Hjem
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
Konferanse

Hjem – digital konferanse for kulturforskere

Vi inviterer til digital konferanse i september! Dette blir en versjon av den opprinnelige fysiske konferansen som skulle funnet sted i Bergen i mai, men som måtte avlyses. Vi håper mange har mulighet å delta, og gleder oss til å møte dere, på avstand!

konferanseplakat
Foto/ill.:
UiB

Påmelding til konferansen er nå stengt, og alle deltakere vil motta videre informasjon på e-post.

I en utrygg verden fremstår begrepet «hjem» kanskje som det ultimate gode. Hvilke løfter er det som ligger i begrepet «hjem»? 

Fagkonferansen "Hjem" er et nasjonalt arrangement for kulturforskere, kulturvitere, kulturhistorikere, etnologer, folklorister og museologer ved norske universitet og høgskoler, og ansatte i kulturarvs- og museumssektoren som driver forskning og faglig arbeid.

Tema

I en utrygg verden fremstår begrepet «hjem» kanskje som det ultimate gode. Mengden av trebokstaver som uttrykker «HOME, LOVE, FAMILY» på norske stuevegger etter årtusenskiftet tyder i hvert fall på at begrepet «hjem» bærer i seg mange lengsler og drømmer. Hvilke løfter er det som ligger i begrepet «hjem»?

Hjem kan være arenaen for det beste og det verste i barns, så vel som i voksnes, liv. Det kan være fylt av kjærlighet og tilhørighet, og det kan være fylt av ensomhet, fortvilelse og vold. Det kan være noe vi både flykter fra og noe vi flykter til. Det kan være noe vi rives fra og lengter etter, men «hjem» kan også symbolisere trange normer og kvelende domestisitet. Radikale røster og grupperinger opp gjennom historien har gjerne vært kritiske til «hjemmet», da forstått som et borgerlig konsept.

På fagkonferansen 2020 spør vi hvem hjemmet er til for, og hvilke forestillinger om hjem vi kan finne opp gjennom historien. Begrepet «hjem» kan for eksempel utforskes gjennom materialitet, følelser, sanseinntrykk, minner og nostalgi. Hjem kan handle om relasjoner og forbindelseslinjer, og om fortid så vel som nåtid.

Hjem kan handle om tilhørighet og identitet, men det kan også være et begrep som handler om eksklusjon like mye som inklusjon. Hvem hører hjemme i hjemmet, og hvem gjør det ikke? Er vaskehjelpen og au-pairen, svigermor og nevøene del av hjemmet? Hva betyr det å måtte forlate sitt hjem? Hvem har mulighet til å skape et hjem, og hvem har det ikke? Hva er et ordentlig hjem? Og hvordan tenker vi størrelser som jorden, nasjonen, og kanskje fagmiljøet, som et hjem? Og hva med «folkhämmet» og velferdsstaten, hvem er alle disse størrelsene et hjem for?

Hjemmet som privatsfære adskilt fra den offentlige har vært en sentral oppdeling i moderniteten. Det samme har forestillingen om hjemskaping som primært utført av kvinner, og som en arena for «feminine verdier». Hvordan ser dette ut i dag? Hvilken attraksjon ligger det i husmorbloggene, som har hjem og hjemmeliv som hovedtema, og som har hundretusener av følgere?

Samtidig som forestillingen om hjemmet og kjernefamilien fremdeles henger tett sammen, er antallet enpersonshusholdninger rekordhøyt, og mer kollektive boformer diskuteres som en framtidens bærekraftig hjem. Hjemmet er også en sentral arena for forbruk. Hvilke avtrykk setter hjemmet når det gjelder miljø og klima? Hva sier instagramkontoer og Facebookoppdateringer fra hus og hage om hjemskaping i dag? Hvilke drømmer om hjemmet finner vi her? Hvordan forhandles forholdet mellom iscenesettelse og autentisitet i våre framstillinger av hjemmet?

