Hjem
Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap
Nyhet

Åtte nye ansatte ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap

Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap fikk 1. mai hele åtte nye ansatte.

Lise Rakner, Jacob Aars, Lise H. Rykkja, Ragnhild Muriaas og Elisabeth Ivarsflaten
Foto/ill.:
Charlie Thompson, UiB

Hovedinnhold

Nye ansatte ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap

Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap fikk 1. mai hele åtte nye ansatte. Disse er professorene Anne Lise Fimreite, Siri Gloppen, Elisabeth Ivarsflaten, Ragnhild Louise Muriaas og Lise Rakner, førsteamanuensis Regine Paul og stipendiatene Marta Rekdal Eidheim og Lise Lund Bjånesøy. Instituttleder Jacob Aars ønsker de nyankomne hjertelig velkomne til instituttet og ser frem til alle utviklingsmuligheter som dette innebærer.

«Våre nye kolleger vil tilføre instituttet mye på områder som er viktige for oss og gir muligheter til å tenke nytt og langsiktig om hvilke områder vi bør styrke oss på.»

Forskningsprofiler og faglig interesser

Regine Paul er førsteamenuensis og gjennomførte sin doktorgrad i statsvitenskap ved Universitetet i Bath (England). Hun har jobbet som postdoktor ved Bielefeld Universitet i et Open Research Area prosjekt om institusjonelle drivere og hindringer for risikobaserte former for regulering i Europa (HowSAFE). Hun var i 2017/18 John F. Kennedy Memorial Fellow ved senter for europeiske studier, Harvard. I sin forskning, fokuserer Paul på det gjensidige forholdet mellom institusjoner, verdier og klassifiseringer i offentlig forvaltning, samt dens implikasjoner ovenfor borgere i lys av et komparativt perspektiv. Hennes empiriske ekspertise er innen migrasjon governance, risikoanalyse og risikoregulering, og bruken av kunstig intelligens i offentlige organisasjoner. Paul er involvert i forskningsprosjektet "Varieties of regulating automated decision-making”, hvor hun sammen med Emma Carmel (Universitetet i Bath) utforsker og forklarer reguleringen av kryssnasjonale og kryssektorielle variasjoner i størrelser, stil og struktur i offentlig beslutningstaking som trekker på algoritmer og maskinlæring. Noen av hennes nylige publikasjoner inkluderer "Varieties of Risk Analysis in Public Administrations" (Routledge, 2021) og "Handbook on the Governance and Politics of Migration" (medredaktør, Edward Elgar, 2021). Til høsten vil Paul undervise i AORG107 og AORG323B ved instituttet. 

Anne Lise Fimreite har både sin hovedfagsoppgave og doktoravhandling fra instituttet, og har tidligere vært professor her. Fimreite har en lang rekke publikasjoner og har bl.a. publisert boken «Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering» sammen med professor Lise Hellebø Rykkja og professor emeritus Per Lægreid ved instituttet. Fimreite har ledet den forskningsbaserte evalueringen av NAV-reformen. Hun forsker på lokalpolitikken i et flernivåperspektiv bl.a. om hvordan statens politikk ovenfor kommunene spiller seg ut, hvordan det lokale nivået håndterer beredskap i kriser når det gjelder samfunnssikkerhet og Hun forsker på politisk adferd. Hun er opptatt av forholdet mellom sentrum og periferi og om det finnes identiteter i befolkningen knyttet til sentrum og periferi, rural og urban. Fimreite har ledet arbeidet med å utvikle den nasjonale infrastrukturen KODEM ved DIGSSCORE som nå er til vurdering i Norsk Forskningsråd. Hun underviser primært i kvalitative metode, og norsk og nordisk politikk.

«Jeg gleder meg til å fortsette det faglige samarbeidet med blant annet Jacob Aars, som jeg har jobbet med lenge. vi har akkurat nå et bokkapittel på vei, har tidligere jobbet sammen i en rekke prosjekter og har også sammen med Sveinung Arnesen (førsteamanuensis II ved instituttet) et prosjekt om deliberative folkehøringer som vi jobber med. I dette prosjektet skal vi i juni invitere inn 100-150 bergensere til en online folkehøring om dokken-utbyggingen og om utviklingen av bilfrie soner i kommunen. Byrådet har lovet at innspillene fra panelet skal få en plass i den videre saksbehandling av de to sakskompleksene. Det gleder jeg meg veldig til å være med på».

