UNO Språkkontakt och Ungdomsspråk i NOrden

• er et forskningsprosjekt og et nettverk for nordiske forskere på ungdomsspråk
• ledes av professor Anna-Brita Stenström, Engelsk institutt, Universitetet i Bergen, og professor Ulla-Britt Kotsinas, Institutionen för nordiska språk, Stockholms Universitet.
• støttes av Nordisk Ministerråd
• er en del av forskningsprogrammet Norden och Europa

FORSKNINGSPROSJEKTET

• skal gjennom samarbeid med nordiske forskere undersøke og sammenlikne nordiske ungdommers talespråk og uformelle skriftspråk
• har som mål å kartlegge i hvilken grad språket forandres, dels som en følge av internasjonal (særlig engelsk) påvirkning, dels som en følge av internordiske kontakter. Når det gjelder påvirkning fra engelsk, vil prosjektet sammenlikne språket til nordiske tenåringer med språket til engelske tenåringer i korpuset COLT (The Bergen Corpus of London Teenage Language).
• fokuserer på to områder, et leksikalsk med hovedvekt på slang og uformelle låneord (Slangspråksundersøkelsen), og et diskursanalytisk med hovedvekt på talemåter og bruk av samtalepartikler (Talespråkskorpora).

NETTVERKET

• bidrar til samarbeid mellom de nordiske landene på forskjellige måter, f.eks gjennom
  • nettverksmøter for yngre forskere
  • en elektronisk mailingliste
  • diverse publikasjoner
  • løpende informasjon på prosjektets hjemmeside, bl.a.:
    • annonsering av symposier
    • opplysninger om pågående og avsluttede forskningsprosjekter og studentoppgaver
    • bibliografi over forskning på ungdomsspråk (som kontinuerlig oppdateres)
    • adresseliste over UNOs kontaktpersoner og personer i de nordiske landene som arbeider med forskning på ungdomsspråk

Hvorfor ungdomsspråk?

Ungdommers språk skiller seg fra voksnes på flere ulike nivåer: leksikalsk, fonologisk, morfologisk, syntaktisk og når det gjelder samtalestil. Ungdommer ser ut til å være mer åpne for språklige nydannelser enn voksne, og en del av de mange novasjoner som vi finner i talespråket - slangord, nye former, uttaleforandringer, resultater av ulike grammatikaliseringsprosesser osv - har vist seg å vinne innpass i allmennspråket nettopp via ungdomsspråk. Studier av ungdomsspråk vil således kunne gi en pekepinn om hvordan de nordiske språk er i ferd med å utvikle seg. Ettersom det er gjort lite systematisk forskning på ungdomsspråk generelt, vil slike studier kunne bidra med nye og interessante resultater.

Hvorfor Norden?

De nordiske land utgjør et interessant forskningsfelt når det gjelder følgene av språkkontakt. Mens de på den ene side har mange språklige og kulturelle likheter, finnes det på den annen side en hel del ulikheter når det gjelder språkkontaktfenomen, som f.eks Finlands gamle tospråklighet og Sveriges helt nye mangespråklighet. Som et resultat av økende europeisk samarbeid, innvandring, den engelskspråklige populærkulturens innflytelse, og ikke minst datakulturens raske utbredelse, oppstår helt nye språkkontaktsituasjoner. Disse berører først og fremst ungdommer, og reflekteres i ungdommers språk.

Sist oppdatert 08.12.00 av Eli-Marie Drange