenskaps eller virksomhet. Og emnet for rettskildelæren er nettopp de midler som brukes for å finne svar på rettsspørsmål" (Eckhoff 2001 s 18).

Eller for å si det med Nils Nygaard: "Metode betyr måte, her altså måte å bruka rettskjeldene på" (Rettsgrunnlag og standpunkt 2004 s 24).

Sentrale lærebøker er:

  • Andenæs, Johs: Innføring i rettsstudiet (6. utg 2002)
  • Bernt/Mæhle: Rett, samfunn og demokrati: innledning til juss-studiet (2007)
  • Bernt/Doublet: Vitenskapsfilosofi for jurister: en innføring (1998)
  • Eckhoff: Rettskildelære (5. utg 2001 v/Helgesen)
  • Knophs oversikt over Norges rett (12. utg 2004)
  • Nygaard: Rettsgrunnlag og standpunkt (2. utg 2004)
  • Uggerud: Domsanalyse og domskritikk (2. utg 2002)

1.2 Praktisk rettskildelære

Praktisk rettskildelære: å vise vei

Den praktiske rettskildelæren handler om å være i stand til å finne vei i den juridiske informasjonssøkingen, å få en oversikt over de sentrale kildene, og veiene inn i kildene, i norsk jus. Jussen er et system, slik et armbåndsur er et system. Armbåndsuret er ikke et system når det er plukket pent fra hverandre med alle delene liggende ved siden av hverandre (jfr Bernt og Doublet: Juss, samfunn og rettsanvendelse 1999 s 390). Rettskildefaktorene er jussens byggeklosser.

Læreboken er:

  • Bertnes/Kongshavn: Praktisk rettskildelære: juridisk informasjonssøking (3. utg 2005, 199 s.) – systematisk oversikt over de norske juridiske kildene. – [også i egen web-versjon, noe forskjellig fra den trykte - blir revidert i 2008].

1.3 Sentrale nettsteder

Hovedpoenget med denne innføringen er å gi et bilde, en oversikt over det relevante - hvor det elektroniske nå har sin sentrale plass.

Det vises til substansiell juridisk – og noe annen – informasjon på nettet gjennom hele dette dokumentet. Tre steder det vises mye til (like under overskriftene), er anmerket med forkortelser:

  • Pekere til enkeltsteder i web-versjonen av boken Praktisk rettskildelære av Bertnes/Kongshavn er nedenfor konsekvent kalt prjus [under oppdatering i 2008]
  • Pekere til enkeltsteder i Juridisk nettviser fra de juridiske akademiske bibliotekene i Norge er nedenfor konsekvent kalt nettviser.
    Mer om "Juridisk nettviser" nedenfor. "Juridisk nettviser" er det sentrale startstedet for søk etter jus på nettet.
  • Pekere til søk i Bibsys Ask, lokal katalog for Bibliotek for juridiske fag i Bergen er nedenfor kalt ask.
    Bibsys Ask er for søk i den elektroniske katalogen for alle norske fag- og forskningsbibliotek, det sentrale stedet for søk etter litteratur - også jus - er drevet av Bibsys.

 

2 Rettskildene

("typer av rettskildefaktorer" jfr Eckhoff 2001) (med registre ol. i parenteser)

2.1 Lover

nettviser) (prjus) (ask)

Stortinget vedtar lover, jfr. Grunnlovens § 75 punkt a.

Det første som undersøkes når man skal ta standpunkt til rettsspørsmål, er om det står noe i loven om det.

2.2 Forskrifter

(nettviser) (prjus) (ask)

Forskrifter er definert i forvaltningsloven av 1967 § 2, 1. ledd punkt c som "et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer". Forskrifter skal kunngjøres i Norsk Lovtidend, jfr. forvaltningslovens § 38 bokstav c, og må ha hjemmel i lov. For eksempel kan det i en lovbestemmelse hete: "Kongen eller den han bemyndiger kan gi nærmere forskrifter til gjennomføringen av denne lov". Kongen betyr her Kongen i statsråd, altså Regjeringen.

Forskrifter fra Regjeringen – "Kongen i statsråd" – gis ved kongelig resolusjon, kgl. res.

