Hjem
Click

Program for universitetspedagogikk

Grunnlagstenkning

IDÉ OG INTENSJON - OG HVA BYGGER DET PÅ ? _____________________________________

FORSIDEBILDET ...

Menneskene, vitenskapene, teknologien, kunsten, kulturen. Kunnskap som videreføres - og skapes. MANGFOLD - TVERRFAGLIGHET - BEVEGELSE. Dette dynamiske fellesskapet som er universitetet. Mennesker som lærer ...

 

OPPGAVE OG INTENSJON

Universitetspedagogikk skal bidra til kvalitet og fornyelse i universitetsutdanningen. Den skal gi økt kunnskap om læring og læringsmiljø, og  bistå den enkelte underviser/veileder i arbeidet med å bli en best mulig yrkesutøver innen sitt felt. Det krever innsats og refleksjon både på individnivå og på organisasjonsnivå.

Program for universitetspedagogikk arbeider på oppdrag fra universitetsledelsen og formulerer sin overordnede oppgave slik:

  • PROGRAM FOR UNIVERSITETSPEDAGOGIKK skal bidra til utvikling av universitetet som en læringsorganisasjon, med tanke på best mulig undervisning og læringsmiljø på alle nivåer.

Det inkluderer utvikling både individuelt og i det enkelte fagmiljø. Aktiv deltakelse, god veiledning, oppfølging og dialog er sentralt - også på kolleganivå. Læringsorganisasjon står for en lærende organisasjon med læring som tema.

 

LÆRING HOS STUDENTER - HOS ANSATTE - OG I  ORGANISASJONEN

Læring i denne sammenhengen handler både om STUDENTERS læring og om ANSATTES læring som yrkesutøvere innen undervisning og veiledning. Og det handler om ORGANISASJONENS læring - om hvordan institutter, fakulteter og universitetet som helhet kan implementere økt innsikt i læringsprosesser i sin virksomhet og sine beslutninger.

En slik horisont er nødvendig for at den enkelte ansatte og den enkelte deltaker i den universitetspedaogiske utdanningen skal kunne se sin innsats og sine muligheter i en videre sammenheng. Utvikling av utdanningskvalitet i fordrer et helhetsperspektiv.  Se også "Universitetspedagogikk, hva er det?"

 

DEN ENKELTE OG  ORGANISASJONEN

Basisutdanningen i universitetspedagogikk har i utgangspunktet et individuelt fokus. Den skal bidra til utivikling hos den enkelte underviser og veileder. Idéen er at når den enkelte blir bedre, blir også universitetsutdanningen som helhet bedre.

Men det forutsetter at den enkelte kan OPPRETTHOLDE og VIDEREUTVIKLE det som er oppnådd gjennom basisutdanningen, og at den økte kompetansen også kan bli en ressurs i det kollegiale samarbeidet om undervisning og veiledning.

Her har det nære arbeidsmiljøet stor betydning, men også miljøet i en videre forstand, ved at den enkelte kan fortsette sin utvikling, i dialog med kolleger og studenter innen eget fag og på tvers av fag, og stadig få nye impulser. Dette peker på betydningen av OPPFØLGING og NETTVERKSBYGGING i egnede fora.

 

FORSKNING OG UTØVELSE

Hoveddimensjonene i universitetspedagogisk virksomhet er FORSKNING og UTØVELSE. Basisutdanningen har fokus på yrkeutøvelsen som underviser og veileder. Den handlingsmessige og utøvende dimensjonen står i sentrum.

Forskning kan bidra til perspektivering og retning for handling. Men selve utøvelsen av undervisning og veiledning hviler på en totalitet av forutsetninger som favner videre enn det forskning og teori alene kan bidra med. Erfaring og refleksjon, og formidling av kunnskap gjennom forbilder og eksempler er helt sentralt. 

Derfor er en viktig oppgave for Program for universitetspedagogikk, spesielt i basisutdanningen:

  1. Å vise til relevant forskning
  2. Å tilrettelegge for relevant erfaring
  3. Å bistå i relevant refleksjon over erfaring
  4. Å by på - og vise til forbilder som er relevante, og gode 

 

DET FAGLIGE - DET MENNESKELIGE - OG DET DIALOGISKE

UNDERVISNING og VEILEDNING handler essensielt om samspill mellom mennesker, i den hensikt at noen skal lære. "Noen" er i første rekke studentene eller "deltakerne" i prosessen. Men skal læringsprosessen bli god over tid, må undervisere og veiledere også selv lære - ut fra det som skjer underveis i prosessen. Lydhørhet overfor studentene/deltakerne er et "must".

