Hjem
Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap
PHD Profil

Forvaltningsrevisjon – måloppnåelse og ressursbruk

Forvaltningen og de offentlige organisasjonene er viktig for innbyggernes velferd. – Hvis politiet fungerer dårlig er det jo egentlig ganske kritisk. Det er et av de spørsmålene det forskes på ved vårt institutt, sier PHD Kristin Reichborn-Kjennerud.

– Jeg søkte stipend her fordi forskermiljøet ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap er det som er mest anerkjent, nasjonalt og internasjonalt, innen det jeg driver med.

Hun har bred arbeidserfaring fra feltet hun nå forsker på, og har blant annet jobbet i Arbeidsmarkedsetaten, Riksrevisjonen, kommunerevisjonen i Oslo og Arbeidsforskningsinstituttet. – Jeg tror det er en fordel at jeg har arbeidserfaring fra feltet. Jeg kjenner feltet godt fra før av og har mye kunnskap om hvordan det fungerer.

Forvaltningen og de offentlige organisasjonene er viktig for innbyggernes velferd, mener Kristin. – Hvis politiet fungerer dårlig er det jo egentlig ganske kritisk. Det er et av de spørsmålene det forskes på ved vårt institutt. Vi ser jo på hvordan det politiske henger sammen med de offentlige organisasjonene: hva har det å si at de er offentlige? Hvorfor fungerer de som de gjør? Det er kanskje noe man tar for gitt, man tenker at ting fungerer sånn som det skal, men 22. juli viste jo at det gjør det ikke nødvendigvis.

Forvaltningsrevisjon – måloppnåelse og ressursbruk

Nettopp undersøkelsene av hvordan forvaltningen fungerer er temaet for Kristins avhandling. Hun undersøker hvilken innflytelse Riksrevisjonen har, og hva deres undersøkelser fører til. - Det har vært en utvikling både i Norge og internasjonalt, hvor man i større grad skal måle offentlige virksomheter på om de når de målene som er satt. En annen trend har vært at man i mindre grad har tillit til at profesjonene selv er fornuftige med pengebruken og at de gjør sitt beste.

Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan og forbindes kanskje først og fremst med regnskapsrevisjon, som går ut på å kontrollere at regnskap føres i tråd med reelle utgifter. - Fra 1990-årene begynte Riksrevisjonen å ta i bruk en ny metode som heter forvaltningsrevisjon, som likner på evaluering. Revisorene skal evaluere hvordan departementene ivaretar oppgavene sine.

- Forvaltningsrevisjon er ganske forskjellig fra regnskapsrevisjon. Man ser også på pengebruken, men fokuserer primært på måloppnåelse og effektivitet.

Satsingen på forvaltningsrevisjon har ikke vært ukontroversiell. – Det har vært debatt om Riksrevisjonens rolle. Noen mener at den bidrar til byråkratisering i stedet for å sjekke at målene er nådd, som jo er mandatet deres.

- Forvaltningsrevisjonen har blitt bygget gradvis mer ut, i takt med at også Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har fått utvidede rettigheter og mandater. Man kan si at Riksrevisjonen har blitt mektigere og har fått større betydning. Men det er dermed også større konflikter knyttet til institusjonen som få kjente til tidligere.

Har forvaltningsrevisjon betydning?

Resultatene av Riksrevisjonens undersøkelser blir rapportert til Stortinget. Kristin undersøker hvilken betydning forvaltningsrevisjonen har for enhetene som blir utsatt for revisjon. – I en spørreskjemaundersøkelse har jeg undersøkt om de opplever forvaltningsrevisjonen som nyttig. Det fleste mente undersøkelsene var nyttige. Faktorer som hadde betydning for opplevelsen av nytte var erfaringen med prosessen, om de syntes systemet ble bedre etter revisjonen var utført, om de følte at innspillene deres ble hørt, om de oppfattet rapporten som god og var enige i vurderingene og om de opplevde Riksrevisjonen som en viktig institusjon. Jeg undersøkte også hva som betinget de ansatte i departementer og direktoraters oppfatning om rapporten, om de syntes rapporten var av god kvalitet. De som jobbet i departementene var mer skeptiske enn dem som jobbet i direktoratene. Videre var toppledere mer skeptiske enn mellomledere og ansatte uten lederansvar. De som er mest skeptiske er dermed de som har mest ansvar. De som hadde erfart mer enn to rapporter var også mer negative enn de øvrige. Det kan bety at de er lei av å hele tiden bli utsatt for revisjon. Eller det kan bety at det faktisk er mye rot og tull der de jobber, slik at det er berettiget at området hele tiden blir utsatt for revisjon.

I løpet av prosjektet har Kristin vært en måned i Montreal, og neste måned skal hun til Potsdam. Som stipendiat har hun også hatt undervisning for bachelorstudenter. Avhandlingen skal etter planen være ferdig i 2014. Etter ph.d.-en skal hun begynne på en post.doc innenfor samme felt: - Da skal jeg gjøre komparative undersøkelser mellom land. Foreløpig er det de nordiske landene og Estland. Jeg samarbeider også med forskere i Tyskland.