UNO: Rapport fra Lammi

Deltakere
Innlegg
Oppsummering av UNO-prosjektet

Deltakere på nettverksmøtet var:

Mirja Saari (Finland)
Mona Forsskåhl (Finland)
Helga Hilmisdottir (Island)
Kendra Wilson (USA)
Jens Normann Jørgensen, (Danmark)
Janus Møller, (Danmark)
Marie Maegaard (Danmark)
Rikke Buch Nielsen (Danmark)
Ulla-Britt Kotsinas (Sverige)
Ellen Bijvoet (Sverige)
Linda Kahlin (Sverige)
Anna Gunnarsdottir Grönberg (Sverige)
Anna-Brita Stenström (Norge)
Eli-Marie Drange (Norge)
Toril Opsahl (Norge)
Kristin Hagen Broch (Norge)
Petter Bjellås (Norge)
Jolanta Legaudaite (Litauen)
Sui Changhong (Kina)

Følgende innlegg ble presentert:

Ellen Bijvoet: Nya svenska ungdomsvarieteter – uppfattningar och attityder
Presentation av några resultat av en pågående studie om uppfattningar om och attityder till "rinkebysvenska". Undersökningen baseras på djupintervjuer med representanter för olika grupper av språkbrukare i olika stockholmsförorter.

Kristin Hagen Broch: Hva slags holdninger har 15 år gamle gutter til språk?
Sosiolingvistisk og dialektalt vet vi at ungdom skiller språkbruken sin fra voksne og eldre mennesker ved at de snakker en mer modifisert utgave av den tradisjonelle dialekten. Jeg mener det er viktig å lytte til hvordan ungdommene selv mener at språket deres skiller seg fra voksnes. Dennis Preston (2000) understreker verdien av å bruke folks bevisste og uttalte holdninger til språk i sosiolingvistiske undersøkelser. Avslutningsvis viste jeg noen eksempler på mine informanters plausible lingvistiske forklaringer.

Anna Gunnarsdotter Grönberg: Ungdomar + dialekt = sant?
För att kunna svara på frågan om ungdomar talar dialekt, måste man först ställa sig frågan vad man menar med 'dialekt'. Min utgångspunkt är inte vad som ofta kallas 'genuin' eller 'traditionell' dialekt, som skiljer sig markant från riksspråket på alla språkliga nivåer. I stället avser jag en utjämnad eller regionaliserad variant av dialekten, som i varierande grad skiljer sig från riksspråket på några men inte alla nivåer. I mitt material bestående av intervjuer med drygt 90 gymnasieelever i en småstad 5 mil norr om Göteborg, studerar jag främst fonologisk variation, men även lexikalisk samt i viss mån prosodisk. Analyser av några fonologiska varibler och en skattning av graden av lokalanknytning visar att avvikelsen från rikkspråket är stor. Graden av lokalanspråklighet varierar med kön, pårogramval och bostadsort (skolans upptagningsområde sträcker sig över ett stort geografiskt område). Bl a är graden av standardspråklighet högre ju närmare Göteborg eleverna bor, men samtidigt är graden av göteborgspåverkan också större (inte nödvändigtvis hos samma informanter). I mitt fortsatta arbete ska jag studerar dialektutjämningsprocessen och variationen närmare, men klart är i alla fall att ungdomarna inte pratar någon neutral standardsvenska. Därför anser jag mig kunna hävda att ungdomar + dialekt = sant.

Petter Bjellås: Regionalisering frå dialekt til sosiolekt
Dei lokale bydialektane på austlandet i Noreg ser ut til å jamnast ut, slik at me får ein austlandsk 'regiolekt'. Undervegs i denne regionaliseringsprosessen er det noen som er kjappe til å "regionalisere" målet sitt, medan andre held meir på dei lokale språktrekka. Spørsmålet mitt er om forskjellen i språkleg strategi utgjer ein sosiolektisk variasjon.

