Hjem
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
Antikkens historie

Tilbyr antikkemne i Aten for fjerde gang

Til våren tilbys emnet "Det antikke Hellas' historie" på nytt. Emnet har tidligere vært en flott og lærerik opplevelse for både lærere og studenter. – Og for hvert nytt semester utvikler vi emnet videre, sier emneansvarlig Ingvar Mæhle.

Vasemaleri som viser scene fra historien om Akilles
De greste heltene ved Troja stemmer over hvem som er den beste av dem og derfor fortjener å overta Akilles' rustning etter hans død. British Museum.
Foto/ill.:
Ingrav B. Mæhle

– Undervisningen vil starte digitalt på Mitt UiB i midten av januar for å støtte lesningen av pensum, som forutsettes gjennomgått før selve oppholdet, fortsetter Mæhle. - Når vi er i Aten, vil vi skifte mellom seminarundervisning, feltundervisning og studentinnlegg ved monumenter.

Hvorfor er Hellas så interessant?

– Ikke bare én, men to av Europas tidligste sivilisasjoner oppsto i Hellas, forteller Mæhle.

– Den første var palasskulturene i bronsealderen (ca. 2000-1200 før vår tidsregning) som gikk under i jordskjelv, tørke og invasjoner. Denne sivilisasjonen overlevde kun i form av ruiner og legender frem til moderne forskning gjenoppdaget den på 1800-tallet. Deretter kom bystatskulturene som fra ca. 800 før vår tidsregning spredte seg fra det som i dag er nasjonalstaten Hellas rundt hele Middelhavet og Svartehavet i omlag 1500 små og mellomstore selvstendige politiske enheter. Denne kulturen ble aldri glemt, og satte sitt preg på både romernes imperium og tiden etter Romerrikets fall, like frem til i dag. Denne kulturen skal vi bli kjent med gjennom et nærstudium av Athen, hvor vi skal bo i to uker på Det norske institutt i Aten. 

– Grekerne oppfant blant annet demokrati, oligarki, teater, filosofi og vitenskap, og skolebarn lærer fortsatt om den pytagoreiske læresetning. Grekerne var imidlertid også ledende innen slavehold, kvinneundertrykking, massakrering av beseirede fiender og inndeling av mennesker i kategorier av «verdi». Universelle menneskerettigheter hørte opplysningstiden til, 2 millennier senere. Vi skal fokusere også på skyggesiden av den «antikke arv», avslutter Mæhle.

Hva kreves av HIS131-studentene?

Emnet krever ingen formelle forkunnskaper, men studentene må ha et engelsknivå som gjør dem i stand til å lese og forstå det engelskspråklige pensum i emnet. Annen faglig bakgrunn har ingen betydning. - Forberedelse og arbeid betyr alt, sier Ingvar Mæhle.

Emnet er gratis, men du må betale reise til og opphold i Aten selv. Det norske institutt i Aten hjelper imidlertid studentene med  rimelig innkvartering. Adgang til museer og arkeologiske områder er stort sett gratis med studentbevis og nesten alltid i følge med lærer. Det er enkelt å spise rimelig og sunt i Aten.

Dersom du ønsker å ta dette emnet, bør du sette deg inn i informasjon om opplegget, og gjerne snakke med studieveileder eller emneansvarlig om det, før du melder deg på. Men vær gjerne rask - emnet har kun 18 plasser!

Hvem kan søke opptak?

Alle studenter ved UiB kan søke om opptak ved å undervisningsmelde seg til emnet på StudentWeb innen 10. januar. Studenter fra andre universiteter og høyskoler er også hjertelig velkomne, og vi har hatt antikkinteresserte fra hele Norge med på emnet tidligere. Studenter som ikke har en ordinær studierett ved UIB, må søke hospitanstatus innen 1. desember.