Selve samspillet kan utformes og ledes på et mangfold av måter, avhengig av personer, fag, tema, kontekst og intensjon.

I universitetsutdanning står den akademiske FAGKUNNSKAPEN sentralt. Men personlige og relasjonelle aspekter er i høy grad også med i bildet innen undervisning og veiledning, og kan ha avgjørende betydning for utfallet i konkrete situasjoner.

Derfor har den universitetspedagogiske virksomheten også fokus på de menneskelige faktorene som har betydning for kvaliteten av undervisning og veiledning.

 

FUNDAMENTER  - KUNNSKAPSSYN

Fokus innen universitetspedagogikk veksler mellom nivå og meta-nivå:  Læring og undervisning - og "læring om læring" og "undervisning om undervisning". Ut fra en kunnskapsteoretisk synsvinkel kan en skille mellom følgende aspekter ved det faglige fundamentet for virksomheten, og som er relatert til ulike kunnskapsformer:

  • (1):  Et teoretisk fundament, dvs. det forståelsesmessige og forskningsmessige grunnlaget som kan formuleres argumentativt og som påstander (teorier, forskningsresultater) på tradisjonelt akademisk vis.
  • (2):  Et utøvende fundament, som ikke kan artikuleres fullgodt i ord, men som kommer til uttrykk i de praksiser, arbeidsmåter og holdninger som er karakteristisk for virksomheten slik den konkret fremstår.

Mens (1) handler om kunnskap som er artikulerbar i verbalspråklige termer, handler (2) for en stor del om kunnskap som er taus.

Kompetansen knyttet til (2) kan ikke "avledes" av (1), men utvikles og formidles via forbilder og eksempler, og gjennom erfaring og refleksjon knyttet til deltakelse i "utøvende praksiser" under kvalifisert respons (veiledning). Men utviklingen av slik kompetanse kan hente retning og korrektiver fra (1).  Omvendt kan praksis med basis i (2) gi impulser og materiale til forskning og til klargjøring i verbalspråklige termer - så langt det lar seg gjøre.

DERFOR er selve MÅTENE som den universitetspedagogiske virksomheten drives på, i seg selv en del av budskapet. Ikke minst gjelder det Basisutdanningen og ledelse av denne som en arena for læring.

 

FORSKNINGSBASERT? - ERFARINGSBASERT? - ET UTVIDET PERSPEKTIV  

At undervisningen skal være forskningsbasert. er universitetets varemerke. Men når det gjelder utøvelse må den også være knyttet til erfaring og forbilledlighet i konkrete situasjoner. Undervisningen blir først forskningsbasert på en god måte, om den også er erfaringsbasert.

Universitetspedagogikkens oppgave i dette perspektivet er også å legge til rette for relevant praksis (erfaring), by på gode eksempler og bidra til kvalifisert refleksjon over praksis. I Lov om universiteter og høyskoler heter det bl.a. (§1.3):

  • "Universiteter og høyskoler skal … (t)ilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap (uth. her).

 

UTVIKLING - KREATIVITET - ENDRINGSKULTUR? - UNDRINGSKULTUR?

Universitetspedagogikken skal bidra til å gjøre universitetsutdanningen bedre. Endring handler også om KREATIVITET - om å finne nye løsninger og tilpasninger. Universitetspedagogikk har i dette bildet også en kreativ dimensjon: forbedring av det eksisterende, eller utvikling av noe nytt.

Undervisningssituasjoner er tilnærmet uendelig komplekse. Nye løsninger finnes ofte best gjennom utøvelse og utforsking i praktiske situasjoner. Viktige forutsetninger er engasjement, nysgjerrighet, mot til å prøve - OG at det er legitimt å gjøre det.

Forskningen representerer i gode tilfelle det fremste av kreativitet innen universitetskulturen. Å gjøre universitetsutdanningen bedre handler om å bygge en mer "kreativ kultur" også innen undervisning og læring.

Koplingen mellom endring (fornyelse) og kreativitet er understreket i Kvalitetsreformen, Kap. 1, Visjonen, her i utdrag (se også bildet nederst på siden):

  • "Høyere utdanning må kontinuerlig fornyes (uth. her). Skal universiteter og høyskoler utvikle seg, er vi avhengige av at noen går foran og viser vei... (K)reativitet og skapende evner er viktig på alle nivåer og innenfor alle områder. Ny teknologi vil åpne helt nye muligheter..... (G)od forskning fordrer kreative vitenskapelige tilsatte, kreative studenter og nyskapende miljøer. ... (Å) være skapende handler om å bryte opp det tilstivnede og tilvante, om å kunne møte det uforutsigbare."