Hjem
Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap
Ny forskning

Vanskelig å se forskjell på universitetene

Lurer på hvor du skal studere til høsten? Da hjelper det ikke nødvendigvis å lese informasjon fra studiestedene selv.

Studentrekruttering Åpen dag
Foto/ill.:
Emil Breistein, UiB

I disse dager forsøker norske universiteter og høyskoler å overbevise ungdommer om å velge dem som fremtidig studiested.

Men vil informasjonen fra utdanningsinstitusjonene gjøre ungdommene klokere? Sannsynligvis ikke, i følge en artikkel som er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Nordiske Organisasjonsstudier. 

Analyse av rekrutteringsbrosjyrer

- De ulike lærestedene fremstår som svært like hverandre. Du kan oppleve aktive studentmiljøer, god utdanningskvalitet og høy arbeidslivsrelevans uansett hvor du studerer. I hvert fall hvis vi skal tro institusjonenes egenbeskrivelser, sier Daniel Nygård.

Nygård er forskningskoordinator ved Centre for Research on Discretion and Paternalism, og tidligere masterstudent ved Institutt for Administrasjon og organisasjonsvitenskap. Han har skrevet artikkelen "Omdømmehåndtering i høyere utdanning" sammen med Hogne Sataøen ved Örebro Universitet.

I artikkelen har de analysert hvordan 9 norske universiteter og høyskoler beskriver seg selv i kataloger rettet mot potensielle studenter.

- Katalogene får i liten grad får frem forskjeller knyttet til for eksempel forskningsnærhet, undervisningspraksis, institusjonens historie og internasjonalisering.

Ikke i tråd med anbefalingene

Forfatterne påpeker at denne praksisen står i kontrast til mange av de dominerende anbefalingene for hvordan organisasjoner bør profilere seg. I litteraturen om omdømmehåndtering og markedsføring vektlegges det ofte at organisasjoner må vise seg frem som unike og fremstå konsistente.

- Å passe på omdømmet har blitt viktig for svært mange organisasjoner. Men mye tyder på at de vanligste anbefalingene for god omdømmehåndtering, som gjerne er hentet fra privat sektor, ikke uten videre kan overføres til offentlige organisasjoner.

Nygård og Sataøen påpeker at store og komplekse samfunnsinstitusjoner har andre hensyn å ta i sin kommunikasjon med omverdenen enn private bedrifter. 

Et universitet skal forsøke å balansere mange hensyn på samme tid, for eksempel det å fremstå som både moderne og tradisjonsrikt, forskningsorientert og undervisningsfokusert, og ha høy kvalitet samtidig som det er inkluderende og egalitært.

- Resultatet er at institusjonene viser frem en mangfoldig profil og fremstår som ganske god på det meste. Vår antakelse er at det kanskje har dannet seg et bilde av hva en god utdanningsinstitusjon skal være, og at universitetene og høyskolene tilpasser sin kommunikasjon til dette, sier Nygård.

Problematisk praksis

Forfatterne peker på potensielle utfordringer med institusjonenes kommunikasjon overfor kommende studenter.

- Dersom praksisen skjuler reelle forskjeller mellom institusjonene blir det vanskeligere for kommende studentene å ta informerte valg om sin egen fremtid. I tillegg kan tendensen til å kommunisere at studenter får «i pose og sekk» bidra til å overselge høyere utdanning.

Nygård fremhever at det i så måte er det positivt at man i dag også kan finne utfyllende informasjon på nettet, og at institusjonene i økende grad inviterer potensielle studenter på besøk før de tar sitt utdanningsvalg.

- Vi har ikke forsket på informasjonen som ungdommer får digitalt og på slike besøk. Men disse kanalene gir i hvert fall muligheten til å få et grundigere inntrykk av studiestedet enn gjennom de mer overfladiske studiekatalogene.