Studenter veiledet rådgivere

Line Hansen Talleraas var første kvinne ut og fortalte blant annet om læringsutbyttet ved å ta en grad i estetiske fag. Foto: Marianne H. Westerlund

Dag André Leireng fortalte om tilværelsen som realist og mat.nat.student. Foto: Marianne H. Westerlund

Arrangørene av rådgiversamlingen var meget fornøyde med resultatet, og kunne melde om positiv respons fra de deltagende rådgiverne. Foto: Marianne H. Westerlund

Nina Holmelin hadde mange gode argumenter for geografiutdanningen, og snakket en del om hvem de ulike retningene passer for. Foto: Marianne H. Westerlund

Universitetet i Bergen har over 50 bachelorgrader og et utall årsstudium og masterprogram. Ikke rart det lett kan gå i ball for rådgivere ved videregående skoler, som skal orientere seg om alle studietilbudene i landet.

For å bidra til økt innsikt og motivasjon inviterte viserektor for utdanning Berit Rokne og utdanningsdirektør Christen Soleim til en samling i VilVite-senteret hvor alt fra faglig studieinformasjon og tekniske opptaksrutiner til gjennomgang av mottaksapparat og fadderuke ble gjennomgått. I tillegg ble det holdt innlegg om etikk og fusk av Kari Smith, og Karrieresenteret avsluttet dagen med å fortelle om sine erfaringer innen karriere og veiledning.

Studenter parat
Men inni det tettpakkede programmet sto tre studenter klare til å fortelle rådgiverne om sine erfaringer som student. Line Hansen Talleraas, Dag Andrè Leireng og Nina Holmelin var  alle hentet inn for å gi rådgiverne en litt annerledes vinkling: hva lærer man egentlig, hva er akademisk kompetanse- og hva kan man bli etterpå?
- Det er nok ikke bare-bare å følge med på utviklingen, universitetsfagene forandrer seg jo hele tiden, sier kunsthistoriestudenten Line Hansen Talleraas.
Hun tror det er et viktig poeng for rådgivere å høre studentenes versjon av fagene også, og ikke bare fra administrasjonen.

Begynner i andre enden?
Line holder på med bachelorgrad i estetiske fag, med kunsthistorie som fordypning.
- Det er nok lurt å få forklart skikkelig hva vi lærer som universitetsstudenter, særlig vi som ikke går på profesjonsstudiene, sier hun.
Det er ikke alltid enkelt å være konkret og spesifikk i beskrivelse av hvilken kunnskap man tilegner seg som student. Kanskje særlig for HF og SV-studenter, tror de.
- Ja, og det er et poeng å få frem at man på en måte begynner i en annen ende enn de som vil bli lege- først etter hvert ser man alle mulighetene karrieremessig. Man velger seg et fag man er interessert i, og ser etter hvert hva man vil og kan jobbe med, sier Dag Andrè Leireng.
Han tar en bachelorgrad i havbruksbiologi på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Kunsthistoriestudent og informasjonsansvarlig
Line er først ut på scenen og forteller den lydhøre forsamlingen om sin utdannelse.
- Jeg har et år med valgfrie emner, og har til nå valgt å ta et fag som heter praktisk informasjonsarbeid. For meg ble det faget en helt unik opplevelse, fortalte hun.
Og det er ingen overdrivelse: faget innebærer nemlig praksisperiode, og for Lines del resulterte praksisperioden i jobb som informasjonsansvarlig for Nyskapningsparken Inkubator.
- Så en ting er hva universitetet sier offisielt at en kan bli. Noe helt annet er hva du vil og  hva du kan oppnå dersom det er ønsket ditt, smilte Line til salen.
- Det er en åpen vei, og man kan i stor grad forme sin egen karrierefremtid. det er ikke et spørmsål om hva man blir, men om hva man kan, avsluttet hun.

Biologi er hva du gjør det til
Dag André og Nina fulgte etter Line og presenterte henholdsvis havbruksbiologi og geografi.
- Noe av det viktigste alle studenter lærer er det å være kritisk, og det å bruke vitenskapelige metoder når man skriver oppgaver og forsker, understreket Dag André.
Han trakk også frem hvor mange dører som åpnes på mastergradsnivå, og at man etter tre år med biologi kan gå videre med alt fra kreftforskning til fiskehelse.
-Biologi er det du gjør det til, slo han fast.

-Bredt og spesialisert på en gang
Nina er masterstudent og trollbandt salen da hun presenterte geografifaget og de mange mulighetene og fordelene som finnes der.
- Geografer er attraktiv arbeidskraft, og de fleste går rett ut i jobb, innledet hun.
Hun fortsatte med å illustrere den store spredningen i type jobber, alt fra byplanlegging og forvaltning til posten og utenrikstjenesten.
- Vi  geografistudenter har mye feltarbeid som knytter teori og praksis sammen. Vi produserer egne data og lærer å lede både oss selv og andre gjennom prosjekter, og vi blir selvstendige, opplyste hun.
Den fremtidige geografen kom også med eksempler på problemstillinger i masteroppgaver, og presiserte at en mastergrad resulterer i et bredt og tverrfaglig kunnskapsgrunnlag, som deretter spesialiseres på masternivå.

Applausen fra salen da de tre studentene var ferdige tydet på at de deltagende rådgiverne ble både imponert og litt klokere. Og forhåpentligvis inspirert og motivert til å sende elevene sine til oss fra høsten av.