Hovedinnledere

Jonas Frykman

Tittel: Bättre hem, bättre samhälle! Kärnfamiljen, kärleken och moderniteten

Jonas Frykman er en av de helt sentrale personene i svensk etnologi, og bidrog sterkt til å fornye faget gjennom utviklingen av det kulturanalytiske perspektivet på 1980- og 1990-tallet. I de senere årene har han særlig vært opptatt av følelsenes og erfaringens betydning i kulturen. (Se bøkene "Berörd" og "Being There"). Han har også jobbet med oppdragelse og identitetsformende strukturer i det svenske samfunnet (se bøkene om sykefravær "I ohälsans tid", utdanning «Ljusnande framtid» og ungdomskultur "Dansbaneeländet").  Minnepolitikk er et tredje tema han har arbeidet med (se "Minnesmärken" og "Blackwell Companion to the Anthropology of Europe"). Jonas Frykman har også vært svært viktig for det norske kulturvitenskapelige miljøet gjennom sitt professorat i Bergen på 1990-tallet. I Bergen var han en inspirerende og kjær foreleser for mange generasjoner av etnologer og kulturvitere. Konferanseforedraget er inspirert av hans pågående arbeid (sammen med Orvar Löfgren) med en videreføring av klassikeren «Den Kultiverade Människan» fra 1979. Her vil de se på forandringer i familelivet under Folkhemsperioden 1930 – 1960, og de vil ha et særlig fokus på følelser og kjærlighetsliv.

 

Charlotte Hyltën-Cavallius

Tittel: Hemmahörande och hemmagörande - om migrationens och minoriteternas plats i nationella rum

Charlotte Hyltën-Cavallius er fil dr i etnologi og docent i minoritetsstudier ved Nordisk folkloristik, Åbo Akademi. Hun er også forskningsarkivar ved Institutet för språk och folkminnen, Uppsala. Hun har arbeidet med tematikker knyttet til både håndtverk, museum og minoriteter. Hun har bl.a. vært med å skrive bøkene 'Romska liv och platser: berättelser om att leva och överleva i 1900-talets Sverige' (2018, av Lotta Fernstål, Charlotte Hyltén-Cavallius) og 'Älskade museum : svenska kulturhistoriska museer som kulturproducenter och samhällsbyggare' (2016, Charlotte Hyltén-Cavallius og Fredrik Svanberg).  Konferanseforelesningen vil tematisere hvordan utvalg, innsamling, beskrivelse, klassifikasjon, og formidling av ulike former for gjenstander og handlinger i kulturarvssfæren skaper spesifikke representasjoner av tilhørighet og identifikasjon med nasjonen og kulturarven. De empiriske eksemplene vil bli hentet fra studier av religiøse rom og deres representasjon ved musene, samt en diskusjon av minoritetenes plass i kulturlandskapet, nasjonen og folkeminnearkivene.

Program

Program og mer informasjon om gjennomføring kommer etter hvert.

Konferansen kommer gjennomføres i Zoom med live-sesjoner, men med forhåndsinnspilte innlegg som blir tilgjengelige for påmeldte i forkant av konferansen.

Call for panels

15. november 2019

Dersom du/dere ønsker å sende inn panelforslag, så holder det å sende inn en tittel + 1/4 side som beskriver tematikken for panelet. Du kan - men trenger ikke - å ha funnet deltakere til panelet.

(Det vil bli anledning til å sende inn både helt frittstående abstracts, og abstracts som retter seg inn mot et panel).

Sendes på e-post til anna.karlsson@uib.no.

Call for abstracts

Det er mulig å sende inn både frittstående abstracts, og abstracts som retter seg inn mot et panel. Frist 31 januar 2020.

Paneler:

1.Hjemmet som politisk symbol

Foreslått av:
Audun Kjus, Norsk folkemuseum.
Anna Blomster, Lantmäteriet.

I dette panelet skal det ikke først og fremst handle om de konkrete hjemmene der folk sover, spiser, jobber, forlyster seg, slåss og elsker, men om hvordan betydning avledes og overføres fra hjemmet når folk vil forestille seg hva samfunnet er. Konkrete og virkelige hjem kommer vi likevel ikke utenom, for som politisk symbol trekker hjemmet mye av sin kraft fra det det erfaringsnære, fra hjemmet som ramme og vilkår for dagliglivet, fra hjemmene folk selv har opplevd og levd i. Fremfor noe er hjemmet den menneskeskapte sonen, og som symbol har hjemmet de beste forutsetninger til å formidle de ideelle forholdene i tilværelsen – livet slik det burde vært eller kunne bli. I praktisk argumentasjon vil det også ofte være noens konkrete hjem som brukes som eksempel på rett og makt eller på urett og avmakt.

