Hjem
Click

Universitetsmuseet i Bergen

Vin & Viten 2017

Vin & Viten

Torsdagsforedrag Vin og Viten
Foto:
Illustrasjonsfoto: Knut Olav Aslaksen

Kultur i konflikt

Kulturminner i konflikt er et aktuelt, men ikke et nytt fenomen. Professor Nils Anfinset tar oss med på en reise til Midtøsten, og viser med eksempler hvordan man i stor grad har stått maktesløse ovenfor ødeleggelse av kulturarven. Vi får ofte inntrykk av at dette er et relativt nytt fenomen med IS, men dette henger nøye sammen med de siste tiårenes utvikling i regionen. Dette blir trukket inn i en diskusjon om kulturarvens rolle, hvilke konsekvenser ødeleggelsene har både i form plyndring/handel og straffeforfølgelse, og i hvilken grad kulturarven kan spille en rolle i Midtøsten i fremtiden.

Torsdag 12. januar kl 18-20

Hardanger - et unikt fjordlandskap med hengende korallrev

Norge er kjent for sine fjorder, Fjordene har karakteristiske økosystemer, og det foreslåtte Ytre Hardangerfjord verneområde kan derfor bli en viktig brikke i det verdensomspennende nettverket av marine verneområder. Forsker Tina Kutti, Havforskningsinstituttet, viser bilder og film du neppe har sett maken til. 

Torsdag 9. februar kl 18-20

Gode nabolag og utroskap hos fugler

For mange fulger er perioden med unger i reiret en sårbar fase og ofte ville livet vært enklere om naboene kunne samarbeide om slike ting som å  holde vakt og skremme vekk rovfugl. Overraskende nok viser det seg at hunner som er utro med naboen kan utløse slikt samarbeid i nabolaget. Førsteamanuensene Sigrunn Eliassen og Christian Jørgensen, Institutt for biologi, snakker om utroskap hos fugler.

Torsdag 9. mars kl 18-20

Havet puster- hvordan tar dyphavet opp CO2?

(foredrag på engelsk)

Bare noen få steder på kloden er det direkte kontakt mellom atmosfæren og dyphavet. En gruppe forskere besøkte et av disse stedene og kom hjem med spennende resultater. Ph.d-kandiat Friederike Fröb ved UiB og Bjerknessenteret forteller historien. Siden midt på 1800-tallet har konsentrasjonen av CO2 økt som et resultat av menneskelig aktivitet. Mesteparten av CO2 blir ikke akkumulert i atmosfæren, men blir tatt opp av havet og biosfæren. Dyphavet inneholder det største reservoaret av CO2 fra atmosfæren. Her blir det bevart for hundreder av år.

How the oceans absorb CO2 is critically for predicting climate change. Since the mid 18th century, the atmospheric concentration of CO2 has been continuously increasing, mainly as a result of humankind's industrial activities. Most of that CO2 did not accumulate in the atmosphere, but was absorbed by the oceans and by the biosphere.The deep ocean contains the largest reservoir for atmospheric CO2, where it remains for centuries. However, only at very specific locations a direct connection between the atmosphere and the deep ocean exists. A group of scientists of the University of Bergen set out on a research cruise to the subpolar North Atlantic to understand more about the specific mechanism that leads to oceanic CO2 uptake. PhD Candidate Friederike Fröb, Bjerknes Centre for Climate Research.

Torsdag 6. april kl 18-20

Mentale byggeklosser

Dagens nevrovitenskap gir oss et stadig dypere innblikk i hvordan hjernen og mentale prosesser fungerer. Hjerneavbildingsmetoder som funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI) leverer bilder av hjernen som kan illustrere hvilke hjerneområder og hjernenettverk som er involvert i hvilke kognitive prosesser, og hvilke er ikke velfungerende i nevrologiske og psykiatriske lidelser. Professor Karsten Specht, Institutt for biologiske og medisinsk psykologi vil vise og diskutere muligheter, sjanser og begrensninger av dagens nevrovitenskap.

Torsdag 11.mai kl 18-20

Admiral  d'Entrecasteauxs ekspedisjon til Stillehavet (1791-93) og hans gjenstander ved Universitetsmuseet

Professor Knut Rio, Universitetsmuseet, snakker om hvordan 75 gjenstander reiste fra Stillehavet, via India, under Napoelonskrigen, og endte opp i samlingene til gamle Bergens Museum.

Torsdag 14. september kl 18-20

Rike barn leker best

Det ble brått tilhold for rike menn, forteller sagaene om Bergen. Arkeolog og førsteamanuensis Gitte Hansen, Universitetsmuseet, går bakom det generelle bildet av de første bergensere. Var de alle menn? Var alle rike? Hva holdt de på med i de tidligste tider av Bergen?

Torsdag 12. oktober kl 18-20.

Bergen i geofysikkens historie

Bergen er verdenskjent som arnested både for fysisk oseanografi og moderne værvarsling. I 2017 markerer Geofysisk institutt sitt hundreårsjubileum. Historikerne Magnus Vollset og Rune Hornnes gir et omriss av geofysikkens historie i Bergen, fra Vøringen-ekspedisjonen, via havforskningskurs, Bergensskolen, mikrometeorologi og bøyer i Weddelhavet, til fjernmåling og klimamodellering.

Toradag 9. november kl 18-20.

Den første bergenser?

I 2015 ble det funnet en hodeskalle på Kyrkjetangen i Fana som har fått navnet Fana-mannen. Funnet var starten på en forskningsprosess med mange fagfelt involvert. Sammen med et tidligere funn fra Bleivik ved Haugesund er skallen nå 3D skannet. Det er tatt DNA prøver og utført ulike analyser. Førsteamanuensis Anne Karin Hufthammer, Universitetsmuseet, er prosjektleder. Sammen med kolleger forteller hun om funnene og forskningen rundt.

Torsdag 7. desember kl 18-20