Hjem
Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap
Nyhet|Publikasjon

Mindre terrorfrykt i demokratiske land

Dette viser en ny artikkel av Dag Arne Christensen og Jacob Aars i tidsskriftet Terrorism and Political Violence.

Illustrasjonsfoto
Foto/ill.:
Colourbox.com

Hovedinnhold

Innbyggernes frykt for terrorangrep er høy i mange land til tross for at den reelle risikoen for å blitt rammet av terror er lav. Forskningen har stort sett vært opptatt av individuelle psykologiske reaksjoner på terror, og ikke av hvordan variasjoner i styresettet kan påvirke terrorfrykt i befolkningen. For eksempel, er terrorfrykten lavere eller høyere i demokratier? Enkelte hevder at et åpent og konkurrerende politisk system legger til rette for terror så vel som for kandidater og partier som ønsker å spre frykt blant innbyggerne. Andre igjen hevder at demokrati gjennom åpne og meningsbrytende debatter gjør samfunnet mer motstandsdyktig mot spredning av frykt. Christensen og Aars undersøkelse (basert på i overkant av 57 000 respondenter fra 49 ulike land) viser at innbyggernes terrorfrykt varierer betydelig mellom land. Det viser at terrorfrykt bør knyttes til institusjoner og ikke bare til individer. De finner også terrorfrykten er større i ikke-demokratier enn i demokratier. At land faktisk har vært utsatt for terrorangrep ser ikke ut til å ha betydning når det tas hensyn til om landet er demokratisk eller ikke. Resultatene tyder dermed på at demokratier er motstandsdyktige mot politikere, partier eller andre som prøver å "spille" på innbyggernes frykt for terror. Vestlige demokratier har etter terrorangrepene i USA 11. september 2001 redusert individers frihet (personvernet) ved i økt grad å tillate skjulte politimetoder, begrenset rettighetene til enkeltindivider mistenkt for terror (svekket rettssikkerheten til terrormistenkte), og strammet inn på immigrasjonslovgivningen. Et naturlig oppfølgingsspørsmål, basert på deres funn, er om denne politikken har bidratt til å skape større trygghet blant innbyggerne.