Hjem

Utdanning

6 tips for deg som lurer på hva du skal bli

Å velge hva du skal bli er vanskelig. Her får du tips om hvordan du kan finne frem til studiet som er det rette for deg.

hva-skal-du-bli.jpg

Hva skal du bli? Studenter som deltar på Åpen dag og følger en forelesning.
HVA SKAL DU BLI? Et av de viktigste rådende vi kan gi deg, er at du deltar på Åpen dag. Her er bilde fra en miniforelesning i filosofi under Åpen dag ved Universitetet i Bergen.
Foto:
Eivind Senneset

Å studere er kjekt, men det er også hardt arbeid. Når du studerer lærer du nye ting og du utvikler deg som person. Som student må du derfor være forberedt på det kommer til å være både oppturer og nedturer.

  • Hvis du studerer noe du interesserer deg for, er det mye enklere å takle det som er vanskelig og å finne ny motivasjon.
  • Studerer du noe du interesserer deg for, er sannsynligheten også større for at du kommer til å lykkes bedre.
  • Og ikke bare det – du kommer garantert til å trives bedre.

Her gir vi deg noen tips om hvordan du kan finne frem til hva du kan studere for å bli den du ønsker å bli. 

1. Hva skal du bli? Tenk over egne interesser og talenter

Å finne frem til hva du interesserer deg for, kan være vanskelig. De fleste har dessuten flere interesser.

  • Du skal være klar over at de fleste studier inneholder såkalte frie studiepoeng.
  • Dette betyr at du i stor grad ta de fagene du selv ønsker å ta og få de innpasset i graden. Slik kan du til en viss grad kan skreddersy graden ut fra egne interesser.

Før du begynner å studere, kan det være vanskelig å vite hvilke valgmuligheter du har når det gjelder frie studiepoeng. Du kan eventuelt kontakte studieveilederen ved fakultetet som faget tilhører.

Når du begynner å studere, kommer du til å oppdage nye ting som du synes er interessant og som du ønsker å fordype deg i. Vær klar over at veien ofte blir litt til mens du går.      

Interessetester

Hvis du ikke har peiling på hva du interesserer deg for, så er det også helt vanlig. Et godt hjelpemiddel kan være interessetester.

Noe annet enn videregående

For å få mest mulig utbytte av disse testene, kan det være lurt å forberede seg på forhånd. Et tips kan være å tenke gjennom hvilke fag du synes er de mest interessante på videregående.

Hvis biologi er favorittfaget ditt, så er sannsynligheten stor for at du kommer til å trives med å studere biologi på universitetet. De fleste fag inneholder også ulike grader av spesialiserte studieretninger. Når det gjelder biologi, så finnes det blant annet:

Høyere utdanning er ingen fortsettelse av videregående. Hvis du for eksempel ønsker å studere engelsk eller et annet språkfag, så handler det i liten grad om å pugge gloser.

I mye større grad handler om å forstå hvordan språket har utviklet seg og om kulturen i de landene der språket er morsmål.

Hva gjør du på fritiden

Det kan også være lurt å tenke litt gjennom hva du liker å drive med på fritiden.

Hvis du for eksempel liker å studere dataspill, så kan kanskje det å studere noe med data være tingen for deg.

Dette betyr ikke automatisk at det trenger å være programmering.

Data og digitalisering er noe som påvirker alle deler av samfunnet og kan derfor bli studert på mange ulike måter. 

2. Dra på besøk - snakk med studenter

De aller fleste universiteter og høgskoler arrangerer noe som heter åpen dag.

Programmet for dagen varierer litt fra sted til sted, men de fleste inkluderer omvisning på campus.

Her får du kommer på innsiden av bygningene der du kanskje kommer til å tilbringe mye tid som student. Slik kan du danne deg et helt annet inntrykk av hvordan hverdagen som student kommer til å se ut.

I løpet av en slik omvisning kommer du til å møte studenter og forelesere. Et av de beste tipsene vi kan gi deg, er å delta på slike arrangementer. Vær aktiv og still spørsmål. Det er disse som best kan svare deg på spørsmål om faget og om hvordan det er å være student.

Åpen dag blir som regel arrangert i begynnelsen av mars.

For å finne dato kan du google navn på det aktuelle universitetet/høgskolen + åpen dag. Du kan også se på kalenderen som de fleste universiteter og høgskoler har på sine hjemmesider.

Miniforelesning

Mange steder inneholder åpen dag miniforelesninger fra ulike fagområder. Det som er det fine med disse miniforelesningene, er at du får en smakebit på hva studiet egentlig handler om.

