Ekspertkunnskap og hverdagskunnskap
Målet for forskergruppen er å utforske ekspertkunnskap versus hverdagskunnskaper, og interaksjonen og maktkampen mellom dem.
Hovedinnhold
Kunnskap og sannheter om verden blir produsert og forhandlet om på ulike arenaer, mellom ulike aktører og innenfor ulike institusjoner.
Målet for forskergruppen er å utforske ekspertkunnskap versus hverdagskunnskaper, og interaksjonen og maktkampen mellom dem: Hvordan er hverdagskunnskap influert av ulike typer ekspertkunnskap, og hvor, når og hvorfor får noen typer kunnskap mer makt enn andre typer kunnskap? Noen arenaer som er særlig nærliggende for oss er sammenhengen mellom ekspertkunnskap og hverdagskunnskap på feltene religion, helse, utdanning og seksualitet.
Teoretisk orienterer forskergruppen seg bl.a. mot kunnskapens kulturhistorie (e.g. L. Daston), kulturvitenskapelige studier av det vanlige og hverdagslige (e.g. Ehn & Løfgren) og studier av makt/viten i tradisjonen etter Michel Foucault. Alle disse tradisjonene har til felles at de privilegerer det vanlige, enten det er snakk om “ordinary science” eller “hverdagsliv”. Vi knytter oss også opp den mikrohistoriske tradisjonen, og tror at detaljerte undersøkelser av individuelle caser er viktig for å oppnå grundig forståelse.
Program våren 2024
Sted: Hjørnerommet, Øisteinsgt 1, 2. etg | Kontaktperson: Tone Hellesund
Torsdag 11.1 UTSATT | Camilla Maartmann og Runar Jordåen: Skeive historier fra norske fangeleirer under 2.verdenskrig |
Torsdag 8.2 | Pelle Valentin Olsen: Nocturnal Baghdad: Leisure, Nightlife, and Popular Entertainment in Twentieth Century Iraq |
Torsdag 7.3 kl. 14.15-16 | Lesegruppe: Følelseshistorie |
Torsdag 21.3 kl. 14.15-16 | Tonje Skjoldhammer legger frem tekst om petronelle Nilsen (1797-1886) Gry Bang Andersen presenterer prosjektet Skeivhet til sjøs |
Torsdag 9.5 kl. 14.15-16 | Helene Nilsen presenterer prosjektet Den skeive bevegelsens historie |
Deltakelse i prosjekter
- QUEERDOM (Universitetet i Bergen)
QUEERDOM vil undersøke hvordan skeivhet ble forstått og praktisert i perioden 1842–1972, av kvinner og menn, i bygder og byer, i nord og i sør, blant etnifiserte minoriteter så vel som blant den norske majoritet, blant arbeiderklasse og bønder så vel som blant middel- og overklasse.
- Historicizing Intelligence (Universitetet i Oslo)
Formålet med prosjektet er å studere den historiske utviklingen av intelligenstester, IQ-skalaer og intelligenskonsepter som slike tester er basert på, og har vært med på å produsere.
- Biomedicalization from the Inside Out (Universitetet i Oslo)
Prosjektet sporer historien til fire sammenhengende historier om sykdom og makt i verden i dag.