Siri Gloppen leder Centre on Law & Social Transformation, som er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Christian Michelsens institutt for forskning. Gloppens forskningsinteresser ligger i skjæringspunktet mellom rett og politikk. Hun forsker på hvordan domstolene brukes som politisk arena, strategisk – der ulike grupper mobiliserer i og rundt rettsaker og forhold knyttet til sosial rettferdighet om kamper som abort, homofili og transseksualitet. Hun forsker også på klimarettsaker. Gloppen har stor forskningsaktivitet og er involvert i flere prosjekter. Sammen med professor Marit Skivenes ved instituttet, forsker de på legitimiteten til velferdsstaten i en tid hvor man ser en økende mobilisering mot statlige institusjoner og sosiale rettigheter. Hun leder forskningsprosjektet LawTransform: Effects of Rights & Law som undersøker hvordan retten og lover brukes som et instrument for endring. Hun leder sammen med Lise Rakner Bergen School of Global Studies som skal løfte fram den engelskspråklige master- og PhD-undervisningen på UiB. Med fokus på fokus på globale samfunnsutfordringer innen klima, helse, ulikhet, migrasjon og governance inngår dette initiativet i den engelskspråklige masterutdanningen ved instituttet.

Lise Rakner sin forskning er tematisk konsentrert rundt forholdet mellom demokrati og diktatur (styringsformer) og hvordan vi finansierer staten og finansiering velferdsutvikling. Hun har jobbet med menneskerettigheter, skattepolitikk, utvikling av politiske parti, valgsystem og valgordninger. Mye av den empiriske forskningen foregår i Afrika, hvor Rakner har bodd og jobbet i Zambia, Malawi og Uganda. Hun forsker mye på demokrati i tilbakegang og bruken av juridiske virkemidler til å påvirke politiske rettigheter. Rakner leder forskningsprosjektet Breaking BAD: Understanding the Backlash Against Democracy in Africa som undersøker om diktatorer misbruker formelle institusjoner i et tilbakeslag mot demokratiet i Afrika, eller om formelle institusjoner i økende grad begrenser den mer eller mindre demokratiske politikernes skjønnsmakt. Med Siri Gloppen, Marit Skivenes og stipendiat Mathea Loen ved instituttet har Rakner nylig fått tilslag på et nytt undervisningsprosjekt med tittel “Autocratization Dynamics: Innovations in Research-Embedded Learning”.

«Prosjektet handler om hva som skjer når politiske regimer gradvis blir mer autoritære. Det interessante over hele verden, både i Europa, USA, Latin-Amerika og Afrika er at det skjer med juridiske virkemidler, hvor man bruker lovverket til å ta vekk demokratiske rettigheter. På den måten gir det en slags legitimitet. Og dette skal vi lage kurs på sammen med 15 universitet rundt omkring i verden hvor vi får en tett kobling mellom forskning og undervisning». 

ERC-stipend - europeisk toppstipend med store gevinster i potten

Ragnhild Louise Muriaas og Elisabeth Ivarsflaten er begge tildelt det prestisjefylte ERC-stipendet – et europeisk toppstipend med en finansiering på to millioner euro fordelt på fem år. Prosjektene vil inngå i instituttets portefølje. Begge prosjektene vil rekruttere to stipendiatstillinger og to postdoktorstillinger, med oppstart høst 2021. Muriaas sitt prosjekt handler om politisk karriere og identifiseringen av suksessfaktorer for politisk utholdenhet – hvor og når er det slik at kvinner forlater politikken tidligere enn menn, og hvorfor? Ivarsflaten sitt prosjekt vil undersøke majoritetsbefolkningens vilje til å inkludere muslimske minoriteter i en rekke etablerte demokratier.

I sin forskning har Muriaas beskjeftiget seg med studier av politisk representasjon med særlig vekt på kjønnspolitikk, ungdomspolitikk, valgkampfinansiering og politisk vold. Hun stiller spørsmål som hva det har å si for politikken at man har en jevnere balanse mellom kvinner og menn i politiske valgorgan, hva er rollen og funksjonen til ungdomsparti og unge som er politiske aktive, og hvilke responsmekanismer som eksisterer om en blir utsatt for politisk vold. Hun har deltatt i og ledet flere forskningsprosjekter, eksempelvis prosjektet Money Talks (2016-2020) som undersøkte sammenhengen mellom kvinners adgang til ressurser i valgkamp og deltakelse i politikken. Muriaas er medforfatter og aktuell med den nylig publiserte boken «Gendered Electoral Financing: Money, Power and Representation in Comparative Perspective».

