Hjem

Universitetsmuseet i Bergen

Nyheter

Svart natt på museet

Forestill deg at vi bare har ett eneste eksemplar av Snorres Norske Kongesagaer. Så kommer noen og river ut sagaen om vikingkongen Olav Tryggvason, stjeler den og vil ha den for seg selv.

bilde1.png

STJÅLET FUNN
STJÅLET FUNN: Skålformede spenner fra vikingtid med dyreornamentikk. Spennene ble brukt som del av en kjole og er laget av sølv og bronse.
Foto:
Universitetsmuseet i Bergen

Forestill deg at vi bare har ett eneste eksemplar av Snorres Norske Kongesagaer. Så kommer noen og river ut sagaen om vikingkongen Olav Tryggvason, stjeler den og vil ha den for seg selv. Med ett har vi mistet helt avgjørende kunnskap om Norges tidligste historie, for Olav Tryggvasons saga gir oss vesentlige opplysninger om kristningen av landet og hvordan Norge ble et rike.

Vel så viktige kilder til vikingtiden er det arkeologiske materialet. Lørdag kveld den 12. august opplevde vi at noen rev ut og stjal disse kildene, for da var det innbrudd i de arkeologiske samlingene på Universitetsmuseet i Bergen. Tyvene kom seg inn i magasinene for eldre og yngre jernalder. Der tok de med seg minst 400 gjenstander av bronse, sølv og gull. Det meste var smykker fra vikingtiden, men det var også enda eldre saker. Dette er uten sammenlikning den største katastrofen i 200 års norsk museumshistorie!

Smykkene er flotte ting i seg selv. De er små kunstverk, av ypperste kvalitet. Noen er laget av de dyktigste håndverkerne som fantes i Norge på den tiden, andre er laget i utlandet – spesielt er det flere keltiske arbeider. Disse sakene har blitt fraktet over Nordsjøen av vikinger som hadde plyndret eller byttet dem til seg i Irland eller Skottland, eller de kan ha kommet med en keltisk kvinne som ble gift i Norge. På Vestlandet ble smykkene båret på en drakt og ble til slutt lagt ned som gravgods for rike kvinner eller menn. Mange av de vel 400 arkeologiske funnene har ligget i graver som ble undersøkt av arkeologer for over hundre år siden. Siden den gang har de vært felleskapets eiendom og mange av dem har ligget utstilt i montre på Universitetsmuseet. Generasjoner av bergensere og vestlendinger, ikke minst fra bygdene der smykkene ble funnet, har sett dem, beundret dem og vært stolte av dem. Gjenstandene har vært en del av museets og funnstedenes identitet.

De over tusen år gamle smykkene som ble stjålet på museet sist lørdag er ikke bare en fryd for øyet. På samme måte som Olav Tryggvasons saga er også de uunnværlige kilder til Norges tidlige historie. Smykkene er kilder som kan studeres, forskes på og tolkes igjen og igjen. Dette er et kontinuerlig arbeid som foregår på Universitetet i Bergen. I tillegg til museets egen forskning er det akkurat nå et PhD prosjekt og to masterprosjekter ved institutt for AHKR som tar for seg gjenstander fra samlingene som er blitt rammet. Fagfolk fra hele verden kommer for å studere funn fra eldre jernalder og vikingtid på vårt museum og nye generasjoner av forskere bruker stadig nye innfallsvinkler og finner ut nye ting. Spørsmålene som stilles endrer seg i tråd med nye teorier og metoder, og da er det fundamentalt for forskningen at en stadig kan gå tilbake til de originale gjenstandene.

Et godt eksempel på dette er ornamentikken på de tapte smykkene, som ofte framstiller dyr i ulike varianter. Tidligere var mange arkeologer opptatt av å studere ornamentikkens stil og hvordan den utviklet seg. I senere år har flere blitt mer interessert i ornamentikkens betydningsinnhold – spesielt i hva dyrene betydde for vikingene. En teori er at bæreren av den ornamenterte gjenstanden overtok dyrenes egenskaper – slik  «ble» for eksempel krigere til ulver, bjørner eller villsvin i kampsituasjonen. Dette framstilte de i kunsten og slike transformasjoner mellom dyr og mennesker finner vi igjen i utformingen på mange av de stjålne smykkene.

I løpet av de siste årene har det vært en rivende utvikling i naturvitenskapelige analysemetoder som gjør det mulig å gå enda tettere på arkeologiske funn og finne ut de utroligste ting. Små prøver kan gi svar på hvordan gjenstandene ble laget og hvor metallene kom i fra – hvor utvant de gullet og sølvet? Hvor kom tinnet og kobberet i bronsen fra? Hvor ble tingene laget? Langs hvilken rute kom de importerte gjenstandene til Vestlandet? Her ligger det et stort potensial for utforskning som kan gi oss mye klarere svar på hvor vikingene reiste og hvilke folk de hadde kontakt med. Men uten at forskeren kan gå til selve gjenstandene blir dette bare spekulasjoner.

Vikingtidens teknologi og håndverk er også et voksende forskningsfelt med stor publikumsinteresse. Mange håndverkere samarbeider med arkeologer for å eksperimentere og rekonstruere gamle smelte- og smieteknikker. Dette samarbeidet har gitt oppsiktsvekkende resultater, og virkelighetsnære kopier bidrar til å gjøre vikingtiden levende for folk. På vikingtidsfestivalene rundt omkring i landet står teknikker og håndverk helt sentralt, og populære TV-serier som «Vikingene» er inspirert på det tradisjonelle håndverkere og forskere har funnet ut. Men for å kunne drive seriøst, eksperimentelt håndverk må en ha tilgang til de originale gjenstandene, slik at en kan sammenlikne detaljer og utforming. Etter tyveriet på museet er ikke dette mulig.

Ved vanlige tyverier kan en få utbetalt en forsikringssum som erstatning. For tyveriet på museet vil ingen pengesum kunne erstatte det tapte. Gjenstandenes penge- og metallverdi er forsvinnende liten, men den kulturhistoriske verdien er svært stor. De stjålne gjenstandene er unike og uerstattelige, og de er vår felles lokale, nasjonale og internasjonale kulturarv. Dette er ikke bare en floskel. Vikingtiden er en helt sentral del av den nordiske identiteten. I Norge omgir vi oss daglig med bilder fra vikingtiden – ta bare en titt på den nye hundrelappen med Gokstadskipet i front.

De stjålne smykkene tilhører oss alle og skal ikke være i private samlinger. De hører hjemme på museum.