Til panelet inviterer vi både historiske og samtidsorienterte studerer av hvordan hjemmet er brukt som politisk symbol. Hjemmene det er snakk om, kan være både abstrakte og mytologiske eller konkrete og historiske. Analysene kan dreie seg om praktisk argumentasjon, men også om hvordan latent mening skapes i omfattende kulturelle prosesser. Velkommen hjem!

2.Temporalitet og bevegelig hjemlighet

Foreslått av:
Brita Brenna, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, UiO.
Marit Hauan, Norges Arktiske Universitetsmuseum.

I nomadisk livsførsel er hjem nødvendigvis mer en tilstand enn et sted. Nils-Aslak Valkeapää skriver Alt dette er min heim//disse fjordene elvene vannene// frosten solskinnet uværet// Disse viddenes natt og dagside// glede og sorg// søstre og brødre // Alt dette er min heim// og jeg bærer det i hjertet mitt. Bofaste har definert hjem annerledes, men hva var hjem for de som deltok på ekspedisjoner, fangstopphold eller oppdagelsesreiser? Ble hjemmet etablert som der man ikke var? Som det man bragte med seg? Eller gjorde man stedene man reiste gjennom til sine egne, til et hjem som hørte til der hjemme? Hjemlighet ble forhandlet i disse møtene med nye steder, i forhandlingene med oppdragsgivere, nasjonale interesser, kjønnsnormer og praksiser knyttet til det å ta land i besittelse eller på andre måter å gjøre noe hjemlig. 

3. Skeive hjem

Foreslått av:
Tone Hellesund, Institutt for arkeologi, historie, kulturvitenskap og religion, UiB.
Bjørn Sverre Hol Haugen, NMF.

Vi lar oss underholde av «Homsepatruljen» som innreder hjem, og stadig flere hjem fylles av likekjønnede par med og uten barn. Hvordan var mulighetene for likekjønnet bygging av egne hjem for 50, 100 eller 200 år sia? I denne sesjonen inviterer vi til innlegg som diskuterer skeive hjem både historisk og i dag. Hva forteller kildene om skeive hjem, og hvordan er skeive hjem kjønnet og ikke bare likekjønnet? Har homsehjemmet en egen materialitet eller er det bare en stereotypi? Hva veit vi om lesbiske og homofile hjemløse og hvordan leves skeive liv på gamlehjemmet? Hvordan er seksualitet og seksuell orientering del av formidlinga når hjem kommer på museum?Innfallsvinklene til temaet kan være forskjellige, og vi ønsker presentasjoner av både forskningsideer og igangsatte prosjekter velkommen.

4. Å gjøre hjem på museum

Foreslått av:
Siv Ringdal, Norsk folkemuseum.
Else Braut, Stiftelsen Lillehammer museum.

Museene har en lang tradisjon for å gjøre hjem. Ved hjelp av gjenstander, interiører, tekster og mennesker har et mangfold av representasjoner av hjem blitt skapt. Disse museumshjemmene har materialisert seg på en rekke ulike måter, fra innredede hus og stuer i friluftsmuseene, forfatterhjem og levendegjorte «ferieskolehjem» for barn, til tablåer av hjem bak glassplater i montre. I denne sesjonen ønsker vi å invitere til en diskusjon omkring hvordan hjem gjøres – og har blitt gjort – på museum. Representasjonene av hjem som museene skaper er alle resultater av en rekke vurderinger og avveininger, av et samspill mellom ulike fagdisipliner og aktører. De er medier som skal speile fortidens og samtidens samfunn og kultur. Men de har også vært måter å formidle og oppdra et publikum i henhold til bestemte samfunnsbilder og idealer. Å gjøre hjem på museum dreier seg ikke bare om prosessen fram mot en utstilling. Det handler også om hva som oppstår i møtet mellom et museumspublikum og de representasjonene av hjem de blir presentert for. Hvilke ideer og forestillinger om fortiden, samtiden og museet genererer det?

