Zoologer jakter på ukjente dyr på Madagaskar

Typeeksemplaret av Stejnegers Artamia annae (nå gyldig som Artamella viridis annae) Foto: I. Byrkjedal

Museumsmedarbeidere setter opp en luktfelle for barkbiller med hjelp fra feltguider og en madagassisk student (foto D. Pistone)

Nærbilde av en barkbille (Phrixosoma concavifrons) Foto: B.Jordal

Bergensfødte Leonard Hess Stejneger (1851-1943) var en berømt zoolog som oppdaget og beskrev mange ukjente dyrearter, de fleste av dem amfibier og reptiler. I 1881 flyttet han med familien til USA og ble medlem av det anerkjente Smithsonian Institute i Washington DC. Men som ung mann, før han flyttet, beskrev han en ukjent fugleart,  Artamia annae i familien Vangaer. Denne fuglen ble innsamlet av en norsk skipskaptein som arbeidet for Det norske misjonsamband på Madagaskar, og den ble senere deponert ved De naturhistoriske samlinger (DNS) i Bergen. Det utstoppede eksemplaret finnes fremdeles i samlingene ved Universitetsmuseet. Slike preparerte dyr eller planter som blir beskrevet detaljert i en nybeskrivelse av en art kalles for typematerial og er de mest verdifulle objektene i et naturhistorisk museum.

Til Madagaskar i 2012

Innsamling av nytt materiale av hittil ukjente arter var et hovedmål for en ekskursjon fra Bergen Museum til Madagaskar i oktober 2012.  Deltakerne ved denne ekskursjonen – førsteamanuensis Bjarte Jordal, overingeniør Steffen Roth og doktorand Dario Pistone – fokuserte ikke denne gangen på innsamling av fugler, men insekter, og da særlig barkbiller.  Madagaskar, verdens fjerde største øy, er kjent for mange såkalte endemiske arter (stedegne arter med begrenset utbredelse). Den bio-geografiske historien til øya kan kaste lys over artsdannelsen i barkbillefamilien, i sammenheng med deres tilpassing til forskjellige treslag som benyttes som vertsplanter.

Tre, sopp og barkbille

Mange arter av denne typen biller er involvert i et samspill med mikrober og da særlig sopp som blir aktivt dyrket av de vedborende billene. De bærer soppsporer i spesialiserte hulrom i kroppen og infiserer den koloniserte vertsplanten ved at dype ganger gnages i den døden planten. Soppene bryter dermed ned trærne og danner soppmycelium, hvor billens larver senere kan beite på de nydannede sporestilkene. Hvordan denne kompliserte forbindelsen av tre, sopp og bille påvirker artsdannelse av barkbille er hovedtema for et nylig oppstartet forskningsprosjekt ved Universitetsmuseet støttet av Forskningsrådet.  Barkbiller er en av de mest artsrike insektgrupper på jorden, på linje med andre grupper av snutebiller hvor barkbillene hører hjemme. Før man kan teste de forskjellige hypotesene om hvorfor det finnes så mange barkbillearter, blant annet ved hjelp av genetiske analyser, må man samle inn biller, deres sopp, og studere deres vertsplanter.

Ti-talls nye arter

Ekskursjonen til Madagaskar var en suksess i så måte og et ti-talls nye barkbillearter ble oppdaget. I tillegg ble det gjort undersøkelser om i hvilken grad den tropiske regnskogen i Ranomafana nasjonalpark er påvirket av såkalte invaderende barkbiller. Det er arter som har spredt seg til mange tropiske land i moderne tid, hvilket indikerer forstyrrelse fra menneskelig aktivitet (hogst eller plantet flora). Interessant bifangst inkluderte teger, bladbiller og andre insekter som også inkluderte noen ukjente arter. Disse innsamlingene vil øke mengden av typemateriale i Universitetsmuseets samlinger og derav øke den vitenskapelige verdien av samlingen.

Mens Stejneger – som reiste mye i Amerika og Asia – aldri har observert «sin» fugleart i Madagaskar selv, klarte hans etterfølgere å observere Artamia annae i noen korte glimt. Det gav ekspedisjonsdeltakerne en følelse av å vandre i fotsporene til en vidgjeten naturforsker fra gamle Bergen.