Elisabeth Ivarsflaten er vitenskapelig leder ved DIGSSCORE, en forskningsinfrastruktur for innsamling av data ved bruk av online paneler, som ble flyttet fra fakultetsnivå til institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap 1. mai. Ivarsflaten har sin statsvitenskapelige bakgrunn fra Columbia og Oxford. Utvalgte av Ivarsflatens forskningsinteresser er valgforskning, ytre høyre og forskning på holdninger til minoriteter. Sammen med professor Lise H. Rykkja fra instituttet og øvrige kolleger, leder Ivarsflaten et foreslått senter for fremragende forskning – DISCONNECT. Senteret skal forske på demokratiet i det 21. århundre, med særlig vekt på polarisering, populisme og disinformasjon.

«Det blir nå tre ulike store initiativer ved instituttet der utgangspunktet er at selv ikke de mest etablerte demokratiene er ferdig utviklet. Mitt ERC-prosjekt, som handler om å inkludere minoriteter, Ragnhild Muriaas sitt ERC-prosjekt om representasjon av kvinner og likestilling, og det eksisterende initiativet til professor Marit Skivenes ved instituttet om å representere barn og ikke-myndiges interesser i et demokrati. Det er noen interessante fellesnevnere mellom disse prosjektene der en kan si at demokratiet ikke evner eller fult ut har løst hvordan disse gruppene skal inkluderes. Det gir noen interessante innfallsvinkler til statsvitenskapelig analyse, hvor man ser på helt fundamentale og sentrale spørsmål i fagfeltet fra nye vinkler».

Stipendiater

Marta Rekdal Eidheim er stipendiat ved DIGSSCORE. Bakgrunnen for Eidheims doktorgradsprosjekt er at vi ser en nedgang i tradisjonell klassestemmegivning, en lavere oppslutning til tradsijonelle venstreparti og at arbeiderklassen utgjør en sentral del av velgermassen til høyrepopulistiske parti. I sitt prosjekt undersøker hun dette nærmere ved å se på hvordan dette henger sammen med de økonomiske preferansene til sosiale klasser i det postindustrielle samfunnet. Sammen med Anne Lise Fimreite har hun publisert en artikkel i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift (2020) med tittel geografisk konflikt i det politiske landskapet: En fortelling om to dimensjoner som handler om å forstå de geografiske dimensjonene i norsk politikk og politisk misnøye basert på territorielle forskjeller og hvordan dette kan forskers på fremover. I hovedsak bruker Eidheim spørsmål og surveyeksperiment fra Norsk medborgerpanel for å kaste lys over dette.

Lise Lund Bjånesøy leverte nylig inn sin doktorgradsavhandling og vil jobbe som forsker ved instituttet. Bjånesøys forskningsfelt er knyttet til politisk adferd og høyrepopulistiske partier. I sitt PhD-prosjekt har hun undersøkt hvordan velgerne forholder seg til høyrepopulistiske partier sammenlignet med andre partier. Dette har hun undersøkt gjennom perspektiver som politisk toleranse og negativ partiidentitet. Blant funnene til Bjånesøy finner hun at selv høyrepopulistiske partier som bredt blir tolerert av velgerne likevel har stor grad av negativ partiidentitet sammenlignet med andre politiske partier. Bjånesøy jobber som forsker på det NFR-finansierte prosjektet TERMS (Terms of Agreement: The Challenge of Muslim Inclusion) ledet av professor Elisabeth Ivarsflaten. Prosjektet undersøker villigheten i majoritetsbefolkningen til å inkludere muslimske minoriteter. I prosjektet brukes spørreundersøkelseseksperimenter som er samlet inn over tid og i en rekke ulike land, i tillegg til analyser av store online data.

Endrede forutsetninger for institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap

De fem professorene tar med seg en eksternfinansiert prosjektportefølje til en verdi på ca 56 millioner kroner, rekrutteringsstillinger som inngår i ERC-prosjektene og øker størrelsen i den vitenskapelige staben betraktelig.

Instituttleder Aars fastslår at dette gir en helt unik mulighet for et institutt til å tenke gjennom hvordan undervisningsprogrammer og forskningsportefølje kan videreutvikles, ikke minst hvordan de store forskningssatsingene kan utnyttes i undervisningen. Instituttet vil nå få muligheter til å styrke forskning og undervisning innenfor store og viktige forskningstema som demokrati, flernivåstyring, globalisering, rettsliggjøring og kunnskapsforvaltning. I tillegg vil metodeundervisningen få et løft. Vi ser frem å bli bedre kjent med våre nye kolleger.