Vi vil gjerne ha en bred tilnærming til temaet, og ønsker forskere både innenfor og utenfor museumsfeltet velkomne med innlegg.

5. The liminal state of home

Foreslått av:
Sara Kohne, Institutt for arkeologi, historie, kulturvitenskap og religion, UiB.
Cristian Stefanescu, a-works / Bergen Arkitekthøyskole.

The notion of where we are, or feel, at home can be seen as one of the most fundamental struggles that we have to negotiate within our lives. While one can ground the notion of home in the idea of a constant relation to a specific place, home can also be seen as a place (or several places) that are in a state of perpetual becoming. The aim of this panel is to circumscribe the liminal territory/state where the notion of home is shaped. We want to explore significant moments of change that reflect on the fluctuation, instability and fragility of home and place by asking questions like: At what point or in which moment does a space (e.g. house) become a place (home)? Or, when does a place (home) lose its meaning to become a space (e.g. house)? In order to outline different meanings, values and consequences that might be connected to these specific junctures, we welcome papers that deal with a variety of examples of how people experience, deal with and/or set to work changes in relation to their personal environment.

Keywords: home, place, change

Papers can be held in English as well as Norwegian, Swedish and Danish.

6. Kulturarv som «hjem» i familie, museum og kulturindustri

Foreslått av:
Stein R. Mathisen, Institutt for reiseliv og nordlige studier, UiT.
Gyrid Øyen, Institutt for reiseliv og nordlige studier, UiT.

I dette panelet ønsker vi å utforske hvilken betydning kulturarv spiller for identitetsprosesser som finner sted i familier, museer og kulturindustri. Innenfor familier blir den materielle og immaterielle kulturarven knyttet til minner og relasjoner på et personlig plan, mens museer ofte forvalter kulturarven i tråd med samfunnsmessige og faglige hensyn. I kulturindustri kommersialiseres uttrykket i møter med gjester, publikum eller ‘de andre’. Kan kulturarven materialiseres som et sted ‘å høre til’, et «hjem», der man vender tilbake til ideer om fortiden eller steder som symboliserer fortiden? Hvilke særpreg får de ulike kontekstene kulturarven opptrer i, hva er eventuelt sammenhengene mellom dem?  Panelet inviterer bidrag som kan øke forståelsen av hvordan kulturarv uttrykkes og endres gjennom tilbakevending og mobilitet.

7. Hjem på hjul. Om å kjøre hjemmefra og hjem og om å være hjemme i bilen

Foreslått av:
Even Smith Wergeland, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Kristina Skåden, uavhengig forsker, Oslo
Marie-Theres Fojuth, Universitetet i Stavanger

Til tross for økt bevissthet for bilenes klimaavtrykk kjører vi stadig mer. Bilen dominerer persontransporten i Norge ved at 75,8 % av all reising skjer i personbil (SSB, Innenlandske transportytelser). Hvorfor står bilen så sterk? Kan en årsak være at bilen framstår som forlengelse av det private hjemmet i en stadig mer mobil verden?

I denne sesjonen ønsker vi å diskutere bilens og bilveiens mangfoldige rolle innenfor en kulturhistorie om hjemmet. Relevante foredrag kan f.eks. handle

  • om å kjøre som en del av hverdagen: Bilen som forbindelse mellom hjem og jobb
  • om å være hjemme(fra): Bobiler og bilturisme
  • om å arbeide og bo på veien: Lastebilen som arbeidsplass og hjem
  • om å planlegge veier hjem: Veibygging og arealplanlegging
  • om å føle tilhørighet: Bilveier som skaper hjembyer, regioner og landskap
  • om å være underveis: Å føle seg hjemme i mobiliteten

 

Send in abstract her:

https://skjemaker.app.uib.no/view.php?id=7078238

Påmelding

Påmelding er åpen, med siste frist 30 juni. Meld deg på her: https://skjemaker.app.uib.no/view.php?id=7079781

Arrangør

Institutt for arkeologi, historie, kulturvitenskap og religion ved universitetet i Bergen og Forening for kulturforskning.

Arrangementskomité:

Tone Hellesund

Tove Fjell

Hans-Jakob Ågotnes

Anna Marlene Karlsson