Klebersteinsløver avslører bygningshistorie

Løvehoder i vakker kleberstein Foto: Marie-Louise Lorentzen

Nærbilde i front Foto: Marie-Louise Lorentzen

Løve med mistet tann Foto: Marie-Louise Lorentzen

Enda en vakker klebersteinsløve Foto: Marie-Louise Lorentzen

På gamle bilder kan man se at løvehodene på midtfløyen er mørkere enn de løvehodene som er på sidefløyene. At de mørkere hodene viser seg være hogd ut i kleberstein, kom som en uventet og gledelig nyhet. Nå skal klebersteinen undersøkes videre. Løvehodene består hovedsakelig av kleberstein, men minst to av hodene er av serpentinitt, som er en hardere ”slektning” av kleberstein. Løvehodene på fløyene er i motsetning støpt.

Skånsom metode

Heldigvis virker det som metoden som er brukt for å fjerne malingen, med kjemisk malingsfjerner og høytrykkspyling med varmt vann, både har vært skånsom og effektiv. Ut i fra en foreløpig vurdering synes det i følge geolog ved Bergen Museum Øystein Jansen, at man kan fortsette med denne metoden ved behandlingen av de resterende løvehodene. Det er rimelig å anta at klebersteinsløvene  opprinnelig ikke var overmalt, antakelig skjedde det etter at tilbyggene sto ferdig.

En del av bygningshistorien

Disse løvehodene er en viktig del av museets bygningshistorie. Det er nødvendig å fjerne malingen fra resten av løvehodene i museets front for å slå fast om også disse består av kleberstein. Dersom dette er tilfelle.  skal det være hugget 39 hoder av kleberstein til det eldste bygget – inkludert et kleberhode som befinner seg i kjelleren i De naturhistoriske samlinger.
Hvert løvehode i kleberstein er unik og utformingen av dem er forskjellig, både manke, tanngard og uttrykk. Dette forteller også noe om steinhuggerhistorien. Det må ha vært flere steinhuggere i arbeid, og de har alle satt sitt preg på sine løver.  Mest sannsynlig stammer klebersteinen ra lokale brudd i Samnanger (Ådland/Kvernes), i følge Øystein Jansen.