2.3 Forarbeider

(nettviser) (prjus) (ask)

Ordlyden i lovteksten kan (altfor) ofte tolkes på ulike måter. Forarbeidene kan da ha stor betydning, særlig for tolkning av nyere lover – idet de forteller noe om hva lovgiver har ment. For lovgivningsprosessen med tilhørende dokumenter, se Stortingets oversikt over og forklaring på de forskjellige dokumentene. (Merk at ved grlbest av 30. mars 2007 oppheves med virkning fra 1. oktober 2009 to-kammerordningen med Odelsting og Lagting i Stortinget. Nedenfor er denne endringen ikke "innbakt".)

I korte trekk kan lovgivningsprosessen frem til Stortingssesjonen 2009-2010 beskrives slik via dokumentene [dokumenter i klammeparentes er ikke obligatoriske]:

 Fra Regjeringen Fra Stortinget Fra Regjeringen  [NOU] -> [høring] -> Ot.prp -> Innst.O -> Besl O -> (Besl L) -> Sanksjon Statsråd

[Jurister bruker mange forkortelser, det er ikke lett å holde oversikten; i Praktisk rettskildelære 2005 s 169-174 finnes en oversikt som også er på web.]

Og hvor finner man så de forskjellige dokumentene?

Ved siden av å følge de pekerne som er angitt ovenfor, kan en for å spore opp dokumentene i en konkret sak bruke Stortingets 'Søk i saksopplysninger'.

2.4 Domsstolpraksis

(prjus) (nettviser) (ask)

Domstolenes virksomhet skaper dels presedens for senere lignende saker (prejudikatslæren), dels skaper domstolene ny rett. 

Høyesterett
Høyesterett har januar 2008 nitten dommere - hvorav sju kvinner.

  • Norsk Retstidende (Rt) (1836–) (årsreg, femårsreg)
    • avgjørelser fra Høyesterett, hver avgjørelse innledes med et resymé utarbeidet av Retstidendes redaktør
  • Lovdata
    • fulltekst med resymé i Lovdatas betalingsbase fom 1945; pluss alle tidligere avgjørelser som det er vist til i avgjørelsene etter 1945
    • siste måneder, med kort resymé, kronologisk (nyeste først) på Lovdatas gratisbase på web. 
  • også noe på Høyesteretts websider - særlig under sakslisten og avgjørelser.

Lagmannsrettene
Vi har seks lagdømmer - Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland.

  • Lagmannsrettsavgjørelser  
  • Rettens Gang (RG) (1933–) (årsreg, femårsreg)
    • utvalgte avgjørelser fra de lavere domstolene (ikke skatterett, men fra 1996 strafferett/straffeprosess), hver avgjørelse innledes med et resymé utarbeidet av Rettens Gangs redaktør.
    • fulltekst i lagmannsrettsavgjørelsesbasen i Lovdatas betalingsbase fom 1945
  • Norsk lovkommentar (tidl Karnov) - tilgjengelig på web for abonnenter i Gyldendal Rettsdata, inkludert i fulltekst høyesteretts- og lagmannsrettsavgjørelser det vises til

Tingrettene
Frem til og med 2002 het førsteinstansdomstolen byrett/herredsrett.

  • Rettens Gang (se ovenfor)
  • Ellers noe publisert i Lovdatas betalingsbase (særlig Oslo Tingrett), for øvrig upublisert.
    Se ellers domstolenes egne web-sider.

2.5 Annen myndighetspraksis

(prjus I og prjus II) (nettviser) (ask)

2.6 Privat praksis

(prjus) (nettviser) (ask)

De ordninger og den skikk som er vanlig innen en aktuell del av forretningslivet, får ofte betydning for hvordan en konkret sak skal løses rettslig. Enkelte av disse ordningene (gjerne kalt standardavtaler) er å finne i formular- og dokumentsamlinger sammen med en rekke andre dokumenter av juridisk betydning.

2.7 Folkerett

(prjus) (nettviser) (ask) (ask FN) (ask menneskerettigheter)

Folkerett er betegnelsen på de rettsregler eller det rettssystem som gjelder mellom verdens stater og mellom statene og internasjonale organisasjoner. Lærebøkene er M. Ruud og G. Ulfstein: Innføring i folkerett (3. utg 2006) og C. A. Fleischer: Folkerett (8. utg 2005).

