Hjem
Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap
Ny rapport

Adopsjon gir bedre levekår for barnevernsbarn

Likevel brukes det sjelden som tiltak, påpeker forskerne bak den største studien av adopsjon som barnevernstiltak i Norge noensinne.

Stipendiat Hege Helland og professor Marit Skivenes foran instituttbygningen i Christies gate.
Foto:
Centre for Research on Discretion and Paternalism

- Forskningen viser med all tydelighet at adopsjon fører til bedre levevilkår for barnevernsbarna når de er voksne, sammenlignet med både fosterhjemsplassering og andre plasseringer. Kunnskapen vi har tyder også på at oppveksten for barna blir bedre.

Det sier professor Marit Skivenes, som har ledet et stort forskningsprosjektet som har sett nærmere på adopsjon som barnevernstiltak på oppdrag fra fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Adopsjon er i dag lite brukt som barnevernstiltak i Norge sammenlignet med mange andre land. Omlag 50 barn adopteres etter barnevernsloven hvert år, noe som utgjør kun 0,6 % av barna under barnevernets omsorg.

Fosterhjem er hovedregel

I Norge er langtidsplasserte barn som hovedregel plassert i fosterhjem, og bare unntaksvis får fosterforeldrene muligheten til å adoptere barna.

I tilfellene der adopsjon benyttes er det oftest for unge barn som har vært i offentlig omsorg fra spedbarnsalder, og som har bodd lenge hos fosterforeldrene som søker adopsjon. Barna som adopteres har også tilsynelatende få hjelpebehov.

- Det er grunn til å stille spørsmål ved de etiske aspekter i at eldre barn og barn med behov for ekstra hjelp ikke synes å ha samme muligheter til en adopsjon, selv om man ellers vil mene er til barnets beste, sier forsker Hege Stein Helland.

Helland er sammen med Marit Skivenes forfatter av sluttrapporten som ble presentert i Oslo 6. februar. Målet er å bedre kunnskapen om adopsjon som tiltak i barnevernssystemet, og presentere innsikt som kan bedre barnevernets adopsjonspraksis.

Lær av Danmark

- Vi mener adopsjon må høyere på dagsorden, og inn på pensum i utdanningene av barnevernsarbeidere. I tillegg etterlyser vi tydelige signaler fra politikere og ledere i barnevernet, uttaler Skivenes.

I rapporten oppfordrer forskerne til å lære fra Danmark, som har bestemt at barnevernet må vurdere adopsjon for barn som ikke kan gjenforenes med sine biologiske foreldre, og som har utarbeidet retningslinjer for adopsjon.

- Det er i liten grad lovverket i Norge som er til hinder for adopsjon der dette er til barnets beste. Vi finner derimot at lav bevissthet og kunnskap, i tillegg til mangel på klare retningslinjer, er momenter som hindrer barnevernet i å vurdere adopsjon som tiltak, sier Helland.

Skivenes og Helland legger i rapporten frem flere anbefalinger for å bedre adopsjonspraksis i barnevernet. Blant tiltakene de peker på er at det bør legges til rette for at kommunal barnevernstjeneste har mulighet til å følge opp familien også etter adopsjon.

I tillegg anbefaler de å styrke innsatsen med rekruttering av fosterforeldre som er villige til å adoptere på sikt, samt å sikre at barna blir snakket med og at deres behov og ønsker blir et viktig beslutningsgrunnlag.

Sluttrapporten fra prosjektet og et lettlest sammendrag er tilgjengelig via lenke under saken.