Mona Forsskåhl: Finlandssvensk slang - finns det en sådan?
Over halvparten av slangordene i finlandssvensk slang har svensk opprinnelse, mens nærmere 20% kommer fra finsk. Bare 8,4% av slangordene er opprinnelig engelske, viser UNOs slangundersøkelse i det svensktalende Finland. De vanligste engelske ordene er face, party og pay, som også går igjen i de øvrige slangundersøkelsene i Norden.

Helga Hilmisdóttir og Kendra Wilson: Engelska inslag i isländsk ungdomsslang
UNOs slangundersøkelse ble gjennomført på Island høsten 2000. Sammenlagt har 1 243 spørreskjemaer kommet inn fra 20 ulike skoler, største delen fra Reykjavík og området rundt Akureyri nord på Island. De første resultatene fra undersøkelsen viser at engelske ord som face også er vanlige i islandsk ungdomsslang.

Eli-Marie Drange: Fremmedspråklige slangord i norsk ungdomsspråk
Globalisering og økt innvandring påvirker det norske språket på en ny måte. Fremmedspråklige slangord utgjør nærmere 25% av vokabularet til ungdommer i Norge, viser resultatene fra UNOs slangundersøkelse. Hoveddelen av disse ordene, ca 20%, kommer fra engelsk, mens ca 4% er ord fra språk som arabisk og spansk.

Linda Kahlin: Presentasjon og diskusjon over et forskningsprosjekt

Toril Opsahl: Diskurspartikkelen 'bare' i et ungdomsspråk-materiale - en foreløpig rapport:
Jeg presenterte mitt hovedoppgaveprosjekt, der jeg kartlegger bruken av partikkelen ’bare’ blant norske ungdommer. ’Bare’ fungerer som en diskursmarkør, og er et frekvent anføringsord for direkte tale, tanker, lyder og handlinger. ’Bare’ er også en modalpartikkel, og fungerer både som demper og forsterker. Jeg fremmet en hypotese om at ’bare’ formidlet en form for ironisk distanse i visse kontekster. Presentasjonen ble illustrert med eksempler fra UNOs norske talespråkskorpus.

Rikke Buch Nielsen: Citater som dramatiserende træk i unges og voksnes samtaler
Jeg har undersøgt forskellen på unge pigers og voksne kvinders brug af citater, som jeg anser for at være et af flere dramatiserende stiltræk i talesproget. De unge informanter citerer i gennemsnit ca. dobbelt så hyppigt som de voksne. Det viser, at de unge i højere grad end de voksne har tendens til at demonstrere fremfor at beskrive. Derudover er de unges måde at citere på mere dramatiserende end de voksnes. De unge markerer deres citater mere implicit og supplerer oftere citationen ved at ændre stemmen. Desuden citerer de unge hyppigst tale, mens de unge citerer tanker. Ved verbalisering af tale fremfor tanker får tilhøreren en fornemmelse af at følge det gengivne visuelt.

Marie Maegaard: Kodeskift hos sønderjyske unge?
Snakker ungdom på Søndre Jylland dialekt? Samsvarer ungdommens egen oppfatning om sin dialektbruk med virkeligheten? Undersøkelsen viser at ungdommen bruker flere typisk dialekttrekk i samtale med f.eks en lokal bankfunksjonær enn med intervjueren, og at ungdommenes oppfatning av når de bruker dialekt og når de ikke gjør det ikke stemmer med virkeligheten.

Jens Normann Jørgensen: Sprogbrug og hierarkier i ungdomsgrupper
Herlufsholm skole er en tradisjonsrik kostskole i Danmark. Elevene ved skolen har laget sitt eget kodespråk, der en for eksempel sier solie i stedet for smør. Elevene som begynner på skolen blir mobbet hvis de ikke raskt lærer seg kodespråket, og det skapes et hierarki mellom de eldste som behersker kodespråket, og de nye som ikke kan kodeordene.