Folkerettsregler dannes enten ved at statene inngår avtaler, som gjerne kalles traktater, eller gjennom den praksis de utøver (sedvanerett).
Alle norske traktater fom 1992 (og enkelte fra før 1992), ligger i Lovdatas betalingsbase. Se også Utenriksdepartementets traktatregister.
Av trykte samlinger er disse mest interessante for studenter:

  • Folkerettslige avtaler: traktatsamling i norsk oversettelse (2000, med tilleggsbok 2003)
  • Folkerettslig tekstsamling: 1883-2005 (3. utg 2006)

Se forøvrig følgende arbeider fra Bibliotek for juridiske fag på web:

2.8 Rettsvitenskap

(prjus)

Rettsvitenskapen har betydning ved rettsanvenderes løsning av rettsspørsmål – dels indirekte ved at fremtidige jurister opplæres i den under sitt studium, dels direkte ved at det legges vekt på standpunkter og argument en finner i litteraturen (se Eckhoff Rettskildelære 2001 s. 269 flg).

2.9 Reelle hensyn

Eckhoff: "Med 'reelle hensyn' menes vurderinger av hva som er rettferdig, rimelig, formålstjenlig e.l. [...] Mens de øvrige [rettskilde-]faktorer er slikt som man skaffer seg kjennskap til ved lesning eller ved å innhente opplysninger på annen måte, er reelle hensyn for en stor del produkter av rettsanvenderens egne overveielser" (fra Rettskildelære 2001 s. 24)

3 Lov og rett i litteraturen

3.1 Litteraturgjenfinning

(prjus) (nettviser) (ask: avansert søkeside)

1. Generelle bibliografiske hjelpemidler
(ask)

  • Bibsys - for søk i bestand i samtlige norsk fag- og forskningsbibliotek
  • Bibsys Ask er Bibsys' søkeskjerm med en rekke muligheter
  • Norske bøker - katalogopplysninger om alle norske bøker i Nasjonalbibliotekets NORBOK fom 1921. Systematisk ordnet etter Dewey desimalklassifikasjonssystem, rettsvitenskap er 340-gruppen (= 340–349).
  • Norske tidsskriftartikler – opplysninger om artikler ca 450 norske tidsskrifter fom 1980 inkl. de viktigste juridiske tidsskriftene i NORART. Dewey. Merk at det er lenke mot eventuell elektronisk fulltekstversjon, f.eks. i Idunn.

2. Juridiske bibliografier. Oppslagsverk. Eksamensoppgaver
(ask I) (ask II)

  • P Bertnes og H Kongshavn: Praktisk rettskildelære: juridisk informasjonssøking (3. utg 2005), se ovenfor.
    • Henvisninger til elektronisk utgave (under revisjon i 2008) i denne oversikten under prjus.
  • Nordisk juridisk festskriftbibliografi: innholdet i juridiske festskrift fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. - To bind:
    • 1870–1997 (1998) / ved H Strømø og H Kongshavn (1998) – rundt 5.000 artikler i 256 nordiske fest-, jubileums- og minneskrift, alfabetisk og systematisk
    • 1998–2002 (2003) / ved H Kongshavn – oppfølger som dekker de fem neste årene med rundt 2500 artikler registrert
  • KL Jacobsen: Juridisk fakultetsbibliografi: systematisk og alfabetisk bibliografi over publikasjoner utgitt ved Det juridiske fakultet. Biografi over ansatte ved fakultetet 1969–1994 (1994). – Også i web-versjon
  • Al-Araki: Nordisk sjørettsbibliografi 1880–1998 (2000) – nesten 3.000 bøker, artikler oa innen sjørett; systematisk ordnet med forfatter- og stikkordregistre.
  • Eksamensoppgaver, sensorveiledninger og besvarelser
    • Juridiske eksamensoppgaver og sensorveiledninger finnes på web, både fra Bergen, Oslo og Tromsø.
    • Oversikter over publiserte eksamensbesvarelser fra Bergen, Oslo og Tromsø
  • BibJure - norsk juridisk (og noe nordisk) bibliografi med rundt 23.000 referanser, i abonnement på web

3. Allmenne juridiske tidsskrifter
med lenke mot forlagenes presentasjoner og mot Idunn (om Idunn, se neste avsnitt)
(ask) (nettviser) (bibliotekportalen)

4. Elektroniske juridiske tidsskrifter
Flere og flere tidsskriftartikler er tilgjengelig elektronisk, også innen norsk juss. Disse er tilgjengelige fra UiB:

3.2 Juridiske leksika. Ordbøker

(prjus) (nettviser)