Du er gjerne skråsikker på at du skal studere et bestemt fag. Besøk gjerne miniforelesningen som blir arrangert her, men vær også nysgjerrig på andre fag. Prøv ut ulike ting. Det er nå du har muligheten.

Hva hvis du bor langt vekke?

Hvis du for eksempel bor på Østlandet og ønsker å studere i Bergen, er det lett å tenke at det blir vanskelig å delta på åpen dag ved Universitetet i Bergen.

Det er likevel mye billigere å fly tur/retur Bergen enn å flytte hit og finne ut etter et halvt år at dette ikke var noe for deg. Hvis du går på videregående, vil du i de fleste tilfeller få fri til å reise på åpen dag. Dette må du avtale nærmere med skolen du går på.

3. Delta når universitetene og høgskolene besøker din skole

I januar og februar reiser studentambassadører fra universiteter og høgskoler på turné. I løpet av disse månedene er de innom de aller fleste videregående skolene i landet. Her får du høre om de ulike universitetene og høgskolene. Du får også høre om hva høyere utdanning er og hvordan du søker opptak.

Studentambassadørene som reiser rundt på turnéen er selv studenter. De kan derfor gi deg et godt innblikk i hvordan det er å studere ved de ulike stedene.

Det kan være lurt å ha tenkt ut noen spørsmål som du ønsker å få svar på før de kommer på besøk.

4. Les studieprogrambeskrivelsen nøye

Ofte vil det være slik at valget står mellom flere studier. For å avgrense valget kan det være lurt å lese nøye gjennom beskrivelsen av studieprogrammet.

De fleste sider hvor studiet er beskrevet, inneholder lenke videre til oppbyggingen av studiet. Her får du vanligvis et mer detaljert inntrykk av innholdet. Ofte vil du her også finne pensumlister. Disse kan det være lurt å ta en kikk på.

Finn ut hvem som er foreleser

Noe annet som kan gjøre det vanskelig å velge, er at studier ofte har samme navn ved alle universiteter og høgskoler.

Et eksempel her er bachelor i historie. Dette er noe nesten alle universiteter og høgskoler har tilbud om. Dette betyr ikke nødvendigvis at innholdet i graden er likt fra sted til sted.

Derfor kan det i tillegg til å se på oppbygging og pensumlister, ofte være smart å se på hvem det er som underviser på studiet. Er det en professor som har drevet mye med forsking og som gjerne har skrevet læreboken som blir brukt, eller er det en vikar.

Dette er noe som vil ha stor betydning for kvaliteten på undervisningen. Vanligvis finner du ut av ved å se hvem det er som er kontaktperson for faget og ved å google.

5. Lønn og jobb betyr mye, men ikke alt 

Studiet skal føre frem til jobb, og lønn betyr selvsagt mye, men det betyr ikke alt.

Når du er ferdig med å studere, kommer du til å være et sted midt tyveårene. Du kommer til å jobbe i minst 40 år før du er pensjonist. Hvis du har studert noe du egentlig ikke er interessert i bare fordi det gir høy lønn når du er ferdig, så er sjansen stor for at du kommer til å gå på en smell.   

Du har kanskje hørt om livslang læring? Når du er ferdig med å studere, så betyr ikke det at du er ferdig med å lære. Skal du bli god i det du driver med, så må du utvikle deg videre. Dette er vanskelig å få til hvis du ikke har interesse for det du arbeider med.

Når du søker opp ulike yrker her, så har de en egen fane som heter lønn. Her henter de ut lønnsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå, slik at denne alltid er oppdatert.

Utdanning.no inneholder også statistikk på hvordan eksperter tror arbeidsmarkedet kommer til å utvikle seg i årene som kommer. Denne kan være nyttig når du vurderer ulike yrker.

6. Stol på deg selv - ta en sjans

Sannheten er at selv når du har funnet frem til hva du ønsker å studere, så vil det likevel ofte være et snev av tvil. Er dette det rette? Skulle jeg ha valgt noe annet?

Den eneste måten å finne ut av dette på, er å ta en sjans. Prøv. Det kan være at du liker studiet, det kan være at du misliker det.

Hvis du begynner på et studie og finner ut at det ikke er for deg, så er det ikke jordens undergang.

Ofte vil det være mulig å bytte studie underveis og få innpasset de studiepoengene du har tatt.

For å høre hvilke muligheter som eksisterer, må du snakke med studieveileder ved høgskolen eller universitetet der du studerer.