Janus Møller: Det sproglige og kulturelle møde mellem dansk og engelsk blandt unge på en dansk kostskole.
I 1997 startet Herlufsholm skole opp med IB i tillegg til vanlig gymnas og det har ført til at mange av skolens nye elever ikke har noe forhold til skolens lange tradisjoner og status. Disse elevene er ikke interessert i å lære seg skolens kodespråk, og det har oppstått en avstand mellom elevene på IB og elevene på tradisjonelt gymnas.

Jolanta Legaudaite: The Teenage Language Study of Flouting Grice's Maxims (Contrasting The Lithuanian and The American Conversations)
The research is an attempt to look at the language of teenagers from the perspective of pragmatics. The basis chosen for this investigation is the theory of Cooperative Principle which is assumed to be in operation in the process of any linguistic interaction. The purpose is to disclose how this principle functions in the linguistic interactions among the Lithuanian and the American teenagers. The main point is to reveal the tendencies of deviations from the rules of this principle and to elucidate by what means and for what purposes it is done. The aim of the comparison is to show the similarities and differences of deviations from the rules in the Lithuanian and the American teenage speech.

Janus Møller: Ungdomsspråksforskning i Danmark

Ulla-Britt Kotsinas: Engelsk slang i nordisk ungdomsspråk
Ulla-Britt Kotsinas redogjorde för likheter vad gäller förekomsten av engelska ord i nordisk slang, utgående från en enkätundersökning utsänd till Danmark, Finland, Norge och Sverige. Det visade sig att det var stor överensstämmelse mellan de olika delmaterialen beträffande vilka engelska ord som förekom som svar på de 55 bjudorden. Överensstämmelsen antogs bero på inflytande från samma engelsk-amerikanska ungdomskulturella företeelser via TV, video, internet, ungdomstidningar osv.

Oppsummering av UNO-prosjektet 1997-2000

Materiale

Norge
Slangspråk – 422 spørreskjema er samlet inn og lagt i en database. Analysen av materialet pågår.
Talespråk – Et omfattende talespråksmateriale er samlet inn og transkribert. Det arbeides med å publisere materialet på internett.

Sverige
Slangspråk – 2 105 spørreskjema er samlet inn og lagt i en database. En stor del av materialet er analysert.

Danmark
Slangspråk – 297 spørreskjema er samlet inn og lagt i en database. Materialet er foreløpig ikke analysert.
Talespråk – Et omfattende talespråksmateriale er samlet inn og en stor del er transkribert. Det arbeides med å publisere materialet på internett.

Finland
Slangspråk – 481 spørreskjema er samlet inn. Analysen av materialet pågår.

Island
Slangspråk – 1243 spørreskjema er samlet inn. Analysen av materialet pågår.

Nettverksmøter

Helsingfors Biologiske Stasjon, Lammi, Finland 1.–3. desember 2000
Vatnahalsen Høyfjellshotell, Myrdal, Norge 1.–3. oktober 1999
Hanaholmens kulturcentrum, Esbo, Finland 4.–6. september 1998
Stockholms universitet, Stockholm, Sverige 20.-– 21. september 1997
Stockholms universitet, Stockholm, Sverige 11.–12. januar 1997

Publikasjoner

Stenström, Kotsinas og Drange (red.) (under utg.): Ungdommers språkmøter, Nordisk Ministerråd, Nord 2000:26, København.
Kotsinas, Stenström og Drange (red.) (2000): Ungdom, språk og identitet. Rapport fra et nettverksmøte, Nordisk Ministerråd, Nord 1999:30, København.
Kotsinas, Stenström, och Karlsson (utg.) (1997): Ungdomsspråk i Norden. Föredrag från ett forskarsymposium. MINS 43. Stockholm: Stockholms universitet.

Kristiansand, 02.01.01

Eli-Marie Drange