Svenske lovforarbeider

Saksgangen

Saksgangen til de svenske lovforarbeidene har mange likhetspunkter med de norske. Riksdagsordningen som kan sammenlignes med Stortingets forretningsorden, forklarer saksgangen nærmere.

Forarbeidene finnes i Sverige (som i Norge) i flere forskjellige databaser. Her er det lenket opp mot de viktigste.

Kommitédirektiv

Et lovforarbeid begynner oftest, men ikke alltid, med at Regeringen nedsetter et utvalg for å utrede saken. Utvalget får et mandat som i Sverige kalles kommitédirektiv. Disse direktivene er vanligvis svært detaljerte og kan inneholde historikk og andre opplysninger som særlig før utvalget har avgitt sin utredning kan ha referanseverdi. I databasen kommitéberättelsen finnes opplysninger om medlemmer, sakkyndige mm i samtlige svenske utvalg.

SOU og DS

Når et utvalg har avsluttet arbeidet, blir utredningen publisert enten i serien Statens offentliga utredningar (SOU) eller i Departementsserien (Ds).

Proposition

Deretter blir utredningene oftest sendt ut til høring ("remiss"). Deretter utarbeider fagdepartementet et lovforslag som oversendes Riksdagen i form av Regeringens proposition.

Riksdagsutskottets betänkande

Riksdagen sender forslaget - "propositionen" - til et av sine faste "utskott", tilsvarende våre Stortingskomitéer. "Utskottet" utarbeider et betänkande, tilsvarende våre Innst O og Innst S, som så sendes "kammaren" til debatt og votering. Vedtaket ("Beslut") oversendes til regjeringen i en "Riksdagens skrivelse".

Publisering av ny lov

Endelig publiseres den nye loven i Svensk författningssamling som tilsvarer vår Norsk lovtidend.

Enkleste fremgangsmåte i gjenfinningen

Enkleste fremgangsmåte for å nøste opp svenske forarbeider er å gå inn på
beslut i korthet. Er saken ferdigbehandlet, finner man her et kortfattet sammendrag, lenker til "proposition", "utskottsbetänkande", "debatt och beslut" samt eventuelle motioner (forslag fra Riksdagens representanter) som har vært fremmet i saken. Eventuelle utredninger som har gått forut for propositionen vil fremgå av dennes tekst og kan søkes opp separat.

Dersom man kjenner lovens SFS-nummer (nummer i Svensk Författningssamling), kan man gå til følgende søkeformular og skrive inn nummeret f.eks. 2000:1225. Søkningen gir et register over lovens forarbeider. Dersom SFS-nummeret viser til en lov som endrer en annen lov, er hovedloven oppført først, endringslov(er) nedenfor. Forarbeidsdokumentene må søkes opp separat.

Implementering av EU-direktiv

Bruk her EUs Eurlex.

Ordforklaringer mm

• Betänkanden. Innstilinger fra Riksdagens faste komitéer (Utskott). Finnes i fulltekst online fra 1990/91- .
• Direktiv. Kommitédirektivene er utredningsutvalgenes mandater.
• Ds. Departementsserien for utredninger. Her publiseres normalt departementsinterne utredninger. Ds er ikke mindre viktige enn SOUer. Finnes i fulltekst online fra 1995- .
• Kammaren. Riksdagen i plenum. Riksdagen har nå ett kammer. Før 1971 var den delt i Första kammaren og Andra kammaren.
• Lagrådet. Organ som har til oppgave å uttale seg om viktige lovforslag før de ferdigbehandles av Riksdagen. Normalt har rådets representanter bakgrunn fra Regeringsrätten eller Högsta domstolen.
• Ledamöter. Her: Riksdagens representanter
• Motioner. Forslag fremsatt av riksdagens representanter (ledamöter) til Riksdagen. Har en viss likhet med våre "Dokument 8 forslag".
• Protokoll. Stenografiske referat av Riksdagens debatter med voteringer. Er tilgjengelig i fulltekst online fra 1989/90.
• Regeringens proposition. Forslag fra Regjeringen.
• Regeringens skrivelser. Tilsvarer noenlunde norske Stortingsmeldinger
• Remiss tilsvarer våre høringsrunder
• Riksdagsskrivelser. Tilbakemeldinger til Regjeringen om Riksdagens vedtak.
• Riksmöte. Riksdagens sesjoner.
• Skrivelser. Se Regeringens skrivelser og Riksdagsskrivelser
• SOU. Statens offentliga utredningar. Utredninger fra bredt sammensatte utvalg publiseres i denne serien (jfr. Ds). Finnes i fulltekst online fra 1995- .
• Utskott. Riksdagens faste fagkomitéer, består av Riksdagens ledamöter.