TEMAER:
Rapportering:
Hva som allerede er gjort
Slangundersøkelsen
Det ble diskutert om man skal systematisk undersøke grenseområdene i tillegg til storbyene, ettersom UNOs program stadfester at man vil se på språkkontaktfenomener. Det ble avgjort at grenseområdene bør inkluderes, men på et senere tidspunkt. Foreløpig konsentrerer man seg om å gjennomføre undersøkelsen i storstedene.
Mirja Saari har kontaktet Grønland, Island og Færøyene om mulig deltakelse i slangundersøkelsen, men foreløpig ser det ikke ut til at det vil bli gjort noe på disse stedene. Det finnes riktignok personer som kan samle inn materialet, men problemet er å få noen til å analysere det.
Når det gjelder den samisktalende delen av Norden, har det foreløpig ikke kommet noe svar på henvendelse.
Talespråkskorpora
Slangundersøkelsen
Komplettering av innspillinger
Retningslinjer for gjennomføring av nye innspillinger
Man bør ta kontakt med potensielle rekrutter via en offentlig instans, som f.eks rektor på en skole. På denne måten får prosjektet en autoritet som kan gjøre det lettere å få rekruttene til å samarbeide. Ideelt sett kunne man prøve å skaffe rekruttene fri fra en skoletime for å delta i samtaler, ettersom dette vil kunne øke interessen for å delta. Samtalene bør foregå uten at det er en voksen tilstede, og samtaleemnene bør ikke være styrt. For å unngå for mange transkripsjonsproblemer bør man begrense antallet deltakere i hver samtale til 3-4. Det er opp til den enkelte forsker å velge om man vil bruke videokamera eller bare båndopptager til innspillingene.
Regional spredning
Det ble ikke tatt noen formell beslutning angående regional spredning av materialet. De fleste ønsker å fokusere på storstedene, og grenseområdene har ingen overordnet prioritet (selv om enkelte ønsker å skaffe materiale fra disse områdene også).
Anonymitet
Når det gjelder de etiske retningslinjene for innspilling av talespråksmateriale, var det enighet om at det norske talespråksprosjektet opererer med for strenge krav til beskyttelse av informantenes anonymitet. Det var enighet om at man bør beskytte informantene ved å anonymisere etternavn, adresser, telefonnumre osv, og graden av anonymisering bør stadfestes i en skriftlig avtale mellom forsker og informant. På den annen side bør man ikke overdrive beskyttelsen, og følgende punkter i den norske avtalen med informantene ble foreslått endret:
ÔKassettinnspillingene vil ikke være tilgjengelige for andre enn forskere tilknyttet prosjektet, og materialet vil utelukkende bli brukt til språkvitenskapelige formål.Õ (Skjema Opplysninger om rekrutt/deltaker). Denne formuleringen avskjærer muligheten for f.eks å bruke innspillingene på konferanser, i radiointervjuer o.l. I tillegg avskjærer den muligheten for at materialet kan brukes av andre forskere enn de som er tilknyttet UNO. Det ble foreslått at ordlyden endres til følgende: ÔMaterialet vil bare bli brukt i forskningssammenhengÕ.
Dersom rekrutten er under 18 år, kreves foreldrenes tillatelse og underskrift for at rekrutten skal få delta i prosjektet. Det ble foreslått at man senker aldersgrensen for informantenes egenhendige underskrift til f.eks 16 år.
Prosjektet må kunne erstatte tapt og ødelagt innspillingsutstyr, slik at den enkelte medarbeider ikke blir økonomisk ansvarlig dersom noe skjer med utstyret. P.g.a det lave budsjettet vil det være nødvendig å søke midler fra annet hold for å kunne gi en slik erstatningsgaranti. Prosjektlederne vil sørge for at det søkes midler.
Prosjektets lave budsjett tilsier at det ikke kan bevilges midler til innspilling og transkribering av talespråkskorpora i alle land. I Norge vil man trenge midler både til å spille inn og transkribere talespråkskorpora, og til å skrive inn slangundersøkelsen. I Danmark behøves det midler til innspillinger, men ikke til transkripsjon, og heller ikke til innskrivning av slangundersøkelsen. I Sverige og Finland regner man med å klare seg uten økonomisk støtte når det gjelder innspillinger, ettersom det finnes studenter som vil kunne være interessert i å foreta innspillinger som en del av deres språkstudier. Det vil likevel være behov for midler til assistanse, både til å skrive inn slangundersøkelsen og til å transkribere talespråkskora. Prosjektlederne vil sørge for at det søkes midler eksternt i tillegg til de midlene som er budsjettert fra UNO.
Det ble avgjort at man skal transkribere ikke mere enn ca. 30 minutter av hver samtale.
Anna-Brita Stenström bestiller programmet syncWRITER til transkriberingen.
Rapportering
om 'øvrig' ungdomsspråksforskning i de nordiske landene
Nettverket
Kristine Hasund er ansvarlig for utformingen av UNOs hjemmeside på internett og har opprettet et hypertekstnettverk på tilsammen 46 lenkede sider. Nettverket er delt i to parallelle deler, en skandinaviskspråklig og en engelskspråklig versjon. Den engelske versjonen inneholder samme informasjon som den skandinaviske (untatt protokollen fra Stockholmsmøtet i januar, som bare finnes på skandinavisk).
Bibliografien
Bibliografien er oppdatert med 35 titler siden den første versjonen ble lagt ut på internett.
Når det gjelder bibliografien i den engelske versjonen, ble det diskutert om også referansene bør oversettes til engelsk (Òed.Ó til Òutg.Ó, ÒUniversity of HelsinkiÓ til ÒHelsingfors universitetÓ, osv), og ikke bare overskriftene på hvert avsnitt, slik tilfellet er per idag. Konklusjonen ble at en slik oversettelse er unødig tid- og ressurskrevende, og den engelske bibliografien vil derfor bli stående slik den er.
Planlegging
av neste nettverksmøte på Hanaholmen
Det ble avgjort at det ikke er behov for noe nytt nettverksmøte så tidlig som i januar 1998. Anne-Marie Londen vil derfor undersøke muligheten for å flytte datoen for neste møte til etter sommeren 1998.
Kristine Hasund har laget brosjyrer og plakater med informasjon om UNO. Følgende ble distribuert til de ansvarlige kontaktpersoner:
Sist oppdatert 6. november 1997 av Kristine Hasund