Hjem
Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap

Detaljkontroll bremser nyskapning

Innlegg frå Kristin Reichborn-Kjennerud, Per Lægreid og Åge Johnsen i Dagens Næringsliv.

Hovedinnhold

Kontrollvirksomhet kan gi støtet til innovasjon, men da må Riksrevisjonen og de andre kontrollinstitusjonene bli mindre detalj- og konfliktorientert, skriver forskerne Kristin Reichborn-Kjennerud, Per Lægreid og Åge Johnsen.

Det har gått en debatt i Dagens Næringsliv om en kontroll- og rapporteringskultur som hemmer innovasjon og fører til økt byråkratisering. Ifølge Morten Kinander er Riksrevisjonen en av de fremste drivkreftene for dette (DN 20. november). Norsk forskningsråd ønsker å motvirke denne trenden ved å bedre rammebetingelsene for innovasjon (DN 3. desember).

En viktig bidragsyter til økt innovasjon og læring kunne vært revisjonsinstitusjonene. Gjennom forvaltningsrevisjon har de fått et mandat om å bidra til forbedring. Dette skal de gjøre gjennom å vurdere forvaltningens pengebruk, effektivitet og måloppnåelse. I stedet er mange av undersøkelsene deres hovedsakelig en vurdering av om lover, standarder eller vedtak er fulgt ned i minste detalj.

Den samme sjekkliste-metodikken har også blitt brukt for å vurdere virksomhetenes etterlevelse etter mål- og resultatstyringssystemet. I en rekke forum, som avisdebatter og Difis forvaltningskonferanse (20/11), hevdes denne praksisen å bidra til økt administrasjon, rapportering og kontroll framfor at virksomhetene bruker ressurser på sine kjerneoppgaver.

Et pågående doktorgradsarbeid har dokumentert denne tendensen. Dataene er basert på kartlegging av revisjonsrapporter og en spørreundersøkelse i fjor til 471 ledere og ansatte i departementer, direktorater, regional- og lokalkontorer, statlige selskap, fylkeskommuner og kommuner.

- Over 80 prosent av de ansatte i departementene og direktoratene mente at forvaltningsrevisjonene omhandlet sentrale temaer for deres virksomhet.

- Samtidig oppga hele 41 prosent i departementene og direktoratene at Riksrevisjonens forvaltningsrevisjoner hadde unyanserte konklusjoner ved at det ikke skilles tilstrekkelig mellom viktige og mindre viktige saker.

- Over halvparten mente at rapportene anbefalte mer kontroll uten å ta hensyn til om de økte kostnadene ville stå i samsvar med den reduserte risikoen.

- Et flertall mente også at Riksrevisjonens konklusjoner ble farget av Riksrevisjonens fokus på avvik, som gjør at revisjonen alltid vil finne feil.

- Knapt halvparten oppga også at Riksrevisjonen ikke tok tilstrekkelig hensyn til at virksomheten må oppfylle flere mål som delvis står i motstrid til hverandre, og at revisjonen har en nulltoleranse for avvik.

Bildet er imidlertid ikke "helsvart", fordi over halvparten i direktoratene mente at forvaltningsrevisjonene de hadde opplevd, økte deres interesse for å lære av beste praksis og at viktige områder som lenge hadde fått lite oppmerksomhet i den reviderte virksomheten har blitt sterkere prioritert etter forvaltningsrevisjonen. Totalt 48 prosent i både direktorat og departement mente at forvaltningsrevisjonen hadde bidratt til en forbedring i virksomhetens systemer som tidligere ikke fungerte tilfredsstillende.

De fleste av respondentene som oppga at forvaltningsrevisjonen hadde ført til forbedringer, ville imidlertid gjort endringene uansett, fordi dette var tiltak som virksomheten også selv ønsket å gjennomføre. Kun ni prosent av dem som ikke hadde planlagt det, gjennomførte likevel slike endringer.

Dette viser at Riksrevisjonen i beste fall er en pådriver for endring og at den ikke er en endringsagent slik status er nå.

Innsikten fra denne undersøkelsen viser at skal revisjonsinstitusjonene oppfylle sitt mandat og bidra til forbedring, så bør de i større grad spille på lag med forvaltningen og gå inn for en mindre detalj- og konfliktorientert kontroll.

- Kristin Reichborn-Kjennerud, stipendiat ved Universitetet i Bergen og Forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Per Lægreid, professor ved Universitetet i Bergen, og Åge Johnsen, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Som publisert 06.12.12 i Dagens Næringsliv.