1. Juridisk leksikon – oppslagsord med forklaringer/definisjoner
(ask)

  • Gisle: Jusleksikon (3. utg 2007)

2. Juridiske ordbøker – oversettelse av juridiske termer mellom språk
(ask)

  • Chaffey (red): Norsk-engelsk administrativ ordbok (1988)
  • Chaffey: Norsk-engelsk juridisk ordbok: strafferett, straffeprosess og andre termer (2. utg 1997)
  • Craig: Norsk-engelsk juridisk ordbok: kontraktsrett (1992)
  • Craig: Stor norsk-engelsk juridisk ordbok: med engelsk-norsk register (1999)
  • Fife: Fransk-norsk juridisk oppslagsbok (1991)
  • Lind: Engelsk-norsk juridisk ordbok (2. utg 2007)
  • Lind: Norsk-engelsk økonomisk-juridisk ordbok (2005)
  • Lind: Norsk-engelsk juridisk ordbok (4. utg 2003)
  • Simonnæs: Norsk-tysk juridisk ordbok (1994)
  • Utgård: Juridisk og administrativ ordliste: bokmål-nynorsk (2002)

3. Generelle ordbøker – også i web-versjoner
(ask)

  • Bokmålsordboka og Nynorskordboka (NB, også juridiske termer)

4. Ordbøker online – både juridiske og ikke-juridiske

3.3 Juridiske bøker

1. Innføringsbok

  • Knophs oversikt over Norges rett (12. utg 2004)

2. Noen typiske juridiske bøker

  • Lærebok
    – eks Nygaard: Skade og ansvar (6. utg 2007)
  • Kommentarutgave
    – eks Norsk lovkommentar (tidl Karnov) (siste utg 2005, ny utg sent 2008), tilgjengelig på web for abonnenter i Gyldendal Rettsdata
  • Festskrift
    – eks Stat, politikk og folkestyre: festskrift til Per Stavang (1998)
  • Monografier
    – fremstillinger/avhandlinger som omhandler ett (avgrenset) emne (område) – eks Frantzen: Arveoppgjør ved internasjonale ekteskap: studier i norsk internasjonal privatrett med særlig vekt på gjenlevende ektefelles rettsstilling (2002) (doktoravhandling)

3.4 Juridiske bibliotek. Bibliotekkunnskap

(prjus) (nettviser)

1. Bibliotekene: De tre største
alle med hjemmesider med mange pekere videre

Dessuten har bl.a. Bergen offentlige bibliotek, Trondheim folkebibliotek, Stavanger bibliotek og Haugesund folkebibliotek juridiske boksamlinger - ved siden av akademiske institusjoner som Norges Handelshøyskole: biblioteket, Universitetsbiblioteket i Trondheim: Gunnerusbiblioteket og Bedriftsøkonomisk institutt: biblioteket.

2. Elektroniske ressurser: Bibliotekportalen

  • Bibliotekportalen er UiBs inngang til UBs elektroniske ressurser, også de juridiske.
  • Gå inn på bibliotekportalen.uib.no
  • For direkte adgang til de juridiske kildene, gå via rullegardinmenyen på vår fagside
  • Klikk deg rundt - eller søk
  • Logg deg på med ditt brukernavn og passord (hengelåssymbolet) for å lage din elektroniske bokhylle

3. Katalogene: Bibsys Ask og klassifikasjonsskjema

4. Ta med hjem: Lån

  • Bøkene – kan lånes i fire uker; med følgende unntak: utlånsbøkene fra pensumhylla kan lånes i to uker, mens referansebøker ikke er til utlån
  • Tidsskrifter – kan ikke lånes, men kan kopieres fra. Kopikort kjøpes i skranken. NB – bibliotekets materiale skal kun kopieres på bibliotekets kopimaskiner.
  • Se forøvrig UBs låneregler (også i trykt versjon).

 

4 Lov og rett på nett: oppsummering

Her er en kort oversikt over de viktigste kildene til norsk juridisk elektronisk informasjon.

De juridiske bibliotekene. "Juridisk nettviser"

Andre offentlige institusjoner

Annet

  • Norsk lovkommentar – alle norske lover kommentert på web med rettspraksis, forarbeider osv i fulltekst.
  • BibJure – EDB-program for jurister og bibliotek, inneholder bl.a. litteraturdatabase med ca. 23.000 innførsler, også i abo på web (kort presentasjon på gratis-web).

Sist endret: 26.1.2009

Tilhører