Skal gjøre utveksling mer attraktivt

Jan Oskar Engene oppfordrer til økt fokus på faglig kvalitet. Foto: Marianne H. Westerlund

Det er noen av hovedpunktene i stortingsmelding om internasjonalisering av utdanning, som forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland presenterte i forrige uke.
Det er første gang at regjeringen legger frem en egen stortingsmelding om internasjonalisering av utdanning.
– Studenter må rustes til å møte utfordringene i et stadig mer internasjonalt orientert arbeidsliv, sier statsråd Tora Aasland i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Varsler omlegging av studiefinansiering
Regjeringen ønsker en omlegging av studiefinansieringen for studier i utlandet, slik at studentene i framtiden skal velge universiteter og høgskoler med høy kvalitet. Tanken er at dette skal gi større trygghet for studieutbyttet. Det skal altså gis mer stipend til dekning av skolepenger ved institusjoner som regnes for å ha høy kvalitet.En rådgivende gruppe vil få i oppdrag å arbeide med kvalitetskriteriene.

Det vil også bli en sterkere satsning på samarbeid og avtaler mellom norske og utenlandske institusjoner innenfor høyere utdanning. Det skal blant annet sees nærmere på tiltak knyttet til felles grader og mer forpliktende samarbeid.

Stortingsmeldingen (st.meld.14 2008-2009) omfatter både høyere utdanning og forskerutdanning.

Perfekt timing på UiBs nasjonale konferanse
Den nasjonale konferansen ved UiB, ”Perspektiver på internasjonal mobilitet” ble altså timet perfekt med den nye stortingsmeldingen.  150 deltagere fra landets utdanningsinstitusjoner gjestet onsdag Auditorium2 på Det juridiske fakultet for å diskutere internasjonal mobilitet, eller det som også kan kalles flyten av studenter som reiser inn og ut av landet.

Deltagerne hadde flere tanker om hvordan man bedre kan legge til rett for at studenter skal kunne reise på utveksling i løpet av studiet sitt.

”Get your folks out”, var tittelen på det ene temaet under konferansen. De to første talerne hadde matchende titler: først ut var stipendiat Marte Mangset med ”Er det plass til mobilitet i studieplanen?”, etterfulgt av prodekan for utdanning ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Jan Oskar Engene med ”Er det plass for en studieplan uten mobilitet?”.

- Man må ta et valg
- Kvalitetsreformen har gjort studieløpet strammere, med masse obligatoriske kurs og fastlagte løp. Man har mindre frihet, og Lånekassen krever progresjon. Dette gjør det vanskelig å reise ut, innledet Mangset, som selv har tilbragt store deler av sin utdanning i utlandet.
- Jeg måtte ta et valg: å dra ut betyr i mitt tilfelle at utdanningen min tar lenger tid, jeg bruker mer tid på å oversette informantene mine fra fransk til engelsk, og fra norsk til engelsk. Lengre gjennomføringstid gjør det i tillegg dyrere, og ikke minst kommer man seg senere inn i arbeidslivet, fortsatte hun.
Hun er likevel ikke i tvil om at utreise lønner seg og understreket at gevinsten både faglig og personlig mer enn oppveide bakdelene.

Mangset oppfordret fagmiljøene til å godta at de ikke kan ha full kontroll over hele graden dersom man skal kunne legge til rette for at studenter reiser ut.
- Hele poenget med å reise ut er jo å få andre og ulike perspektiver. Hvis man skal lære ”noe annet” ute, må man godta at man ikke lærer alt det som er hjemme, avsluttet hun.

- Ikke noe reisebyrå
Jan Oskar Engene talte under overskriften ”Er det plass for en studieplan uten mobilitet?”.
- Svaret på det spørsmålet er selvfølgelig et rungende ”Nei!”, fastslo han.
Prodekanens innlegg handlet om å først og fremst fokusere på den faglige kvaliteten i arbeidet med å tilrettelegge for utveksling fremover. Han åpnet med å vise til et intervju med kunnskapsministeren i Aftenposten, hvor Solhjell ytret at ”alle norske studenter burde egentlig ta seg et år på loffen.”
- Høgskoler og universiteter er ikke reisebyråer som skal legge til rette for at folk kan loffe rundt i ett år, understreket prodekanen.
Han mottok forøvrig på vegne av Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiBs Uglepris for sitt arbeid med internasjonalisering i 2008.

Hovedpoenget hans var altså at det ikke bør være et mål i seg selv å sende ut flest mulig på utveksling, uten å samtidig sikre at studentene får et faglig utbytte av det. Det er altså liten vits i å telle hvor mange som reiser ut, uten å samtidig ta i betraktning hvor mye de lærer, og hvor mange studiepoeng de produserer i løpet av oppholdet.
- Vi bør skifte perspektiv fra å telle hoder på institusjonsnivå til å legge vekt på faglige målsettinger, nedfelt i studieplaner, gjennomført av studenter ved studiepoenguttelling og eksplisitt målt i etterkant ved periodiske sammenligninger av hvordan studieprogrammene gjør det, for eksempel innenfor et fakultet eller en fagkrets, presiserer han.
Oppsummert er det altså i følge Engene den faglige kvaliteten som fortjener fokus, og ikke antallet studenter man får til å reise ut.