Hjem
Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap
Nytt, tverrfaglig masteremne

Utfordringer i moderne velferdsstater

- Unik mulighet for studenter som er interessert i forskning på makt, velferdsstaten og beslutningsteori, sier Marit Skivenes.

Bildet viser emneansvarlig Marit Skivenes og tekst med spørsmål som vil være relevant for kurset.
Foto/ill.:
Collage: Centre for Research on Discretion and Paternalism. Orginalfoto:Forskningsdagene i Bergen.

Marit Skivenes ble i 2016 tildelt et prestisjefylt toppstipend fra EU for å studere beslutninger innenfor ulike lands barnevern. Nå tar hun med seg kunnskapen fra forskningsfronten inn i et nytt, tverrfaglig masteremne.

Her vil studentene gå i dybden på spørsmål knyttet til forholdet mellom staten og individet, og se nærmere på sentrale utfordringer i moderne velferdsstater.

Paternalisme og statlig maktbruk

Både barn og voksne opplever ofte at andre griper inn i livet deres for å hindre dem i å gjøre noe farlig eller uklokt. Når slike inngrep skjer uten samtykke, men for å fremme personens eget beste, kaller vi det paternalisme. På det nye kurset vil det være et særlig fokus på paternalisme i statens regi.

Dette skjer når myndighetene gjennom påbud, forbud og andre former for maktmidler bestemmer hva borgere kan og ikke kan gjøre. Ofte er begrunnelsen at staten ønsker å beskytter oss mot oss selv, slik som påbud om bilbelte eller røykeforbud.

Også i velferdsstaten er paternalisiske inngrep utbredt, som når pasienter og klienter ikke har evner eller kunnskaper til å forstå konsekvenser av handlinger de tar. Da kan ulike former for makt tas i bruk, eksempelvis ved tvangsbehandling av psykisk syke eller omsorgsovertakelser i barnevernssaker.

Når er det legitimt å begrense menneskers frihet for deres eget beste? Og når bør myndighetene eller andre avstå fra å gripe inn, selv om det vil ha negative konsekvenser?

Beslutninger i velferdsstaten

Et annet hovedfokus i undervisningen vil være beslutningsteori. Mange viktige vedtak i velferdsstaten baserer seg på skjønn, der beslutningstakere må forholde seg til lover og regler, men har rom til å treffe beslutninger ut i fra hva han eller hun mener er faglig riktig.

Dette innebærer at  leger, politibetjenter, saksbehandlere i NAV og barnevernsarbeidere har makt til å treffe avgjørelser som er svært viktige i våre liv, påpeker Skivenes.

Skjønn er nødvendig for å ta hensyn til forskjeller mellom saker, og for å kunne tilpasse vedtak til enkeltindividers situasjon. Samtidig åpner skjønn for tilfeldighet og urettferdighet, dersom like saker blir behandlet ulikt.

Hvor godt forvalter egentlig offentlige tjenestemenn makten de er tildelt? Og hvordan kan vi forklare variasjoner i beslutninger basert på skjønn?

Tett på forskningsfronten

Kurset kobler seg til den pågående debatten om utfordringene i moderne velferdsstater.  Gjennom et intensivt opplegg over 2 måneder får studentene kjennskap til de grunnleggende teoriene på området og rådende status på forskningsfroten.

Undervisningen tar inn perspektiver fra ulike fagfelt som statsvitenskap, sosiologi, rettsvitenskap, filosofi og psykologi. Emnet er åpent for studenter med fullført bachelorgrad i samfunnsvitenskap, juss og psykologi.