Gå til innhold
English A A A
23.03.2009 Praksis i studietiden

Matglad praksis

Bachelorstudentene på Human ernærning har hatt 2 ukers praksis på institusjoner rundt i landet. – Det er godt med praksis oppi all teorien, sier studentene.

Per Bergby er storfornøyd med studentenes ernæringspraksis. - Vi har levd som grever, skryter han.

Per Bergby er storfornøyd med studentenes ernæringspraksis. - Vi har levd som grever, skryter han.

Jentene åpner esker med middagsingredienser.

Jentene åpner esker med middagsingredienser. Foto: Marianne H. Westerlund

- Det er mye teori å fordøye i human ernæring, så det gjør godt med litt praksis, sier student Synne Ystad.

- Det er mye teori å fordøye i human ernæringsstudiet, så det gjør godt med litt praksis, sier student Synne Ystad. Foto: Marianne H. Westerlund

Det er mye teori å fordøye i løpet av et tre års studieløp, så praksis gjør godt for noen og enhver.
- Nå får man jo en knagg å henge det på, sier Linn Anja Vikøren og Synne Ystad.
De to studentene går på 3. året i human ernæring og møter oss på Løvåsen sykehjem, hvor de har hospitert de to siste ukene.
- Meningen med praksisen er å bli kjent med institusjonen. Etterpå skal vi skrive bacheloroppgaven vår basert på oppholdet, forklarer jentene.

Praksis i hele landet
De forteller at de selv fikk velge institusjon, og at klassen er godt spredt utover landet i disse ukene.
- En er i et bokollektiv for psykisk utviklingshemmede, ei er på Voss sykehus, og så er det noen på Rikshospitalet, i skolehelsetjenesten og på andre sykehjem hvor de gjerne jobber på fra før av, ved siden av studiene, opplyser Linn Anja.
Det er nemlig ikke bare eldre som kan ha ernæringsmessige utfordringer: Vegetarianere, diabetikere, innvandrere og gravide er bare noen eksempler på andre grupper som kan trenge veiledning og tilrettelegging.

Løvåsen er et undervisningssykehjem som tar i mot studenter fra flere helsefaglige utdanninger, og de to jentene valgte UiBs tilbud både derfor og på grunn av at Løvåsen har satset stort på ernæring med klare mål og gode rutiner.
- Vi har dessuten ikke jobbet i helsevesenet eller på sykehjem før, så det føltes greit å ”begynne fra begynnelsen”. Neste år begynner vi på mastergrad, og der skal vi ut i sykehuspraksis, sier de.

Mange ernæringsutfordringer
Gjennom 2 uker har de blitt kjent med utfordringene på institusjonen.
- Akkurat her har de faktisk en ernæringsstrategi, som følges. Vi observerer hvordan de gjør det i praksis, jobber mye på kjøkkenet, og snakker med beboerne, sier Synne.
Og utfordringer er det mange av på et sykehjem.
- Eldre mennesker er ofte underernærte og med dårlig appetitt, ofte spiser de ensidig og har dårlige tenner, forklarer hun.
- Og da gjelder det å tilrettelegge for den enkelte, og finne alternativer der det er mulig, legger Linn Anja til.

Beriker med fløte og proteinpulver
Det finnes mange måter å tilrettelegge mat for syke eldre på.
- Enkelt sagt gjør man mye av det man vanligvis ikke skal gjøre. Bruker H-melk og fløte, meierismør og seterrømme, smiler Linn Anja.
- Og i tillegg til å berike maten med oljer, smør og fløte så bruker vi ernæringsdrikker og tilsetter proteinpulver i supper. Noen ganger må vi mose maten, og så handler det jo mye om å lage det dem har lyst på. Det er feil å tvinge noen til å spise mat, de skal alltid ha et valg, sier Synne.

Munner ut i oppgave
Til bacheloroppgaven har hver av jentene hver sin beboer som kasus, som de gjennom samtale og undersøkelser skal gjøre opp ernæringsstatus på og komme med forslag til forbedringer. Begge to har en beboer som er i risikosonen for underernæring.
- Alle som er innlagt her er syke, med komplekse sykdomsbilder. Så mye av tiden har gått med på å se på diagnoser, målt høyde og vekt og snakket med beboerne for å kartlegge ernæringsstatusen deres, sier Synne.
Jentene forteller at maten og måltidene er viktige innslag i hverdagen til beboerne.
- Måltidene er ofte et høydepunkt og viktig for dem. Vi får klare tilbakemeldinger fra dem om hvorvidt de synes det er godt. Men det handler også om å være riktig ernært for å stå bedre rustet mot infeksjoner og sykdomsperioder, sier Linn Anja.
De poengterer at god ernæringsstatus ikke bare kan gi deg flere år, men også bedre livskvalitet.

- Har levd som grever
- Jeg er meget fornøyd. Vi har levd som grever mens jentene har vært her, sier beboer Per Bergby. Han sitter og ser på hopp på fjernsyn da vi besøker ham for å høre hva han synes om ernæringsstudentenes praksis.
- De lager veldig god mat, sier han med ettertrykk. 
Selv er han mest glad i sjømat.
- Sursild om morgenen er jo helsekost. Og ellers får vi laks og makrell i tomat. Det er derfor vi er så sunne, smiler Per.
- Jeg kommer til å savne dem, legger han til.

I dag har jentene laget i stand litt ekstra god lunsj med eggerøre og kakao, siden det er den siste dagen deres på sykehjemmet
- Mange av beboerne er ganske oppegående og kan fint prate selv om de er syke. Så vi har jo rukket å bli glade i dem på disse dagene, sier Synne med snev av vemod i stemmen.

Sist endret: 23.3.2009